Film og filmfestivaler du kan oppleve digitalt

Med de nye restriksjonene for å unngå spredning av koronasmitte er norske festivaler i sjokk – men noen er åpenbart i stand til å snu seg raskere enn andre. Og hva er mer naturlig enn at ungdom går foran med nyskapende løsninger?

Amandusfestivalen blir digital!

Først og fremst heier vi på Amandusfestivalen, den nordiske festivalen for unge filmskapere, som igår kunngjorde at de vil avholde årets festival digitalt. De skriver på nettsidene sine:

– Etter den siste utviklingen av korona-situasjonen, og de nye retningslinjene fra Folkehelseinstituttet, ser vi oss nødt til å gjøre endringer på hvordan festivalen gjennomføres. Det vil i år bety at festivalen ikke vil gjennomføres i tradisjonell forstand, som en fysisk filmfestival plassert på Lillehammer 1. – 4. april. I stedet kaster vi oss rundt og griper muligheten til å prøve ut noe helt nytt. Vi vil lage en digital versjon av festivalen, der du skal kunne få oppleve deler av festivalen gjennom strømming på nett. I stedet for at du reiser til Amandusfestivalen, kommer festivalen hjem til deg!

Festivalsjef Eivind M. Nordengen er optimistisk.

– Dette er selvsagt ikke den mest ideelle løsningen, men vi må følge de rådene som kommer fra helsemyndighetene for å bidra til størst mulig sikkerhet. Vi håper likevel å kunne skape litt festivalstemning til tross for den usikre situasjonen, sier Nordengen.

Ikke bare jobber festivalen for å kunne vise konkurransefilmene på nett, de vil også gjøre en alternativ vri på prisutdelingen, samt forsøke å gjennomføre andre faglige programposter digitalt, som samtaler og debatter.

Detaljene er ennå ikke klare, men det her kan mye spennende skje, så Periskop har tenkt å følge med!

Barnefilmfestivalen utsetter

Blant de mange øvrige festivalene som istedet velger utsetter arrangementene sine, er Barnefilmfestivalen i Kristiansand. Etter planen skulle den ha vært arrangert 21.-26. april, men nå har festivalledelsen, i samråd med styret, besluttet å utsette alle arrangementer til høsten. Dette melder daglig leder Stina Ask Mikkelsen. Beslutningen er basert på råd og anbefalinger fra lokale og sentrale helsemyndigheter.

– Det er ikke med lett hjerte vi gjør dette, men vi tror det er en riktig beslutning i nåværende situasjon. Nå skal vi samle alle gode krefter for å skape en fantastisk filmfestival til høsten, til glede for både publikum og filmbransje, sier Ask Mikkelsen.

Barnefilmfestivalen er et stort publikumsarrangement for barnefamilier, skoler, norsk og internasjonal filmbransje, med nærmere 15.000 registrerte billetter i løpet av festivaluken. De har ennå ikke landet på nytt tidspunkt.

Kortreist film – låne eller leie?

Hvis denne avlysningen etterlater deg i et tomrom, anbefaler vi å sjekke ut Filmbib, bibliotekenes filmtjeneste som gratis tilgjengelig for alle med norsk lånekort. Her vises både korte og lange filmer, og utvalget er imponerende, ikke minst innen kortfilm og dokumentar.

Blant annet kan vi anbefale animasjonsfilmen Snill (2006), regissert av Astrid Aakra og basert på boken ved samme navn av Gro Dahle og Svein Nyhus. Vi møter jenta Lussi som er så snill og stille at hun blir usynlig og forsvinner i veggen – men som til slutt bryter seg ut med et brak, og åpner opp for andre forsiktige jenter og kvinner. En annen perle er dokumentarfilmen Light Fly, Fly High (2013), regissert av Beathe Hofseth og Susann Østigaard, om en ung kasteløs kvinne i India som vil skape seg et bedre liv ved å bli profesjonell bokser.

En annen strømmemulighet er Nettkino, strømmetjenesten for kortreist film – det vil si norske og nordiske filmer. De nyeste koster litt mer å leie, de eldre litt mindre, og vekten ligger på kvalitetsfilm. Her vises blant annet ungdomsfilmen Psychobitch, som Periskop anmeldte ifjor, og Astrup – Flammen over Jølster, den biografiske filmen om maleren Nikolai Astrup, som i høst gjorde lykke på norske kinoer. Kan vi håpe på et bredere utvalg av aktuelle filmer, nå som de nyeste premierefilmene ikke lenger kan ses på kino?

Filmklubb tenker nytt

Andre som tenker nytt er en filmklubb i Larvik kalt Matinéklubben, som i anledning korona-pandemien lanserer avleggeren Matinéklubbens Hjemmekino. Istedenfor for å se film sammen rent fysisk, lanserer de konseptet «alle ser film samtidig»:

– Ekspertene sier vi bør holde oss hjemme i den grad vi kan. Men hva skal vi bruke tiden til? Nød lærer naken kvinne å spinne, sies det. Og vi føler oss minst halvnakne uten filmklubben vår. Vi velger derfor å bytte ut kino med det nest beste: hjemmekino. Og for å bøte på det sosiale behovet vårt, så foreslår vi å se film hver for oss – men sammen. Og så tar vi diskusjonen om hva vi har sett i kommentarfeltet etter filmen. Sammen med noen av våre kjæreste filmvenner deler vi de beste og mest interessante filmene du kanskje ikke har sett, som vi vet man kan finne på filmtjenestene på nett.

Hver kveld kl 20 inviterer Matinéklubben gamle og nye medlemmer til å trykke play på en forhåndsannonsert film, som er tilgjengelig på vanlige strømmetjenester. De publiserer også innledninger av ulike filmskribenter, og inviterer til diskusjon i kommentarfeltet på Facebook etterpå. Her er det bare å bli med!

Les om kveldens Netflix-film etter anbefalingene.

Lars Ole Kristiansen anbefaler japansk animasjon

Ikveld fredag 13. mars har Matinéklubbens hjemmekino valgt ut animasjonsfilmen Dagen igår / Only Yesterday (1991) av Isao Takahata, en oppvekstskildring som tidligere har gått på norske kinoer. Den er tilgjengelig på Netflix. Vi har fått lov til å publisere kveldens forord, som er skrevet av Periskops egen filmanmelder Lars Ole Kristiansen:

– Alle som har opplevd å være yngstemann i en søskenflokk vil nikke gjenkjennende til de mange situasjonene fra barndomshjemmet i Isao Takahatas mesterverk Only Yesterday. Hovedpersonen Taekos følelse av å bli urettferdig behandlet av dem som står henne nærmest og virkelig burde forstå, skildres som noe smertende, nesten svikefullt overfor barnet som sliter med å finne sin plass og føle seg verdifull, skriver Kristiansen.

Filmen foregår i 1982 og handler om 27 år gamle Taeko som skal flytte ut på landet. På toget drømmer hun om barndommen sin i 1966 og samtiden blander seg med fortiden. Hun tenker på skolen, familiekrangler, barndomskjærlighet og matematikkproblemer. Lars-Ole Kristiansen oppsummerer handlingen slik:

– Samtidig er det ingen som ønsker å påføre andre i familien smerte. På en usentimental måte tematiserer Takahata hvordan barn blir kjent med livets realiteter, og skildrer et slags syndefall som inntreffer i alles liv – en fase som bygger bro over til tilværelsen som ansvarlig voksen. Only Yesterday er en dypt rørende oppvekstskildring, og et portrett av en japansk familie som kan måle seg med Yasujirô Ozus mesterverker.