– Ikke alle vil finne sine hjertesaker nevnt i ny overordnet del

Den overordnede delen av læreplanen omtales av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i en pressemelding som «skolens nye grunnlov», og er et verdidokument som skal gjelde grunnskolen og videregående opplæring.

Et forslag til ny tekst ble lagt frem fra Kunnskapsdepartementet (KD) i vår, og departementet mottok omtrent 350 høringsuttalelser fra engasjerte organisasjoner og personer. Den 1. september ble den endelige versjonen vedtatt av Regjeringen.

– Vi mottok blant annet flere innspill om at det praktiske og estetiske burde komme tydelig frem, og dette er nå forsterket i det fastsatte dokumentet. Det betyr ikke at alle vil finne sine hjertesaker nevnt i overordnet del. Noen av dem hører hjemme i læreplaner for fag, og noe må overlates til skolene og lærernes profesjonsfaglige skjønn, sier avdelingsdirektør Borghild Lindhjem-Godal i Kunnskapsdepartementet.

Lindhjem-Godal understreker at den overordnede læreplandelen ikke tar for seg satsning på de ulike fagene, heller ikke de praktiske og estetiske.

– Dette er et dokument som utdyper hele grunnopplæringens bredde og mandat, danning og utdanning. Denne delen skal ligge til grunn for skolens virksomhet og gi føringer inn i fagfornyelsen, sier hun.

Mangler visuell kompetanse som grunnleggende ferdighet

Mange i kulturfeltet er likevel ikke fornøyd med det endelige resultatet. Mye er endret siden forrige versjon, som er fra 1993.

– For oss som var med på nittitallet og fulgte det flotte stykket arbeidet som ble gjort med læreplanen den gang, er dette ganske beskjemmende, sier Lennart Johansson, daglig leder i interesseorganisasjonen Kunst og design i skolen.

I læreplandokumentet er et underkapittel viet fem grunnleggende ferdigheter elevene skal utvikle i løpet av skolegangen: Lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter skal ifølge planen utgjøre en del av opplæringen på tvers av fagene.

Ifølge Johansson er visuell kompetanse, og spesielt tegning, en egenskap som burde vært nevnt som en av disse grunnleggende ferdighetene. Det understreket også Kunst og design i skolen i sin uttalelse da forslaget til læreplanen ble lagt ut for høring i vår, uten at det har blitt tatt til følge i den ferdige versjonen.

– Visuelle representasjoner, og tegning som instrument for å kunne vise frem noe som ikke finnes, er viktig å kunne. Du kan aldri fullstendig forklare hvordan noe skal se ut og skape et bilde av det uten å beherske dette. Tegning kan aldri erstattes med ord, sier han.

Sammenligner med EU-retningslinjer

Forbundsleder i Musikernes Fellesorganisasjon, Hans Ole Rian, trekker fram at EU har utarbeidet et sett med «grunnleggende ferdigheter for livslang læring», der de anbefaler medlemssland å legge vekt på disse ferdighetene i hele opplæringssystemet. Her inngår kulturell bevissthet og uttrykksevne – en form for estetisk kompetanse.

– Jeg savner et større og bedre fokus på de praktiske og estetiske fagene. De bør tas på alvor som egne, viktige fag i seg selv, som en del av elevenes dannelse og utvikling. Kulturfag burde vært nevnt konkret, og gjerne også musikk spesielt, sier han.

– Mange ser ut til å glemme at musikk som uttrykksform er veldig grunnleggende i de fleste menneskers liv. Det er et eget språk, noe av det første vi møter og det siste som forlater oss. Musikk som uttrykk er noe vi for all del ikke må miste i skoleverket. Det er vi til en viss grad på vei til å gjøre med regimet vi har nå, og jeg mener en overordnet læreplandel burde ha tatt tak i dét, sier Rian.

KD: – Må leses i sammenheng med annet regelverk

Ifølge avdelingsdirektør Borghild Lindhjem-Godal i Kunnskapsdepartementet er årsaken til at litteratur, visuell kompetanse og musikk ikke er nevnt spesifikt, er at dette er elementer som hører hjemme i de enkelte faglæreplanene.

– Den overordnede delen anerkjenner verdien av at elevene møter et variert spekter av kulturruttrykk i opplæringen, men omtaler ingen kunst- og kulturuttrykk spesielt. Disse konkrete feltene er eksempler på faglig innhold som vil være relevant for læreplaner for fagene, sier hun.

Den overordnede delen av læreplanen er bygget på og skal utdype formålsparagrafen i opplæringsloven, og beskriver verdiene opplæringen i grunn- og videregående skole skal bygges på. De ulike fagene har altså egne læreplaner, som også skal revideres. Den overordnede delen som nå er vedtatt, vil først tre i kraft i forbindelse med den såkalte fagfornyelsen.

– Overordnet del må leses i lys av annet regelverk, sier Lindhjem-Godal, og påpeker at dette også gjelder bestemmelsene om skolebibliotek, som Norsk barnebokinstitutts Kristin Ørjasæter mener burde omstruktureres.

– Elevenes rett til tilgang på skolebibliotek reguleres både i opplæringsloven og i forskrift til loven. I utformingen av den overordnede delen av læreplanen har det derfor ikke vært aktuelt å inkludere dette. Det er mye annet viktig i skolen som heller ikke er nevnt, nettopp fordi det reguleres andre steder, sier Lindhjem-Godal.

Mener det endelige resultatet ble bedre enn utkastet

Kristin Ørjasæter påpeker samtidig at det er mye positivt ved den nye overordnede delen av læreplanen, og at det har blitt gjort endringer fra forslaget som ble lagt ut for høring.

– Kunst er inkludert mye bedre i den ferdige versjonen, og det er jeg veldig glad for. Sansning og estetiske uttrykksformer er skrevet veldig tydelig inn, og det er fastslått at elevene dannes gjennom fysisk og estetisk utfoldelse, sier hun.

– I tillegg er medvirkningsidealet, som er fremtredende i dagens kunstformidling, noe som kommer tydelig frem i læreplanen. Medvirkning er noe vi er opptatt av spesielt når det gjelder kunstformidling til barn, og jeg synes det er interessant at denne måten å tenke kunst på er tatt til følge.

Selv om litteratur ikke er spesifikt nevnt i den overordnede delen av planen, ser ikke Ørjasæter grunn til å fortvile over dét.

– Jeg betrakter litteratur som kunst, så ettersom kunst er tydeligere nevnt, mener jeg litteraturen bør ha sin plass der, blant alle de andre kunstuttrykkene.