Flere inn i kampen om hovedstadsbarna

I forrige uke ble det klart at Oslo får en prosjektscene rettet mot barn og unge.

Med Tigerstadsteatret vil dramatiker Toril Solvang, produsent Wenche Viktorsdatter Paulsen og regissør Hilde Brinchmann tilby barn og ungdom i Oslo et teater som henvender seg direkte til dem.

– Det har vært et tydelig tomrom i Oslo. Barn og ungdom i hovedstaden mangler et godt alternativ når det kommer til teater, sier Brinchmann.

Inn på Oslo Nye

De tre har inngått samarbeid med Oslo Nye Teater om å starte opp Tigerstadsteatret, som blant annet innebærer at de får tilgang til scener og utstyr, og de skal selv fungere som kunstneriske ledere for prosjektet.

Hilde Brinchmann tror ikke at beslutningen om tre kunstneriske ledere vil bli et problem, men at kombinasjonen dramatiker, regi- og produsentbakgrunn tvert imot vil være en styrke.

– Vi tror på verdien av samarbeid, og på det å kunne lene seg på hverandre og inspirere hverandre i et kollektiv, sier Brinchmann.

Hun sier også at de tre er forskjellige i smak, stil og kompetanse. Beslutningen er også delvis et resultat av at de har ulike oppdrag på hver sin kant i årene fremover, og må bytte på å ha ledertrøya.

Ser til Sverige

Saken ble først omtalt i Dagsavisen på torsdag i forrige uke.

Alle de tre er utdannet ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Ifølge initiativtagerne har målgrupperettet teater en svakere posisjon i Norge enn i Sverige. I vårt naboland har samtlige av de største institusjonsteatrene egne scener for barn og ungdom, med egne og uavhengige kunstneriske ledere.

– Denne etablerte strukturen i Sverige gjør selvsagt noe med kvaliteten på det som produseres, sier Hilde Brinchmann, som tidligere i år Heddaprisen for årets beste barne- og ungdomsforestilling med sin interaktive versjon av Trollmannen fra Oz på Brageteatret.

Hun forklarer at den største strukturelle forskjellen mellom Norge og Sverige ligger i den pedagogiske tradisjonen.

– I Norge er pedagogikk og kunst ofte atskilt i det profesjonelle fagfeltet. Men det som er viktig for oss i Tigerstadsteatret, er at man kan se på pedagogiske verktøy som midler til å oppnå et kunstnerisk mål. De gjør at man kan komme nærmere barna og ungdommene.

Både Solvang, Brinchmann og Viktorsdatter Paulsen har hatt et større prosjekt under sin utdannelse initiert av Suzanne Osten, grunnlegger av teaterinstitusjonen Unga Klara, æresdoktor og nåværende professor i regi ved Stockholms dramatiska högskola.

– Prosjektet ble bare kalt «barndomsprosjektet», forteller Brinchmann.

– Essensen gikk ut på å lære seg å jobbe målgrupperettet med barn, både med et ytre fokus gjennom psykologi og forskning, og med en «indre tilnærming», altså via barnet i en selv.

Vil ha mer målgruppefokus

Nylig besluttet Kulturrådet å fase ut to ordninger rettet mot barn og unge, henholdsvis Kunstløftet og Prosjektstøtteordningen for barne- og ungdomskultur. Rådsleder Yngve Slettholm sa tidligere i år til Periskop at han var redd støtteordningene kunne bli en sovepute, og at det derfor er bedre å legge «kunst for barn og unge skal komme inn under de relevante fagutvalgene for de enkelte kunstformene, istedenfor å bli behandlet som et eget felt».

Tigerstadsteatret etterlyser på sin side et tydeligere alders- og målgruppefokus.

– For å kunne kommunisere kunstnerisk med barn, må man vite noe om hva og hvordan de tenker, sier Brinchmann, og forteller videre at de vil satse på et stedspesifikt fokus med et ønske om å kunne tilby skreddersydde prosjekter til barn i hele byen.

– Det overordnede målet er at Tigerstadsteatret skal bli et teater som angår barn, hvor barn ønsker å være.

Flere om teaterbeinet

Tidligere i høst offentliggjorde Norsk Scenekunstbruk konsept Kloden, et kommunalt støttet forprosjekt for utvikling av et scenehus i Oslo der barn og unge skal være kjernepublikum.

Brinchmann sier at de ikke kjente til Kloden-prosjektet da de satte i gang sitt prosjekt.

– Kloden kom i avisa samme uka som vi hadde starta dialog med Oslo Nye. Det er jo ofte sånn det skjer, at det plutselig kommer bevegelse i en kollektiv bevissthet. Først og fremst springer jo begge initiativene ut av et reelt behov i Oslo, som nå flere aktører ser og tar på alvor.

– Men ingen av dere har foreløpig tatt kontakt med hverandre?

– Nei. Vi er veldig nystartede og begynner prosessen med å finne ut hvordan vi skal jobbe nå. Forhåpentligvis får vi mulighet til å snakke med mange interessante samarbeidspartnere framover.

Tigerstadsteatret er foreløpig uten finansiering, heller ikke til første produksjon, hvor premieredatoen er satt til våren 2017 etter avtale med Oslo Nye.

– Vi er en prosjektteatergruppe som trenger ekstern støtte og skal i gang med prosjektsøknadsprosessen nå. Ressurser kommer i mange former, sier Brinchmann.

– Vi håper og tror at vi har mulighet til å få økonomisk støtte fra mange hold. Nå må politikerne benytte sjansen til å vise at de mener alvor med å ville gi teater til flere barn og unge i Oslo.