Flinkisfestival og storkapital

«22 år etter lyser OL-ilden igjen over Lillehammer – magien tilbake», står det på forsiden av lokalavisen Gudbrandsdølen Dagningen. Og det er ingen tvil om at noe foregår i Lillehammer. Byen er pyntet med lyssatte is-skulpturer, det vandrer frivillige omkring i knallgrønne bukser, langs gågata er det boder, stands og søndagsåpne butikker. Byen har fått besøk av 1.100 unge utøvere og 3.000 frivillige, i tillegg til media og publikum. Det merkes i Lillehammer at OL-sirkuset har inntatt byen.

Lillehammer OL 2016 framstår som et lokalt arrangement, samtidig som det åpenbart er internasjonalt av natur, med deltakere fra mer enn 70 land og engelsk som lingua franca. Et eksempel er den daglige direktesendte nett-tv-sendingen i Sjogg Park, festivalens knutepunkt i byen, som gjennomføres av studenter fra Høyskolen i Lillehammer på engelsk. Dette understreker det internasjonale aspektet, mens navnet på festivalen knyttes til det lokale. «Sjogg» betyr snø på noen gudbrandsdalsdialekter.

Populære gratiskonserter

Det er mye ved Sjoggfest som er imponerende. Med unntak av åpningsseremonien er hele programmet gratis. Arrangørene gjør alt riktig i sosiale medier, med aktive Facebook-sider, godt og oppdatert innhold på Snapchat og en praktisk app som gjetter hva jeg trenger før jeg skjønner det selv (Når jeg leter etter et spillested foreslår den å åpne adressen i Google maps, og viser veien.) Arrangementet fremstår som åpent, tilgjengelig og inkluderende.

Sjoggfests store trekkplaster er den glimrende konsertrekken. Her viser festivalen at de ønsker å treffe bredt, og det siktes mot flere ungdomsmålgrupper, noe samarbeidet med NRK mp3 og NRK P3s Urørt eksemplifiserer. Begge kanalene henvender seg til unge lyttere, men målgruppene er ulike. Mens P3, og særlig Urørtkonseptet, fokuserer på ny norsk musikk og henvender seg til musikkinteresserte, kanskje litt eldre lyttere, sikter NRK mp3 på et yngre publikum med hits innen R&B, pop og elektronika. Konsertprogrammet reflekterer også denne bredden – Sjoggfest henvender seg til alle.

På plakaten står både store stjerner som Todd Terje – en norsk artist med et stort internasjonalt publikum som sjelden opptrer live på hjemmebane – indiepopfavorittene i Highasakite, og nykommere som Izabell og Miss Tati. Programmet har en ung profil med aktuelle artister, en god kvinneandel, og har til og med unngått å være Blenda-hvitt.

Har grep om publikum

Kvelden jeg besøkte festivalen var det Matoma som hadde størst appell. Den unge DJ-en spilte på den største scenen Bruket, et omgjort industri- og museumslokale, innviet som konsertarena på Sjoggfests åpningskveld. Matoma starter presis og uten oppvarming, men bruker ikke lang tid på å gire opp publikum. Han har ungdommene med seg fra første sekund.

Fra Bruket bærer det videre til Tyrili klatresenter hvor popbandet Kid Astray spiller for et litt eldre og mer pop/rock-orientert publikum. Om lag 50-60 personer har møtt opp til det som viser seg å være en spesiell, improvisert konsertscene, der selvlysende klatrehåndtak i tak og på vegger skaper en nesten utenomjordisk atmosfære. På tross av det stemningsfulle rommet, har Kid Astray en litt større oppgave med å løfte taket enn Matoma, og først etter en liten håndfull låter har de publikum helt med seg.

Sjoggfest når bredt

Kvelden blir avsluttet på den lille caféscenen Stiften i Kulturhuset Banken, der Stavanger-rapperen Izabell spiller for et lite men dedikert publikum. Jeg mistenker at mange av publikummerne ikke er sportsinteresserte OL-gjester, men høyskolestudenter eller lokal hipsterungdom. Det var nemlig ikke én grønn frivilligdrakt å se i lokalet. Akkompagnert av trommis og DJ, leverer Izabell et solid sett med låter. Hun har en spesiell tilbakelent og autoritær energi som umiddelbart gir henne overtaket i rommet. Når hun ikke får respons på den obligatoriske «trekk gjerne framover»-forespørselen, går hun simpelthen selv ut til publikum og rapper direkte til folk. Den samme tilbakelente autoriteten har hun i selve rappingen også, som gir henne en særegen flow. Publikum er helt med på notene.

I tillegg til de tre konsertene jeg rakk innom, spilte også pop-talentet Julie Bergan denne kvelden. Til sammen viser de fire kveldskonsertene bredden og kvaliteten i programmet – fra en populær crowdpleaser som Matoma til en hardtarbeidende ny rapper som Izabell. Sjoggfest har tatt både popularitet, folkelighet, kvalitet og nyskaping med i beregningen når de har satt sammen programmet. Siste oppdatering fra festivalen er at de organiserer ekstrakonserter med de to største navnene, Lars Vaular og Highasakite, fordi de merket stor pågang. Og fortsatt er det helt gratis. Imponerende!

Kulturprogram for alle

I tillegg til store gratiskonserter består Sjoggfest av et mylder av gode og riktige tiltak for ungdommene, med Learn & Share, Skole-OL 2016, Hello World, Skoleprisen, Torch Tour og samarbeid med lokale skoler og UKM (Ungdommens Kulturmønstring). Rikskonsertene arrangerer også Drømmedag-prosjektet der 3.000 skoleungdommer fra hele Oppland deltok på både idretts- og kulturarrangementer gjennom Den kulturelle skolesekken.

Den største festivalskuffelsen opplevde jeg i Håkons Hall. I programmet stod det «Sjogg’s Market, stort innendørs og utendørs marked». Jeg leste ikke videre i beskrivelsen, og så for meg et skikkelig gudbrandsdølsk «mart’n». Dette viste seg derimot å være stedet hvor alle de olympiske partnerne skulle vise seg fram – en slags messe – hvor Coca-Cola, Samsung, Visa, Bilia, Helly Hansen, Posten Bring, Scandic, Statens Vegvesen, Telenor og Totens Sparebank hadde stands. Jeg fikk ladet mobilen, og barn og voksne fikk prøve forskjellige nye produkter, men arrangementet var åpenbart laget av økonomisk nødvendighet, heller enn av kulturell verdi. Arrangementet burde nok ikke ha stå på programmet som en kulturopplevelse.

Spons og OL-ideologi

Sponsorene preger både området på Stampesletta og Lillehammer sentrum. Det er forståelig – noen må jo betale for festen, som altså er gratis for publikum. Sponsing av musikk og kultur er ikke i seg selv noe galt – tvert i mot tenker jeg at hvis det gjøres riktig kan det være en gangbar ordning for å sikre inntekter til utøvende kunstnere. Men det må gjøres på en måte hvor sponsorenes påvirkning på forholdet mellom publikum og det musikalske innholdet er synlig, og ikke skjules.

I tillegg til sponsorene og reklamen preger også OL og IOCs egen ideologi Sjoggfest. Formålet for Ungdoms-OL er å inspirere ungdom til å leve etter de olympiske verdiene, og med kulturdelen av Sjoggfest gir de muligheten for deltakelse også for dem som ikke driver med sport. Men det er ikke idrettens klassiske slagord «en sunn sjel i et sunt legeme» som fremmes. Slagordet for OL i 2016 er det noe mer luftige og kanskje litt selvhjelps-aktige «Go beyond. Create Tomorrow», som også er tittelen på den offisielle OL-låten som fremføres av artistene Mo og Sirius.  Kunst til barn og unge blir ofte brukt som pynt eller alibi for å fremme andre arrangementer, og det er noe av det samme som foregår her. Både unge UKM-deltakere, elever og etablerte artister står foran «Go Beyond. Create Tomorrow»-bannerne når de opptrer.

Sjoggfest oppleves som veldig flinkt og riktig – fra miljøengasjement og kulturinitiativ til bredden i programmering og gratisprinsippet. I tillegg kommer den gode gjennomføringen. Mens Sjoggfest som helhet drukner litt i sponsorer og OL-ånd, makter de enkelte musikkopplevelsene å stå på egne ben, og hjelper publikum til å se forbi prangende sponsorboder og det luftige slagordet.