Foreldre ingen adgang

– Det snakkes mye om barn, og mye til barn. Vi ville lytte til barna. Vi har fra dag én lyttet til de som skal bruke biblioteket, forteller biblioteksjef i Deichman, Kristin Danielsen.

Biblioteket gir de unge et unikt tilbud. En stor scene skal huse konserter, forfatterbesøk, danseforestillinger og andre arrangementer, og et eget kjøkken er bygget inn i en stor, rosa Volvo. Det er bygget datarom, lekserom, en 3D-printer og mange myke putekroker der barna kan ha rolige lesestunder sammen eller alene. Dessuten skal alle arrangementer være gratis.

Faller mellom to stoler

De eldste barna er et satsingsområde for Deichman, og en gruppe som har vist seg å være vanskelig å nå gjennom tradisjonell biblioteksdrift.

– Vi har et spesielt ansvar for barn og unge, denne målgruppa er et satsningsområde for oss. Bakgrunnen for prosjektet er at vi la merke til at det var et «gap in the market» mellom de yngste barna og de unge voksne, forteller hun.

Fram til barna begynner i 5. klasse er mye av fritiden ivaretatt gjennom barnehagen og Aktivitetsskolen, som organiserer kulturopplevelser for barna. Som tiåringer blir barna i større grad overlatt til seg selv. Ettersom denne gruppa er vanskeligere å nå enn de yngre barna, er det viktig å skreddersy et tilbud spesielt tilpasset denne aldersgruppen.

– Når man begynner i 5. klasse er man ferdig med AKS, og mange har plutselig mye fritid etter skolen. Fra man er rundt 12 år ser man dessuten at noe av lesegleden mange barn har, synker, forklarer hun.

Danielsen mener at det dessuten er ekstra viktig å legge til rette for at barna kan utvikle seg, reflektere og tilegne seg kunnskap og ferdigheter i denne perioden.

– Det er også i denne alderen at mange for alvor begynner å tenke over hvem de er og finner sin identitet.

Fristed

Det at de voksne nektes adgang til biblioteket viser til en tro på barnas egen kompetanse i denne prosessen.

– Jeg har tro på at barn har mer for seg enn man har likt å tro. Vi viser at vi tar unge på alvor. Jeg tror det er bra å vise at vi anerkjenner unges egne vurderinger og refleksjoner, sier Rina Mariann Hansen, Kulturbyråd i Oslo.

Kristin Danielsen tror det er viktig at barna kan utfolde seg fritt fra de voksnes blikk.

– Biblo Tøyen er et fristed fra den formelle voksenrollen. Med en gang en lærer, foreldre eller en trener er til stede, blir det formelt. At voksne ikke har adgang til biblioteket fritar barna fra å hele tiden søke respons fra de voksne. At dette skjer akkurat i den alderen der mange for alvor blir opptatt man å finne ut hvem de er og hva de skal bli, er viktig, slår Danielsen fast.

Hun tror at det at barna har et eget fellesskap, som de voksne ikke er en del av, er et godt miljø i en alder der barna begynner å reflektere over, prøve seg frem og definere sin egen identitet.

– Det blir et fellesskap, barna blir en egen gjeng. Det kan være viktig å ha et slikt fellesskap når en skal bygge en egen identitet, sier hun.

En gutt som går på Sagene skole, er enig.

– Egentlig synes jeg det er ganske bra at voksne ikke får komme inn. Man kjenner seg mer igjen, på en måte, når det bare er andre barn her. Det er mer fri, liksom, til å gjøre hva jeg vil, forklarer han.

Trygghet

Men det voksne personalet skal ikke bare legge til rette for barnas egenutfoldelse. De er også til stede som ressurser og trygge voksenpersoner. Dette er noe som barna selv har vært opptatt av i planleggingsprosessen.

– Vi har hele veien spurt de unge hvordan de kunne tenke seg at et slikt sted skulle være. Og mange var faktisk veldig opptatt av de ønsket seg et trygt rom, der trygge voksne var tilgjengelige, uten at de blandet seg for mye inn i barnas aktiviteter, forteller Danielsen.

Rina Mariann Hansen har stor tillitt til at de ansatte ved Biblo Tøyen kan ivareta barnas ulike behov.

– De voksne som jobber her har ulik bakgrunn og variert kompetanse. Det er spesielt viktig i akkurat dette biblioteket. De ansatte vil kunne se om noen barn trenger litt ekstra støtte og trygghet i begynnelsen, eller om barna klarer seg best på egenhånd eller sammen med de andre barna, sier hun.

Variert tilbud på barnas premisser

Byregjeringsleder Raymond Johansen sto for den formelle åpningen av biblioteket, og var imponert over det brede tilbudet av aktiviteter som barna får tilgang til.

– Hvis byen skal ha rom for alle, må vi skape mange forskjellige rom. I Biblo Tøyen er det mange rom: lekserom, datarom og legovegg, for å nevne noen. Her skal de unge få utfolde sin kreativitet, leselyst og skaperkraft, eller bare ha et rom der man kan sitte alene og ha en stille stund, sa han fornøyd.

Han mener det er viktigere enn noen gang at voksne legger til rette for at barn lærer seg å tenke kritisk.

I vår digitale tidsalder er det spesielt viktig å gi barn og unge veiledning i hvordan man skal finne fram i den enorme strømmen av informasjon. At slike tilbud er tilgjengelige og gratis, er dessuten en viktig demokratisk verdi, fortalte han.

– Oppgaven for sånne som meg er å legge til rette for at de unge ikke bare blir forbrukere, men også skapere av slik teknologi. Denne kunnskapen må være tilgjengelig for alle, uavhengig av hvor i byen du kommer fra, fortsatte han.

Boka ikke borte

Biblo Tøyen gjenspeiler at biblioteket skal tilfredsstille brukernes behov, også når disse endrer seg i takt med samfunn og teknologisk utvikling. Dessuten skal man ta hensyn til at den unge målgruppen har andre behov enn voksne.

– Vårt oppdrag er å spre kunnskap, peke på sammenhenger og bidra til kritisk refleksjon. Vårt samfunnsoppdrag er ikke endret, men utvidet, slår Danielsen fast.

For selv om biblioteket nå må ha et mer variert tilbud, forsvinner ikke bøkene fra bibliotekhyllene.

– Vi har ferske 3000 titler som venter på de unge på Biblo Tøyen. Leseferdigheter er ikke mindre viktig nå enn tidligere. Men vi skal også legge til rette for at barna lærer å uttrykke seg og å ha diskusjoner. Vi ønsker å lære barna å reflektere og tenke kritisk, forutsetningen for at de kan delta i samfunnet, forklarer hun.

Unikt prosjekt

Biblo Tøyen er det første biblioteket av sitt slag i Norge.

– Åpningen av Biblo Tøyen er historisk. Det er det eneste av sitt slag i Norge, og faktisk er det færre enn ti slike «tween spaces» i verden, forteller Danielsen entusiastisk.

Også Reinert Mithassel, som skal lede den nye filialen, er spent på de unges reaksjoner.

– Vi er spente, for det er ingen som har gjort dette før. Hvordan det vil brukes, hva som leses og hvilke aktiviteter som slår an, blir spennende å se i tida som kommer, sier han.