Formidlingskort på Henie Onstad: En ny måte å oppleve kunst på?

På Henie Onstad Kunstsenter viser de frem til 5. januar 2025 en utstilling med den kuwaitisk-puertorikanske kunstneren Alia Farid som har vunnet den tredje Lise Wilhelmsen Art Award. Utstillingen heter Bneid Al Gar og inneholder ulike former for kunst, både tekstil, tegning, film og skulpturer.

Utstillingens tittel Bneid Al Gar, er arabisk for «land av tjære», og refererer til kunstnerens opplevelser av å vokse opp i et område i Kuwait hvor store oljeflekker en gang preget jordoverflaten.

Til denne utstillingen utviklet kuratoren Camilla Sune, i samarbeid med Solvita Cerpa, noen formidlingskort som er en helt ny satsning på museet. Disse er først og fremst laget med tanke på de yngre besøkende, og på familier som trenger noen knagger i møte med kunsten, men de skal også kunne brukes av alle som ønsker seg en annen kunstopplevelse.

Vi var jo alene!

På vei inn i utstillingen var noe av det første som møtte meg et panel med mange kort i ulike former og materialer. Formene på de ulike kortene var hentet fra utstillingen, og hvert kort hadde ulike oppgaver. Jeg og mamma tok med to kort, og gikk inn. På det ene kortet sto det:

«Følg etter en kvinne med kort hår til du stopper ved et kunstverk. Hva er kunstverket laget av? Hvor stort er kunstverket? Har du noe hjemme som lignet på kunstverket?»

På det andre kortet sto det:

«Som en gruppe må dere gå på skattejakt. Bruk kun øynene (ikke ta på kunstverkene) og finn minst tre ting i utstillingen: Et dyr, en bil, et hus, et barn, noe fargerikt og noe hvitt»

Det første kortet gledet jeg meg veldig til å utføre, men da vi gikk inn i det første rommet fikk vi et problem: Vi var alene i utstillingen! Så da var det bare å legge dette kortet tilbake.

Det andre kortet funket derimot veldig bra! Noen av tingene var enklere å finne enn andre, som biler, dyr og fargerike ting. De fikk meg til å se på kunstverkene på en ny måte. Jeg ble først og fremst mer oppmerksom på mindre detaljer og figurer enn jeg pleier, men det negative var at oppgaven gjorde at jeg ikke tok meg like mye tid til å ta inn helheten av bildet som jeg ellers ville ha gjort.

For enkelt?

En viktig ting med slike kort, er at de bør passe for alle aldersgrupper, og det gjorde ikke alle kortene på denne utstillingen. Selv om de er laget for barn og unge, synes jeg at det er viktig at man kan ha en felles opplevelse med dem man er på utstillingen med. Oppgaven på et av kortene var at man skulle finne de fem enorme skulpturene, men de er noe av det første man ser når man går inn i Prismasalene på Henie Onstad.

Kortet hadde også noen gode spørsmål, men jeg synes at det ødela oppdraget når det var så enkelt å finne skulpturene. Det tok vekk litt av letingen som jeg likte godt på mange av de andre kortene. Å finne fem godt synlig skulpturer føltes litt som en oppgave som skulle være så enkel at alle måtte klare den. Det tror jeg ikke man trenger, de åpne oppgavene, der man skulle tenke selv, var jo nettopp så fine fordi det ikke var noe riktig eller galt svar.

Voksenutstilling med grep for barn

Selv om dette kanskje ikke er en utstilling som er rettet mot barn og unge, gjør kortene at familier kan få spennende kunstopplevelser hvis de bruker formidlingskortene sammen. Jeg tror at det kan være morsomt for barna å gå på skattejakt og lete seg gjennom utstillingen, hvis de har med seg noen som vil bidra. Og jeg tror også at de voksne vil synes det er morsomt å bli med på leken!

Favorittkortet mitt var et kort der vi skulle lage en gåte til den vi var sammen med! Vi skulle velge tre ord for å beskrive et av kunstverkene og få den vi var sammen med til å gjette hvilket kunstverk det var. Siden mange av teppene så ganske like ut, ble det en god oppgave fordi jeg måtte gå mer inn i detaljene og prøve å finne ut hva som skilte de ulike teppene fra hverandre, så det ikke skulle bli for vanskelig og ikke for lett! Et problem med dette, og andre kort, er at man trenger enten en venn, et familiemedlem eller en dame med kort hår for å gjennomføre oppgaven.

Hva handlet utstillingen om?

Selve utstillingen bestod av to rom. Det ene rommet er fullt av fargerike håndvevde tepper som henger fra taket. Disse teppene fortalte om hvordan det var å migrere fra Palestina til Puerto Rico. På teppene var det motiver av moskeer, et apotek og restauranter. I tillegg var det mange dyr, blomster og biler. Min favoritt var en meny fra en restaurant som heter El Nilo.

I det andre rommet var det første man så fem store skulpturer. Disse skulpturene forestilte fem forskjellige beholdere. På veggene i rommet rundt var det tre videoer. Den ene videoen var en film Alia Farid hadde lagd i 2019, som het At the Time of the Ebb.

At the Time of the Ebb var satt sammen av mange ulike videoer og inneholdt mange fine bilder. En av scenene viste mennesker som danset. Noen var kledd ut i dyrekostymer, andre i vanlige klær. Jeg har ikke sett noe lignende før, og de fine bildene sammen med lyden gjorde det til en av favorittene mine fra utstillingen. De to andre videoene var filmer av vannbøfler og et intervju med noen ungdommer som gjetet dem. De fortalte at mange hadde flyttet vekk fordi myrene der de bor hadde tørket.

Hvordan fungerte utstillingen med kortene?

En ting jeg synes fungerte veldig bra med kortene i denne utstillingen var at de satte fokus på de ulike elementene i teppene. Når jeg skulle finne et kunstverk jeg skulle forklare til mamma med tre ord, gjorde det meg oppmerksom på hvor mye likt som gikk igjen i teppene og hva som skilte de fra hverandre. Dette var en ny måte for meg å se et kunstverk på. Det gjorde meg mer oppmerksom og tolkende på hva de forskjellige formene og figurene kunne forestille, men gjorde også at jeg ikke tok meg tid til å ta til meg helheten av bildet. Jeg synes de mer åpne kortene fungerte bedre til denne utstillingen. Det er fordi de er enklere å tilpasse hvor vanskelige de er, og fordi du må tenke selv for å finne mulige svar.

Vi prøvde et kort knyttet til videoen:

«Finn en film i utstillingen. Se på filmen sammen med en venn. Prøv å finn ut: Hva heter filmen og hva tror du tittelen betyr? Hva slags lyder hører du i filmen? Nevn 3 lyder. Velg en lyd og prøv å gjenskap lyden»

Dette kortet synes jeg var gøy å gjøre, men det manglet den tolkningen og letingen jeg likte i de andre kortene. Man skulle lete etter tre lyder, men det fikk ikke fram den samme effekten som det var å lete etter figurer på et teppe. Jeg synes at det å gjenskape en lyd, var veldig gøy. Jeg synes at de lange videoene ikke passet sammen med de kjappe skattejakten og oppgavene på kortene, men det kan også hende at det bare gjorde at utstillingen treffer en større bredde med folk: Både de med lite tålmodighet som helst vil gjøre oppgaver og se kjapt over et bilde, og de som liker og sette seg ned og se en video av vannbøfler.

Kanskje ga kortene noen en følelse av å ha klart utstillingen. Men det er jo ikke bare en bra ting. Jeg tror at det både kan få folk til å føle seg ferdige; som at de har «fått til» utstillingen, eller som at når du er i utstillingen så gjør du det for å nå et mål, som er bra for noen. For meg gjorde det at jeg følte at når jeg hadde gjort ferdig kortene så var det ikke så mye å se på og gjøre etterpå. Men det var også overraskende hvordan kortene gjorde at jeg brukte over en time i to rom med kunstverk i stedet for et kvarter.

PS! Da vi trodde vi var ferdige var det kommet noen flere inn i utstillingen og blant dem var det en dame med kort hår! Vi fant frem igjen det første kortet og fulgte etter henne inn i utstillingen.