Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Formidlingskort på Henie Onstad: En ny måte å oppleve kunst på?

KATEGORI

Visuell Kunst,

PUBLISERT

fredag 11. oktober 2024

HVOR
Bærum

Med formidlingskortene som Henie Onstad Kunstsenter har laget til utstillingen Alia Farid: Bneid Al Gar, bruker jeg lenger tid i møte med kunsten. Samtidig får jeg også opplevelsen av at utstillingen desverre er ferdig når oppgavene på kortene er løst, skriver vår anmelder fra ungdomsredaksjonen.

↑ HENIE ONSTAD KUNSTSENTER lanserer et nytt formidlingsgrep. Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

UNGDOMSREDAKSJONEN: Hjalmar er 14 år, og dette er hans første oppdrag for Periskops ungdomsredaksjon: Å teste en ny formidlingsform på HOK i Bærum. . Foto: privat

På Henie Onstad Kunstsenter viser de frem til 5. januar 2025 en utstilling med den kuwaitisk-puertorikanske kunstneren Alia Farid som har vunnet den tredje Lise Wilhelmsen Art Award. Utstillingen heter Bneid Al Gar og inneholder ulike former for kunst, både tekstil, tegning, film og skulpturer.

Utstillingens tittel Bneid Al Gar, er arabisk for «land av tjære», og refererer til kunstnerens opplevelser av å vokse opp i et område i Kuwait hvor store oljeflekker en gang preget jordoverflaten.

Til denne utstillingen utviklet kuratoren Camilla Sune, i samarbeid med Solvita Cerpa, noen formidlingskort som er en helt ny satsning på museet. Disse er først og fremst laget med tanke på de yngre besøkende, og på familier som trenger noen knagger i møte med kunsten, men de skal også kunne brukes av alle som ønsker seg en annen kunstopplevelse.

NYTT GREP: Hver av plansjene har forskjellige spørsmål som de besøkende kan bruke som en inngang til utstillingen. Foto: Periskop

VASENE kortene er inspirert fra, og verket Elsewhere fra 2023. Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

SAMARBEID: Som en del av formidlingen av utstillingen har formidlingsleder Camilla Sune, i samarbeid med prakisstudent Solvita Cerpa laget åtte plansjer inspirert av formene i utstillingen. Disse har Solvita fått laget på fellesverkstedet på skolen. Foto: HOK

Det tok vekk litt av letingen som jeg likte godt på mange av de andre kortene

Vi var jo alene!

På vei inn i utstillingen var noe av det første som møtte meg et panel med mange kort i ulike former og materialer. Formene på de ulike kortene var hentet fra utstillingen, og hvert kort hadde ulike oppgaver. Jeg og mamma tok med to kort, og gikk inn. På det ene kortet sto det:

«Følg etter en kvinne med kort hår til du stopper ved et kunstverk. Hva er kunstverket laget av? Hvor stort er kunstverket? Har du noe hjemme som lignet på kunstverket?»

På det andre kortet sto det:

«Som en gruppe må dere gå på skattejakt. Bruk kun øynene (ikke ta på kunstverkene) og finn minst tre ting i utstillingen: Et dyr, en bil, et hus, et barn, noe fargerikt og noe hvitt»

Det første kortet gledet jeg meg veldig til å utføre, men da vi gikk inn i det første rommet fikk vi et problem: Vi var alene i utstillingen! Så da var det bare å legge dette kortet tilbake.

Det andre kortet funket derimot veldig bra! Noen av tingene var enklere å finne enn andre, som biler, dyr og fargerike ting. De fikk meg til å se på kunstverkene på en ny måte. Jeg ble først og fremst mer oppmerksom på mindre detaljer og figurer enn jeg pleier, men det negative var at oppgaven gjorde at jeg ikke tok meg like mye tid til å ta inn helheten av bildet som jeg ellers ville ha gjort.

For enkelt?

En viktig ting med slike kort, er at de bør passe for alle aldersgrupper, og det gjorde ikke alle kortene på denne utstillingen. Selv om de er laget for barn og unge, synes jeg at det er viktig at man kan ha en felles opplevelse med dem man er på utstillingen med. Oppgaven på et av kortene var at man skulle finne de fem enorme skulpturene, men de er noe av det første man ser når man går inn i Prismasalene på Henie Onstad.

Kortet hadde også noen gode spørsmål, men jeg synes at det ødela oppdraget når det var så enkelt å finne skulpturene. Det tok vekk litt av letingen som jeg likte godt på mange av de andre kortene. Å finne fem godt synlig skulpturer føltes litt som en oppgave som skulle være så enkel at alle måtte klare den. Det tror jeg ikke man trenger, de åpne oppgavene, der man skulle tenke selv, var jo nettopp så fine fordi det ikke var noe riktig eller galt svar.

INSPIRASJON: De store skulpturene som dominerer rommet, er inspirert av offentlige drikkefontener i den arabiske gulf. Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

Jeg ble først og fremst mer oppmerksom på mindre detaljer og figurer enn jeg pleier

UNDRE SEG; Spørsmålene og aktivitetene aktiviserer betrakterne og gir ulike innganger til aktuelle og ulike tema som tas opp i utstillingen, for eksempel: språk, migrasjon, diaspora, miljø, kulturarv og tradisjon. Her er Hjalmar foran et videoverk og leter etter lyd. Foto: privat

SKATTEJAKT OG Å LAGE GÅTER blant tekstilene var vår anmelders favoritt. Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

De åpne oppgavene der man skulle tenke selv var jo fine fordi det ikke var noe riktig eller galt svar

Voksenutstilling med grep for barn

Selv om dette kanskje ikke er en utstilling som er rettet mot barn og unge, gjør kortene at familier kan få spennende kunstopplevelser hvis de bruker formidlingskortene sammen. Jeg tror at det kan være morsomt for barna å gå på skattejakt og lete seg gjennom utstillingen, hvis de har med seg noen som vil bidra. Og jeg tror også at de voksne vil synes det er morsomt å bli med på leken!

Favorittkortet mitt var et kort der vi skulle lage en gåte til den vi var sammen med! Vi skulle velge tre ord for å beskrive et av kunstverkene og få den vi var sammen med til å gjette hvilket kunstverk det var. Siden mange av teppene så ganske like ut, ble det en god oppgave fordi jeg måtte gå mer inn i detaljene og prøve å finne ut hva som skilte de ulike teppene fra hverandre, så det ikke skulle bli for vanskelig og ikke for lett! Et problem med dette, og andre kort, er at man trenger enten en venn, et familiemedlem eller en dame med kort hår for å gjennomføre oppgaven.

MER OBSERVANT: Jeg måtte gå mer inn i detaljene og prøve å finne ut hva som skilte de ulike teppene fra hverandre, skriver Hjalmar. Foto: Christian Tunge / Henie Onstad Kunstsenter

VIDEOEN Chibayish fra 2023. Foto: Alia Farid

VIDEO 2: Chibayish fra 2022. Foto: Alia Farid

Favorittkortet mitt var et kort der vi skulle lage en gåte til den vi var sammen med!

Hva handlet utstillingen om?

Selve utstillingen bestod av to rom. Det ene rommet er fullt av fargerike håndvevde tepper som henger fra taket. Disse teppene fortalte om hvordan det var å migrere fra Palestina til Puerto Rico. På teppene var det motiver av moskeer, et apotek og restauranter. I tillegg var det mange dyr, blomster og biler. Min favoritt var en meny fra en restaurant som heter El Nilo.

I det andre rommet var det første man så fem store skulpturer. Disse skulpturene forestilte fem forskjellige beholdere. På veggene i rommet rundt var det tre videoer. Den ene videoen var en film Alia Farid hadde lagd i 2019, som het At the Time of the Ebb.

At the Time of the Ebb var satt sammen av mange ulike videoer og inneholdt mange fine bilder. En av scenene viste mennesker som danset. Noen var kledd ut i dyrekostymer, andre i vanlige klær. Jeg har ikke sett noe lignende før, og de fine bildene sammen med lyden gjorde det til en av favorittene mine fra utstillingen. De to andre videoene var filmer av vannbøfler og et intervju med noen ungdommer som gjetet dem. De fortalte at mange hadde flyttet vekk fordi myrene der de bor hadde tørket.

VIDEOKUNST og At the Time of the Ebb. Foto: Alia Farid

Jeg har ikke sett noe lignende før, og de fine bildene sammen med lyden gjorde det til en av favorittene mine fra utstillingen

OM formidlings-prosjektet:


Prosjektet med formidlingskort i utstillingen med Alia Farid ble initiert av formidlingsleder, Camilla Sune i samarbeid med praksisstudent fra Oslo Met, Kunst og formidling 3. året, Solvita Cerpa. Henie Onstads formidlingsavdeling forteller til Periskop: 

– I 2015 dro jeg (Camilla Sune) på studietur til Louisiana Kunstmuseum hvor fikk jeg utdelt en iPod med en litt uvanlig guidet tur på kunstmuseet. Turen varte i ca. 10.min. Det begynte slik: finn en mann med blå jeans og følg ham til han stopper ved et kunstverk. Hva ser du? Ser du fargen blå? Ser du fargen blå i et annet kunstverk … Spørsmålene fikk deg til å oppdage nye kunstverk, se detaljer, undre og fikk deg til aktivt og ubevisst til å oppsøke kunstverk som du kanskje ikke ville ha oppdaget eller kikket på. Denne turen ga meg et minne og inspirasjon, og jeg har ønsket å gjøre noe lignende på Henie Onstad. Hvordan ledes inn i utstillingene og samtidig lære og få kunnskap om utstillingene og kunstmuseet? 

Høsten 2022 dro jeg også på et formidlingsseminar i Napoli hvor jeg ble introdusert for et formidlingsopplegg om hvordan samtale om vanskelige temaer som kolonialisme, slavehandel, rasisme. Jeg ble introdusert for formidlingskort i A5-størrelse med to bilder av kunstverk som var satt sammen med spørsmål på baksiden som åpnet verket og fikk deg til å reflektere, stille spørsmål og tenke kritisk. Disse kortene ble brukt med klasser og større grupper på omvisning. Da jeg ble introdusert for disse formidlingskortene oppdaget jeg også at det ikke bare var en felles reise innad i gruppen, men også en reise innover som fikk meg til å reflektere lenge etterpå, selv vinklinger/ perspektiver som ikke kom opp i samtalen. 

Endelig kom muligheten til å lage formidlingskort til utstillingen med Alia Farid hvor vi kunne gi forskjellige innganger til aktuelle og ulike temaer som tas opp i utstillingen. Spørsmålene har blitt utarbeidet i samarbeid med praksisstudent Solvita Cerpa. Hvor blant annet spørsmålet følg mannen med blå jeans har blitt til følg damen med kort hår til hun stopper ved et kunstverk … Oppgaven/ kortene er laget med tanke på de yngre besøkende, men kan også brukes av alle som ønsker seg en annen kunstopplevelse. Spørsmålene og aktivitetene aktiviserer betrakterne og gir ulike innganger til aktuelle og ulike tema som tas opp i utstillingen, for eksempel: språk, migrasjon, diaspora, miljø, kulturarv og tradisjon. 

NEGATIVT: Kanskje ga kortene noen en følelse av å ha klart utstillingen ... spør vår reporter. Foto: Christian Tunge

KUNSTNEREN: For første gang i Norden presenteres Alia Farid, mottaker av Lise Wilhelmsen Art Award 2023, i det som hittil er hennes største separatutstilling. Alia Farid: Bneid Al Gar viser fire sentrale verksgrupper sammen med nyproduserte papirarbeider. Foto Myriam Boulos

Det var også overraskende hvordan kortene gjorde at jeg brukte over en time i to rom med kunstverk i stedet for et kvarter

Hvordan fungerte utstillingen med kortene?

En ting jeg synes fungerte veldig bra med kortene i denne utstillingen var at de satte fokus på de ulike elementene i teppene. Når jeg skulle finne et kunstverk jeg skulle forklare til mamma med tre ord, gjorde det meg oppmerksom på hvor mye likt som gikk igjen i teppene og hva som skilte de fra hverandre. Dette var en ny måte for meg å se et kunstverk på. Det gjorde meg mer oppmerksom og tolkende på hva de forskjellige formene og figurene kunne forestille, men gjorde også at jeg ikke tok meg tid til å ta til meg helheten av bildet. Jeg synes de mer åpne kortene fungerte bedre til denne utstillingen. Det er fordi de er enklere å tilpasse hvor vanskelige de er, og fordi du må tenke selv for å finne mulige svar.

Vi prøvde et kort knyttet til videoen:

«Finn en film i utstillingen. Se på filmen sammen med en venn. Prøv å finn ut: Hva heter filmen og hva tror du tittelen betyr? Hva slags lyder hører du i filmen? Nevn 3 lyder. Velg en lyd og prøv å gjenskap lyden»

Dette kortet synes jeg var gøy å gjøre, men det manglet den tolkningen og letingen jeg likte i de andre kortene. Man skulle lete etter tre lyder, men det fikk ikke fram den samme effekten som det var å lete etter figurer på et teppe. Jeg synes at det å gjenskape en lyd, var veldig gøy. Jeg synes at de lange videoene ikke passet sammen med de kjappe skattejakten og oppgavene på kortene, men det kan også hende at det bare gjorde at utstillingen treffer en større bredde med folk: Både de med lite tålmodighet som helst vil gjøre oppgaver og se kjapt over et bilde, og de som liker og sette seg ned og se en video av vannbøfler.

Kanskje ga kortene noen en følelse av å ha klart utstillingen. Men det er jo ikke bare en bra ting. Jeg tror at det både kan få folk til å føle seg ferdige; som at de har «fått til» utstillingen, eller som at når du er i utstillingen så gjør du det for å nå et mål, som er bra for noen. For meg gjorde det at jeg følte at når jeg hadde gjort ferdig kortene så var det ikke så mye å se på og gjøre etterpå. Men det var også overraskende hvordan kortene gjorde at jeg brukte over en time i to rom med kunstverk i stedet for et kvarter.

PS! Da vi trodde vi var ferdige var det kommet noen flere inn i utstillingen og blant dem var det en dame med kort hår! Vi fant frem igjen det første kortet og fulgte etter henne inn i utstillingen.

UTENDØRS: Alia Farids Palm Orchard fra 2022 pryder museet ute. Foto: Julie Hrnčířová (Studio Abrakadabra) / Henie Onstad Kunstsenter⁠ ⁠

Dette var en ny måte for meg å se et kunstverk på

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · · ·