Blikkåpner: Kunstformidling av og for ungdom senker terskelen

23. mars inviterte DNB Sparebankstiftelsen til lansering av evalueringsrapporten for pilotprosjektet Blikkåpner på Sentralen i Oslo. Samtidig ble det avslørt at kunstinstitusjonene som tar del i formidlingsprosjektet får tildelt nye 3,5 millioner for å kunne videreføre Blikkåpner i enda et år – frem til våren 2024.

Blikkåpner er et formidlingsprosjekt hvor kunstinstitusjoner ansetter ungdom mellom 16 og 19 år som får veiledning i å se og formidle kunst fra deres perspektiv. De arbeider omtrent fire timer i uken med formidlingsprosjekter, eller lager arrangementer for å skape interesse og engasjement for kunst hos jevnaldrende. Seks museer i Norge samarbeider i dag om prosjektet: Henie Onstad Kunstsenter, Lillehammer Kunstmuseum, Galleri F15, Astrup Fearnley museet, Kunstnernes hus og Nasjonalmuseet.

Stedelijk Museum Amsterdam har vært inspirasjonskilden for å initiere formidlingsprosjektet av og for ungdom.

Under lansering av evalueringsrapporten falt de fleste i salen utenfor målgruppen for blikkåpnerne, men fikk likevel oppleve drypp av de unges fenomenale og innovative formidlingsmetoder.

Poetisk kunstformidling

Blikopeners fra Amsterdam

Stedelijk Museum Amsterdam har innlemmet Blikopener i deres museumsvirksomhet i femten år og ansetter femten ungdommer som blikkåpnere hvert år. På museets nettsider beskrives formålet med å ansette ambassadører som kan vekke interesse for kunst og kultur hos sine venner og andre jevnaldrende. For rapportlanseringen var tre alumni blikkåpnere fra Amsterdam invitert med som fortalte om deres erfaringer med arbeid på museet.

Gjennom sin presentasjon viste ungdommene fra Amsterdam hvordan de over tid hadde blitt en essensiell del personalet på museet, og hvor de rent fysisk også har inntatt plass i museets rom med blant annet en fast veggtekst, som forteller de besøkende om hvem blikkåpnere er og hvordan de kan gagne besøkende. De nederlandske ungdommene fortalte hvordan de har bidratt under sommer- og vinterskole, arrangementer, podkaster, ansettelsesprosessen av nye blikkåpnere og rådgivning til museet. Ungdommene understreker at det å få være rådgiver er noe av det viktigste arbeidet de gjør for museet, siden de kommer med et utenfraperspektiv. Da de er innom alle avdelingene på museet, får de også en helt annen form for oversikt over museumsvirksomheten enn hva de enkelte ansatte på museet får.

De nederlandske ungdommene kunne meddele hvordan de så på museet med et kritisk blikk, og har utfordret museets normer og regler ved å igangsette samtaler om nytenkning med sine kollegaer på museet. For tiden er de i gang med å planlegge et spennende opplegg i sammenheng med utstillingen Apokalypse med kunstneren Felix de Rooy. de Rooy samlet gjenstander som reflekterer rasisme og fremmedfrykt i det nederlandske samfunnet. I samarbeid med kunstneren og The Black Archives, vil blikkåpnere invitere til en serie med arkiveringssesjoner.

Jeg er glad for at de nederlandske blikkåpnerne fikk lov til å gå langt på overtid under lanseringen, for det var virkelig interessant å få innblikk i hvor godt integrert de unge kunstformidlerne er på museet i Nederland.

Blikkåpnere i Norge

Blikkåpnere til Momentum-biennalen

Evalueringen

OsloMet har gjennom en kvalitativ undersøkelse med utvalgte casestudier gjort en evaluering av pilotprosjektet. I rapporten har det blitt utført en dybdeevaluering med tre caser fra Henie Onstad Kunstsenter, Lillehammer Kunstmuseum og Galleri F15, hvor det blir ansatt femten blikkåpnere per institusjon. Mens Blikkåpner Oslo er et samarbeid mellom Astrup Fearnley Museet, Kunstnernes Hus og Nasjonalmuseet, hvor femten blikkåpnere blir fordelt på de tre institusjonene i ett år. Her har det blitt gjort en kartlegging og vurdering av samarbeidsmodellen.

Venke Aure, Professor ved OsloMet, trakk fram et interessant funn fra evalueringen. Hun kunne fortelle at det har vært ulik grad av integrering i institusjonsappartet, som igjen har ført til ulik grad av følelse av tilhørighet med institusjonen. Aure viste til sitater fra intervjuer med blikkåpnere, hvor en blikkåpner uttaler følgende: «Jeg føler at det burde være mer samarbeid med museet. For nå er det litt sånn at det er museet, og så er det blikkåpnere. Det er to forskjellige ting, vi bare holder til på samme sted.»

Evalueringen oppsummerer at ordningen med blikkåpnere fungerer godt, siden den senker terskelen for å gå inn på et museum, blant både blikkåpnerne og deres venner. Det nevnes også avslutningsvis at når ungdommene får stor frihet til å utforme egne formidlingsopplegg uten formell kunstkompetanse, kan det gi dem økt mestringsfølelse for tolkning og formidling av kunst.

Saken fortsetter under bildene.

Å åpne blikket

Siden prosjektet fremdeles er relativt nytt i Norge, kan en fortsatt arbeide mot å oppnå et enda større potensial for blikkåpnerne, slik en ser det har skjedd over tid i Amsterdam. Der er ikke blikkåpnerne bare formidlere, men verdifulle kritiske tenkere, som kan bidra i utviklingen av museene slik at de tilpasser seg den kommende generasjonen av museumsbesøkere. Som formidlingsleder på Astrup Fearnley Museet treffende sa under panelsamtalen: «Blikkåpnerne skal åpne blikket til sine jevnaldrende, men de skal også åpne blikket til oss som institusjon».

Nå har prosjektet fått midler til å fortsette det gode arbeidet i enda et år. Det er ikke tvil om at ungdommene er kreative, ambisiøse og teknisk begavede til å tenke nytt og innovativt. Selv om vi voksne ikke har adgang til deres arrangementer, håper jeg likevel å se mer av blikkåpnerenes formidlingsunivers på sosiale medier. Slik det kom fram under panelsamtalen, har blikkåpnerne lykkes med å nå ut til sine venner og bekjente. Kan institusjonene bidra med å markedsføre tilbudet for et bredere publikum? Det er jeg spent på å følge med på.