Fra stress til flytsone

Et rykende ferskt forskningsprosjekt viser at unge kan oppleve mindre stress når de får arbeide med estetiske innfallsvinkler. I en skolehverdag som i stor grad er resultatorientert, kan et fokus som inkluderer kreative prosesser gi elevene mindre prestasjonsjag.

Hanne Alterhaug, som er stipendiat i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU, har gjennomført en forskningsstudie med 159 elever på 9. og 10. trinn. Over flere uker har hun fulgt tre lærere som har tilrettelagt undervisningen med estetiske tilnærminger. Spørsmålet som dannet utgangspunktet for undersøkelsen var hvordan estetiske uttrykksformer kan være fruktbare for undervisningen i teoretiske fag på ungdomstrinnet.

Peer Gynt med egne ord

I norsk, matematikk og samfunnsfag, som forbindes med det som i læreplandiskursen kalles den teoretiske fagkretsen, fikk elevene arbeide med estetiske innfallsvinkler til pensum.

I norsktimen skulle elevene omarbeide manus fra Henrik Ibsens Peer Gynt med egne ord og uttrykk. Deretter skulle dette dramatiseres og fremføres for hele skolen med kostymer og rekvisitter. I matematikk ble Alhambra-slottet i Granada utgangspunktet for elevenes introduksjon til geometri. Her fikk elevene utvikle sine egne mønstre. I samfunnsfag laget elevene estetiske uttrykk som skulle settes i sammenheng med 1. verdenskrig. Her stod elevene fritt til å velge både hva de skulle lage og hvordan de ville lage det.

Et mulighetenes rom

Forskeren fulgte elevenes arbeid i klasserommet tett, både gjennom observasjon, filmopptak og dybdeintervju med 28 av elevene. Underveis i prosessen ble forskeren oppmerksom på forhold knyttet til opplevelsen av stress. Stadig ble setninger som «mindre stressende» tatt opp av elevene. Som en motsetning til stress, opplevde elevene i stedet en følelse av flyt, mindre selvbevissthet og prestasjonsjag.

Er ikke stress noe vi voksne først setter ord på? Ofte kan det virke som at artikuleringen av stress er noe vi overfører til barna våre?

– Jeg har ikke snakket med ungdommene underveis om opplevelsen av stress, og det var ikke noe som jeg på forhånd hadde tenkt over. Dette var noe som elevene helt selv satte ord på, presiserer Hanne Alterhaug.

– Men stresselementet ble så fremtredende etter hvert at jeg ikke kunne unngå å snakke om det. De positive sidene elevene trakk frem gjennom arbeidsprosessen, var det transcenderende – å få komme inn i en flytsone og glemme selvbevisstheten. De løftet også frem det positive med å få et møte med ulike uttrykksformer. I tillegg til det å få oppleve å jobbe med faget på en annen måte. Elevene oppdaget gjennom de estetiske uttrykksformene et større mulighetsrom – et rom med større bredde å spille på, forteller Alterhaug.

Positivt stress

Men var det ikke også elever som opplevde det som utfordrende å skulle arbeide med estetiske innfallsvinkler – som oppgaven med å fremføre utdrag fra Peer Gynt iført kostymer?

– Det stemmer. Elevene opplevde å bli både utfordret og usikre. Flere elever uttalte for eksempel at det å dramatisere kunne være ukomfortabelt, men de karakteriserte det likevel ikke som stress. Elevene sammenlignet det med det som de selv definerte som «prøvefokuset» i skolen – og mente at det var en forskjell.

Samtidig peker Alterhaug på at stress ikke nødvendigvis behøver å være relatert til noe negativt.

– Vi skal ikke beskytte dem mot stress, for stress kan også være positivt – og elevene fikk da også evalueringer både underveis og i etterkant. Vi tar det gjerne for gitt at stress er negativ ladet, men vi skal også gjøre elevene våre robuste, mener hun.

Derfor skiller også undersøkelsen mellom positivt og negativt stress for å nyansere elevenes uttalelser.

– Det ukomfortable kan ut fra det elevene sier, kobles til positivt stress i betydningen at det er samsvar mellom de krav som settes til elevene og de ressurser de har tilgjengelige, og at det ukomfortable i denne sammenhengen er noe som tross alt er overkommelig, presiserer Alterhaug.
– Negativt stress kan knyttes til opplevelsen av at det ikke er samsvar mellom krav og tilgjengelige ressurser, og kan bidra til opplevelsen av utilstrekkelighet.

Fordelene med estetisk tilnærming

Forskeren ser fordeler med å gi større plass til de estetiske fagene i en skole som har beveget seg mer og mer mot en resultatorientert skolehverdag, hvor utbyttet av undervisningen tillegges mer verdi enn selve prosessen som elevene deltar i.

Alterhaug viser i sin forskningsrapport at anbefalingen om å styrke de estetiske elementene i utdanningen deles fra både nasjonale og internasjonale forskningshold. I rapporten trekkes det frem ulike egenskaper som dukket opp i klasserommet under elevenes arbeid med estetiske innfallsvinkler og aktiviteter.

For det første ble elevenes deltakelse preget av et opplevelsesøyeblikk gjennom her-og-nå-situasjonen. På den måten fremstår elevene som mer fordypet i de aktivitetene de deltar i og kan glemme både tiden og seg selv. I tillegg er opplevelsesintensiteten, det vil si et stort engasjement i klasserommet, påfallende. Et tredje trekk som forskeren trekker frem, er opplevelsen av selvbestemmelse underveis i prosessen og en følelse av frihet, selv om denne frihetsfølelsen også kunne virke utfordrende og krevende for noen.

Artikkelen fortsetter etter annonsene. 

Alterhaug løfter frem flere løsninger som vil kunne gi estetiske uttrykksformer større plass i norske elevers skolehverdag, både på barnetrinnet og i ungdomsskolen.

– En løsning er å tilrettelegge for flere tverrfaglige samarbeid og gi større rom til lærerne med bakgrunn i estetiske fag. Kanskje er det en løsning å gi lærerne i estetiske fag større stillingsprosenter og koble dem på prosjekter slik at man kan utvide faginnholdet til også å ta i bruk estetiske perspektiver, som i norsk og matte? Estetiske tilnærminger evner spesielt å åpne opp for nye uttrykk, noe som gagner alle fag i skolen. Men det krever at lærerne har estetisk kompetanse, understreker Alterhaug.

– Vi må unngå et kunnskapshierarki, og heller se kvalitetene og ressursene ved alle de ulike fagområdene i skolen. Estetiske uttrykksformer er åpne for tolkning og kan dermed ta høyde for kontekstuelle forhold som elvenes interesser, evner og kultur. Dette åpner for at estetiske perspektiver i undervisningen kan bidra til et mer inkluderende og mangfoldig klasserom.