Påsken er en gyllen anledning til å skape gode leseopplevelser. For eksempel ved å lese høyt sammen. Periskops redaksjon har, sammen med våre kritikere og et par medlesere i målgruppen, funnet frem til bøker med høy spenningsfaktor. Kanskje dukker en ny påskefavoritt opp – enten man leser selv eller sammen? De fleste bøkene er blant årets utgivelser, men en klassiker og to dukker også opp.

3-6 år:

«Hvor er nesa til påskeharen?» er siste tilskudd til Lars Mæhle og Odd Henning Skyllingstads serie om barnehagedetektivene (Ena 2022). Etter god gammeldags barnehagedetektiv-oppskrift forsvinner nok et hverdagsobjekt til stor forbauselse og oppstandelse for detektivene Live og Leon – denne gangen på hyttetur. For på 100-brikkers-puslespillet mangler den viktigste brikken, nemlig nesa til påskeharen! Barna må lete blant ski, påskegodt og rosinpakker i jakten på hvem som tok med seg nesa til påskeharen. Oppskriftsmessig mysterieløsing for de minste, for eksempel på hytta. Selv om et puslespill med 100 brikker muligens er ambisiøst for førskolebarn. Om de ikke er detektiver, da.

Jon Klassens hattetrilogi er et funn for lesere i så å si alle aldre. På Guri Fjeldbergs liste over de 101 beste barnebøkene utgitt for barn og unge i Norge mellom 2005 og 2015 er Jeg vil ha tilbake hatten min (Mangschou 2012) selvsagt med – og faktisk blant topp 10. Det er ikke så rart. «Jeg vil ha tilbake hatten min» presenterer et mysterium (en hatt er borte), leting og en løsning. I tillegg til hevn via stedfortreder. Og hevnen er ganske så søt – eller …? Dette er ikke min hatt og Vi fant en hatt er de to andre bøkene i Jon Klassens prisbelønte hatte-serie.

6-9 år:

«Skityven» av Lars Mæhle og Jens A. Larsen Aas (Ena 2022): Dette er ekte påskekrim. Den kombinerer følelsen av ski, leirskole og påske – i tillegg til et hint av motstandshelt-storhet. Skiene til Joachim Rønneberg, en av heltene bak tungtvannsaksjonen på Vemork, er nemlig utstilt på turisthytta 4B skal overnatte på. Men skiene forsvinner, og mye dramatikk skjer i nattens mulm og mørke. Mæhle benytter seg av et klassisk, fortettet motiv: En forbrytelse er begått på et begrenset sted og med et begrenset antall mistenkte. Det er også interessant at helten er han som minst av alle er ute etter spenning, fjerdeklassingen som ikke føler seg som kongen av verden. For noen er vekslingen mellom versaler og små bokstaver forstyrrende, men alt i alt en fortettet og fin krim for den som har lært seg å lese selv og som vil bruke påsken på å løse mysterier.

«Operasjon Ninja» av Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandnes (Bonnier 2022). Nok en forbrytelse har funnet sted i lille Elvestad. Denn gangen har en tyv sneket seg inn i en kontorbygning og stjålet en sjelden japansk bokstøtte. Ingen vet hvem han er, hvor han kom fra eller hvor han ble av. Detektivbyrå nr. 2 tar som vanlig saken. Her er snikende drager, fantombilder og elektrisk spenning blant ingrediensene, og Tiril og Oliver må hente frem ninjaene i seg. Boken er fartsfylt og spennende, selv om den observante leser tidlig skjønner hvem forbryteren er. Horst og Sandnes har i det siste tematisert enhjørninger og ninjaer i detektivbøkene. Kan det være de unge detektivene snart har rundet mysteriene de kan løse?

«Dillstadbanden» av Jens Lapidus og Gustaf Lord, oversatt av A. Audhild Solberg (Cappelen Damm 2020). Den svenske krimkongens barnebokdebut er en serie om en vennegjeng som ikke er helt A4. De finner sammen og danner Dillstadbanden – en tyvebande i det godes tjeneste. Med mer eller mindre ærlige knep løser de saker i lokalmiljøet – det kan innebære alt fra tjukkaser, svømmebasseng og delfiner til å ordne opp i real svindel. Kunstkuppet, Juvelkuppet og Bassengkuppet er hittil utkomne utgivelser i serien, som også er lest inn som lydbok (Storytel).

9-12 år:

Krim og spenning:

«Natteravnen» av Johan Rundberg, oversatt av Kjersti Velsand (Cappelen Damm 2022) er blitt kåret til Årets barnekrim i 2021. Dette er første del i en historisk krim fra 1800-tallets Stockholm. I denne spennende sidevenderen står et barnehjem i sentrum. 11-årige Mika er blant dem som bor på barnehjemmet. En natt blir det i hui og hast levert et nyfødt barn på døra med et merkelig tegn på seg. Mika tar imot barnet, og fra da av begynner opprullingen av et mysterium hun aldri kunne ant rekkevidden av – et mysterium som også involverer hennes egen historie. På ett vis er dette en klassisk, gammeldags krimhistorie, men med sterke kvinner og jenter som fører an fordi de vil forandre verden.

«Den unge Poe – Mysteriet i Likhusgata» av Cuca Canals, oversatt av Signe Prøis (Omnipax 2021). Dette er faktisk verdens første krim, Edgar Allan Poes The Murders in the Rue Morgue, skrevet om for barn og med Poe selv som ledende karakter i fortellingen. Her er mye å konsentrere seg om for en ung lesers første møte med Poes univers. Den som liker å pusle og tenke, får muligheter til det her. Løsningen er også ganske overraskende, en kan kanskje kalle det klassisk krim med en uventet twist. Forfatteren Canals skriver Poe inn i en slags detektivklisjé, men stemningen er likevel umiskjennelig poe’sk allerede fra første side. En artig introduksjon til det makabre, merksnodige universet til en av de virkelig store krimforfatterne, som viser seg å være en selvbevisst og finurlig, liten fyr.

«Arvingene» av Gareth P. Jones, oversatt av Jørn Roheim (Mangschou 2015) er en populær krimserie, en slags Agatha Cristie møter Familien Addams. Tvillingene Lorelli og Ovid bor alene på en herregård, er arvinger til en stor formue – og prøver konstant å ta livet av hverandre. Men noe merkelig skjer: Når de for en gangs skyld inngår våpenhvile, fortsetter drapsforsøkene. De to bøkene om arvingene består av makaber moro, de er morsomme, spennende og absurde. Vil en lese mer i samme stil, finnes det flust av samme forfatter: Tidsmysteriet, De udødelige, De dødes byrå og Død eller iskrem, blant annet.

«Malamanderen» av Thomas Taylor, oversatt av Merete Franz (Solum Bokvennen 2022). Finnes det et monster som kan gjøre drømmer til virkelighet? Og er det verdt å lete etter? I den lille byen Illevik ligger tåka tett, og den 12 år gamle hittegodsforvalteren på hotell Nautilus får seg en overraskelse når ei jente klatrer inn vinduet på kontoret hans – fulgt av en krokhåndet mann. Sammen starter de to barna jakten på jentas foreldre – ferden går blant annet innom noe så sjeldent som et bokapotek.

Litt mer grøss – og koding:

«Hjemsøkt» av Christoffer Lamøy (Gyldendal 2021). Henrik og familien flytter fra Oslo til et hus i Nord-Norge. Ganske raskt oppdager han at noe ikke er som det skal være. Huset er hjemsøkt, og onde krefter tar bolig i Henriks familie. Fylt av gotiske elementer og med solid oppbygging er dette en sterk norsk horrorutgivelse for fryktløse sjeler. Lamøy fikk nylig Kulturdepartementets debutantpris for boken.

«De besatte» av Arne Svingen og Simon Nyhus (Gyldendal 2022). I år er det ti år siden første bok i grøsserserien Svingens mørke verden kom ut. Fra Spøkelseshotellet i 2012 har Arne Svingen satt en støkk og to i mang en barneleser. De korte, illustrerte bøkene inneholder grufulle historier, og boken som markerer tiårsjubileet er ikke noe unntak. Selv om det ikke er vanskelig å forstå mekanismene i hva som hender og hvorfor, ligger det pirrende i å følge de grufulle hendelsene når de spiller seg ut.

«Kongenes skatt – kodekrim for barn» av Jorunn, Åse og Tom Egeland (Egmont 2022). For den som vil bruke tid på å løse mysterier ved hjernetrim og kodeknekking, er dette fin påskesyssel. I jakten på en ekte skatt må kode på kode knekkes. Boken innledes med at leseren ønskes velkommen som agent, og siden får leseren kyndig veiledning og innføring i ulike nyttige teknikker. Skulle det være vanskelig, er det også litt hjelp å få underveis i boken.

Ungdom

«Vulkanen vaknar» av Tor Arve Røssland og Nikolai Lockertsen (Samlaget 2022). Verden er ødelagt av klimaendringer. Havet har slukt både byer og land, og folk er på flukt fra stigende hav, kvelende varme – og krig. Norske Jamal og Eira er ombord på et forskningsskip som leter etter fisk. Men så havner skipet midt i krigens og stormens øye, og det oppstår farlige situasjoner. Vulkanen vaknar er første del av serien Overleve.

«Jente (17) ikke savnet» av Camilla Sandmo (Vigmostad & Bjørke 2021). Denne Uprisen-nominerte romanen er egentlig en oppklaring av et kriminalmysterium. For noen år siden forsvant Beatrices tante sporløst, og ingen lette etter henne. Det synes Beatrice er rart, og hun bestemmer seg for å begynne å lete. Boken har to fortellerstemmer: Den ene er Beatrice som forteller i nåtid, den andre er tantens fortelling fra ukene før hun forsvant. Sammen pusler de to fortellerstemmene sammen et stort mysterium som får en uventet tvist mot slutten.

«Dødens spill» av Anne Elvedal (Cappelen Damm 2022). Siste bok i denne paranormale grøsserserien ble nylig utgitt, og med det er det duket for spenning og skremmende parallelle virkeligheter. Første bok i serien fikk god omtale her i Periskop, og andre bok i serien er nominert til Uprisen. Tredje bok knytter det merkelige som har skjedd i Hommelvik sammen. Den som tåler skremsler og grøss i påska, kan vente seg en intens leseopplevelse.

Bøker om krigen

Hva krig kan føre med seg av grusomheter, tap og mot man ikke trodde fantes, har blitt aktualisert etter invasjonen av Ukraina i februar. I den forbindelse løfter vi frem et knippe gode bøker om 2. verdenskrig som passer for mellomtrinnet og ungdomsskolen.

«Vi er ulver» av Katrina Nannestad (HarperCollins 2022) handler om barn i Øst-Preussen som må flykte når russiske soldater marsjerer inn kort tid før 2. verdenskrig er over. Å være barn i krig er vanskelig uansett hvilken side av de krigende man tilhører. Vi er ulver handler om en søskenflokk som brått må klare seg selv ute i den ville naturen. Og om hvordan barmhjertighet kan finnes nesten over alt.

«Nærmere høst» av Marianne Kaurin (Aschehoug 2012). 26. november 1942 ble 532 norske jøder arrestert og sendt av gårde med skipet Donau – de fleste av dem kom aldri tilbake. Men 15-årige Ilse Stern unngår transporten, brått er hun alene og på flukt. Nærmere høst vant Uprisen i 2013 og er en sterk og inderlig bok om å være medmenneske når det trengs som mest.

«Over grensen» av Maja Lunde (Gyldendal 2012). Denne velskrevne boken for mellomtrinnet foregår også høsten 1942. Jødiske Sarah og Daniel er på flukt fra nazistene, men er blitt oppdaget. Barna Otto og Gerda bestemmer seg for å hjelpe dem. Boken er blitt filmatisert, men er i seg selv en god leseopplevelse som kan gi forståelse for det å være på flukt. For ikke alle man møter er til å stole på.

«Gutten i mørket» av Harald Rosenløw Eeg (Aschehoug 2021). Rosenløw Eegs roman er kort og intens og tar for seg en unggutts vei inn i motstandsbevegelsen. Romanen er på ingen måte heroisk skjønnmalende, tvert imot tar den for seg den skitne og vanskelige siden av krigen, frykten for tysterne, valget om å gjøre en forskjell – og å måtte ta de vonde konsekvensene av det. Boken er korthugd og tett rent språklig, og fortellingen kunne godt ha blitt gitt mer tid og plass. Men intensiteten er der på hver side.

«Kodeord Overlord» av Tor Arve Røssland (Vigmostad & Bjørke 2019). Dette er en spenningshistorie fra 2. verdenskrig basert på virkelige hendelser. 13-årige Henry arresteres av britene, mistenkt for spionasje for nazistene. Hva har egentlig skjedd? Boken er spenningsmettet og actionfylt krigshistorie for mellomtrinnet.