Høstens debutanter: Fra kos til kaos

Illustratør Lina Raknes debuterer denne høsten som forfatter med en varm og pedagogisk bildebokserie om førskolejenta Åse. Grafill har bidratt med prosjektstøtte til de to første bøkene, og en tredje bok er også på vei. Prosjektet er så gjennomarbeidet at serien godt kan utvides med enda flere bøker.

Programleder Cecilie Ramona Kåss Furuseth bokdebuterer også, med en fantasirik fortelling om barnepass som sklir storveis ut av kontroll. Kaoset truer nemlig med å ta overhånd når Storebolla og Lillebolla får besøk av Verdens beste barnevakt i form av en fargesprakende og uvøren Tante Bolla. Skrekkblandet fryd er et nøkkelord for opplevelsen av denne boken. Også den er den første i en planlagt serie.

Der bøkene om Åse er naturlig søte, er Storebolla og Lillebolla mer som en sukkerbombe å regne. Fortellerperspektivet er også grunnleggende forskjellig hos de to forfatterne. Furuseth skriver vittig om rampete barn som tekkes med sukker og tøys – men lykkes kanskje aller best i den humoristiske måten hun kommenterer voksenpersonenes bekymringer og behov på. Lina Raknes utviser derimot et godt blikk for hvordan det er å faktisk være barn. Med tekst og tegning hjelper hun leseren å se det samme.

«Åse og Kjeks»: Søtt og sprøtt

Lina Raknes har illustrert flere bøker for småbarn de siste ti årene, inkludert tolv pekebøker med integrert lyd for Fortellerforlaget og to av de åtte minibiografiene i Gyldendals Min første biografi-serie; nærmere bestemt Gro Harlem Brundtland (2019) av Kristin Grue og Ole Gunnar Solskjær (2019) av Heidi Linde. I tillegg har hun laget mikrobiografien Hans Nielsen Hauge (IKO-forlaget 2021) i samarbeid med forfatter Helene Horsfjord. Når hun nå debuterer som forfatter selv er det med et helstøpt og helhjertet konsept.

Bokserien om storøyde Åse er noe av det fineste som er gitt ut for aldersgruppen 0-3 år på lenge, med en lettlikelig hovedperson som utforsker verden på barnets premisser. Når vi møter Åse i den første boken Åse og Kjeks, er hun dypt engasjert i kjæledyret sitt, hunden Kjeks. Sammen bedriver de en søt og litt sprø bli kjent-lek, hvor Åse leker at hun er en hund.

Rollelek er viktig for barns utvikling, og slik sett er dette et perfekt sted å starte en bokserie for de minste. Raknes er også så raus at hun lar hovedpersonen spille den egeninitierte leken sin helt ut, før hun avslutningsvis lar henne konkludere; «det er gøy å være hund, men det er fint å være Åse også». Underveis i leken har Åse veltet en plante, bitt pappaen sin i stortåa og latt Kjeks tygge i stykker flere av fargeblyantene. Foreldrene har likevel klokelig båret over med leken. Dermed kan også barnet gå videre med nye ting.

Svenskinspirert serie

Det skal selvsagt ikke underslås at det finnes gode småbarnsserier fra før i Norge, som Iben Sandemoses eventyrlige Fiat og Farmor (Cappelen Damm 2002-2014), og Kari Grossmans innlevende bøker om Lillesøster (Gyldendal, 2002-2007). Verdt å nevne er også Ingebjørg Faugstad Mælands rett-på-sak-bøker i serien Tut og kjør (Gyldendal 2020-2024), samt Kari Stais fargerike Mopp og Mikko (Samlaget 2011). Enda en favoritt er Sandra Lyng og Cathrine Sandmæls inderlige bøker om enhjørningen Corny (Gyldendal 2020-2021), som har følelsene sine klossete plassert utenpå kroppen.

Lina Raknes har imidlertid mest til felles med Gunilla Wolde (1939-2015) sine nyenkle
bøker om Thomas og Emma fra 1960- og 70-tallet. Bok nummer to om Åse, Åse blir storesøster, slekter konkret på Gunilla Woldes Emma og lillebror fra 1974. Selv om det er femti år siden den første Emma-boken ble laget, selger fortsatt disse bøkene godt i Norge. Endelig kommer det med Åse-bøkene noe nytt og moderne som kan måle seg med disse klassikerne.

Nå er det neppe er ærefrykt som gjør at ingen andre har prøvd seg på dette før. Den smått anarkistiske Gutt og Jente (Cappelen Damm 2017-2018) av Hilde Matre Larsen og Mari Kanstad Johnsen er for eksempel en velutviklet hyllest og parodi på Woldes Thomas-bøker fra 60- og 70-tallet. Svenske Anna Höglund parafraserer også Woldes Thomas-bøker – så vel som Grete Janus og Morgan Hertz´ Bamse (1949), i den bitende skarpe bildeboken Thomas (Lilla Piratförlaget 2022). I motsetning til disse eksemplene skaper Raknes sin egen videreføring av Emma-serien.

Lek som redning

Arven etter Wolde kan sees i måten Raknes forteller kronologisk, konkret og lettforståelig på – uten unødvendige detaljer. Begge forfatterne hjelper også leseren å gripe fatt i viktig innsikt. I Åse blir storesøster får Åse en diger utfordring. Nyheten om det kommende barnet fører nemlig til en identitetskrise hvor hovedpersonen dras mellom å føle seg liten og trygg eller stor og stolt. Da hjelper det mye å bli sett og forstått. Boken har et særlig oppløftende parti hvor faren ser og anerkjenner datterens dilemma. «Lille store Åse», sier han.

Åses rollelek redder dagen i begge bøkene. Etter å ha testet ut hvordan det er å være baby slår hun seg endelig til ro med at hun snart skal bli søster. Dette er perfekte høytlesningsbøker for foreldre og barn.

«Storebolla og Lillebolla»: Voksenbehov og humor

Der Raknes ser barnet, har Cecilie Ramona Kåss Furuseth et godt blikk for de voksne. Kanskje ikke så rart med tanke på podkasten Unntakstilstand, som hun har vært programleder for de siste årene. Sendingene av nevnte program handler om livet som småbarnsforelder og har flust av tips for slitne foreldre. Boken om Storebolla og Lillebolla henvender seg til det samme publikummet.

Mor og far skal endelig ha en frikveld når boken starter. Dette betyr at barna deres må ha barnevakt. Storebolla og Lillebolla er veldig glade for at det er Tante Bolla som kommer på besøk, hun har nemlig frislipp på regler. «Ikke noe godteri!» anmoder faren før han drar av gårde med moren. Like etter kjører Tante Bolla et digert lass sukkertøy inn i rommet. Også barn trenger festlige brudd i rutinen, og for foreldre som trenger å gi slipp på kontrollen, er denne boken garantert befriende lesning. Sluttpartiet utvikler seg likevel til noe av et mareritt.

Øyehøyde uten blikkontakt

Tante Bolla stjeler utvilsomt showet i boken. Den norskbaserte britiske illustratøren Emily Clapham gjør da også maks ut av denne karakteren, med en fargerik fremtoning som både er festlig og anmassende. Før Tante Bolla får slitt ut tantebarna, blir hun imidlertid sliten av seg selv. Dermed legger hun seg ned for å leke pizza-leken.

Pizza-leken i boken er hentet fra podkasten Unntakstilstand, hvis poeng er å ligge strekk ut på gulvet slik at den voksne får hentet seg inn, mens barna fyller på med topping i form av leker. I boken ser vi tydelig hvor gøy dette kan være for barn i et medrivende dobbeltside-oppslag av Clapham. Å plassere seg i øyehøyde med barn mens man leker er definitivt konstruktivt, men ikke hvis resultatet er at man mister blikkontakt ved at den voksne sovner, slik som i denne boken. Barna stikker da også av i fortellingen – ved hjelp av Tante Bollas bilnøkler og bil. Herfra sklir fortellingen ut i en en urovekkende fantasisekvens. All realismen forsvinner når barna begynner å kjøre bil.

Anmeldelsen fortsetter etter bildet og annonsene.

Overdose sukker

Storebolla og Lillebolla har en fremtoning i boken som kan minne om Thorbjørn Egners Karius og Baktus (1949), ikke minst i hårfrisyrer og klær. Med tanke på alt godteriet som spises i boken, er dette en relevant referanse. Men ideen følges ikke opp i teksten. I stedet ser vi barn og voksne lyve om godterispising.

Barna forblir dessverre statister i denne fortellingen. Det er synd, for det finnes flere fine anslag. Øyeblikkene som skildres mellom tanten og barna er genuint varme og herlige, takket være gode og medrivende illustrasjoner som er tett på handlingen. Når resultatet likevel blir en nokså intetsigende og kanskje også litt for skummel bok, er det fristende å si at dette henger sammen med en forfeilet målgruppetenkning. Jovisst er det voksne som kjøper bildebøker til barn, men et minimum av tilpasning til lesergruppen må da være påkrevd.