Høstens debutanter: Overgang og undergang i vikingland og laiv

Overgangen fra barn til voksen er tema både for tegneserien Ragnarok – Fenrisulven og ungdomsbøkene Sykt barnslig og Det brenner. Den minst spektakulære boken byr på de mest genuine følelsene.

«Ragnarok 1 – Fenrisulven»: Endetid for barn

Odin Helgheim debuterer med tegneserien Ragnarok om prøvelsene til vikinggutten Ubbe i et norrønt mytologisk univers. Første bok i serien har fått undertittelen Fenrisulven – etter ulven som ifølge sagnet dreper Odin.

Historien starter i fimbulvinterens snødekkede landskap. Hovedpersonen Ubbe får opplæring i jakt og bueskyting av sin mor Gunnhild. En kunnskap som skal komme til nytte før han aner. Fimbulvinteren er nemlig første fase av Ragnarok, verdens undergang. Jorden bunnfryser, og deretter oppstår store branner. I skarp kontrast til det snødekte landskapet Ubbe og moren lever i, står verdensbrannen som er i emning. Kunnskaper om jakt og bueskyting kommer til nytte når Ubbe entrer tenårene og undergangen bryter løs.

Omveltningene som følger etter Fimbulvinteren blir omfattende. Ved bokens start er Ubbes far toktleder i vikinglandsbyen og storebroren Hod en omsvermet båtbygger. Etter at Fenrisulven har herjet i landsbyen, snur rollene. Faren blir borte og Hod blir blind og bitter. Moren dør i kamp og får innpass i Valhall. Ubbe og den unge sjamanen Thyra trer nå frem som de viktigste personene i fortellingen.

Levende strek

Helgheim leverer flere gode anslag, og treffer spesielt godt med actionsekvensene. Bifigurene er noe ensidige, mens hovedfigurene i større grad er nyanserike. Når Gunnhild forlater fortellingen, forsvinner også en av de mer gjennomførte karakterene i boken. Skissene fra figurens barne- og ungdomsår bakerst i boken tyder imidlertid på at hun kan komme til å dukke opp igjen senere.

Stilmessig veksler Helgheim mellom ulike uttrykk. Hoveddelen av fortellingen er tegnet i en semi-realistisk stil med ansiktstrekk som samtidig virker inspirert av manga. For å understreke de humoristiske vendingene i serien, slår Helgheim tidvis om til en mer tøysete stil. Denne kan dessverre virke noe slumsete tegnet. Hoppene mellom realisme og humor er velkjent fra mangaens verden, men her skjer det som oftest med bruk av stilfulle abstraksjoner.

Tegningene er likevel det mest gjennomførte ved Ragnarok. Serien er tegnet digitalt, med en levende strek som fremstår både røff og organisk. Naturbildene er oversiktlige og detaljerte. Selv om det kan mangle dybdevirkninger i fargene, veier Helgheim opp med bruk av overdrevne perspektiver. Disse gir flotte effekter, spesielt i de mer drømmende partiene. På omslaget viser Helgheim for alvor hva han er god for, med perspektiv, farger og linjer som gir et overbevisende resultat.

Synlige forbilder

Ragnarok har lik innbinding og form som Malin Falchs fremgangsrike Nordlys-serie, og kan ved første øyekast se ut som et supplement det er lett å like for dem som ikke får nok av førstnevnte. Helt like er de to seriene imidlertid ikke.

Til dels virker Odin Helgheim inspirert av Makoto Yukimuras japanske mangaserie Vinland Saga. Actionscenene i Ragnarok henter fartsfylte grep fra den japanske tegneserietradisjonen, inkludert fartsstriper og skrående vinkler på tegneserierutene. Det grafiske uttrykket er imidlertid tonet ned med hvite og røde farger på fartsstripene til Helgheim. Serieskaperen har ellers lagt inn spesifikke tegneseriereferanser, inkludert en gjesteopptreden av den norrøne guden Tor, slik han er formgitt av Peter Madsen i tegneserien Valhall.

Til tross for noe vekslende kvalitet på tegningene, er Ragnarok en serie som er lett å like. Som oppvekstskildring er den spennende, og det reverserte forholdet som oppstår mellom brødrene gir en sterk drivkraft videre i fortellingen.

«Det brenner»: Livsfarlig laiving i skogen

Det brenner! av debutant-ekteparet Sunniva Vagstad og Dominic Munton er en spenningsroman om forelskelser og vennskap med en pågående skolestreik som bakteppe.

Det begynner med et rollespill i skogen. Åttendeklassingene Siv, Elias, Ylva og Isak kler seg ut som vikinger og trener seg på ferdigheter som båltenning ved hjelp av sevje og bark. Men så skjer det: En brann bryter ut i den vernede skogen.

Det er noe mystisk med denne brannen. I ettertid blir Siv usikker på om kanskje hun selv eller vennene kan ha forårsaket den – eller om det er noe annet som har skjedd. Enda mer mystisk er det at Isak sporløst har forsvunnet. Det skjedde kort tid etter at hun forsøkte å kysse ham i skogen. Sammen med skolekameraten Ben starter hun sin egen etterforskning.

Delt perspektiv

Forfatterduoen Vaagstad og Munton har skapt en allvitende fortellerstemme som fremstår som én. Samtidig er perspektivet todelt ved at kapitlene vekselvis skifter fokus mellom Sivs og Bens opplevelser. Grepet speiler personene syn på hverandre. Det doble perspektivet gjør det mulig for leseren å se karakterene både innenfra og utenfra.

Ben har flyttet fra Storbritannia til Norge og plages av hjemlengsel. En hjemlengsel som har troverdige trekk. Samtidig blir karakteren Ben noe ensidig, da gaming later til å være det han tenker mest på. Sivs opplevelser av Ben som en ukledelig nerd gjør lite for å korrigere dette inntrykket. I løpet av boken gjennomgår han likevel en forandring.

Mens vennene innledningsvis lekte i skogen, satt Ben hjemme og fikk med seg en nyhetssak om en forestående skolestreik for klimaet. Denne informasjonen skal vise seg å bli relevant for å løse forsvinningsmysteriet. Ledetrådene etter Isak fører dem nemlig til en skolestreik i Bergen.

Klima som kulisse

Når Siv og Ben sporer opp Isak, havner de uforvarende i denne klimastreiken. Men klimasaken bryr tilsynelatende ingen av dem seg særlig mye om. Motivasjonen for å finne Isak er vidt forskjellig hos de to. For Siv handler det om at hun er forelsket i ham. Ben er på sin side avhengig av å få levert inn den felles skoleoppgaven deres. Han håper å oppnå gode karakterer og bli belønnet med en tur til hjemlandet i sommerferien.

Klima trekkes frem som en viktig ingrediens på baksideteksten, men i boken blir denne tematikken mest en kulisse. Klimastreiken i Bergen blir en brysom bremsekloss for å få Isak hjem igjen. Skolestreiken skildres ikke med særlig engasjement. Som tilfeldig og nærmest ufrivillig deltaker maler Siv «noen grønne klatter» på en plakat. Både rollespillingen og deltakelsen i klimastreiken blir noe Siv gjør for å komme nærmere Isak.

Mysteriet blir den drivende delen av fortellingen. Og som spenningsfortelling fungerer den helt fint. Leken i skogen blir et bilde på ungdommenes pågående omstilling til voksenlivet. Og veien dit går via klimaansvar – enten de vil eller ikke.

«Sykt barnslig»: Å bli stor når man ikke vil

Romanen Sykt barnslig av Morten Solheim gir en troverdig framstilling av hvordan det føles å skulle bli stor når man selv ikke vil.

Barnets perspektiv får råde i fortellingen, og tittelen på boken er treffende. Som om det å være barn plutselig blir en sykdom når man når en viss alder.

Illustratør Åshild Irgens gjør en god jobb med å tolke romanens innhold på omslaget. Bokstavene i tittelen strekker seg i lengden, men er fortsatt barnslige i formen. Hovedpersonen selv er for stor til å få plass innenfor det lille bokformatet. I hånden tviholder hun på en veske som prydes av en rosa enhjørning.

Forandring fryder ikke

Hovedpersonen er 11 år gamle Trine. Hun har skilte foreldre og bor med sin mor i et trygt og godt hjem. I helgene besøker hun faren og hans nye familie. Konflikten i fortellingen dreier seg rundt ungdomstilværelsen som nærmer seg. Bestevenninnen Stina har begynt å sminke seg for å se eldre ut, mens Trine stritter imot kroppens forandring og helst bare vil være barn. Heldigvis er hun ikke alene: Skolekameraten Noah er mer på nett med hovedpersonen. Til tross for fjon under nesa vil han helst bare fortsette å leke.

«Jeg liker best voksne som virker», uttaler Trine i boken. Postmannen i fortellingen er en slik person. Boken åpner med at han råder henne til å fortsette å være barn selv om de andre elevene kaller henne barnslig. I postkassen hennes legger han lapper med håndskrevne sitater fra Antoine de Saint-Exupérys Den lille prinsen. Den første lappen forklarer hvorfor Trine frykter å bli voksen: «Alle voksne har vært barn en gang. (Men mange har glemt det.)»

Kompleks bifigur

Den som ser ut til å slite mest, er venninnen Stina. Hun kommer fra en pen og pertentlig familie og bruker all sin energi på å orientere seg mot plagg og adferd som kan gi økt sosial status. Motebevisstheten blir en måte å distansere seg fra det barnslige på. Samtidig støter hun Trine fra seg.

«Ingen blir lykkelig av å bare snakke om sminke og gutter», parerer Trine. Men hun når ikke så godt inn. For å beholde vennskapet forsøker hun å innordne seg Stinas ønsker og interesser, men uten at hun klarer å bli komfortabel med situasjonene. Det hele topper seg når de to drar på klesshopping og Stina stjeler en brystholder. Trine får skylden når de stoppes av butikkvakten.

Hovedpersonens blikk på familien til Stina er observant og poengtert. Et sted i boken sammenligner hun dem med pikekyss: «hvite, lette og søte. Men ganske tørre også. Og skjøre. Man trenger bare å sette et par sko på skrå, så smuldrer de opp». Trines observasjoner viser et modningsnivå som hun selv underkjenner.

Anmeldelsen fortsetter etter annonsene.

Vennelek

Forholdet mellom de to venninnene surner når Trine lar Stina påvirke hvordan hun skal være. De finner tilbake til hverandre gjennom en felles lek hvor de forsøker å få rede på hvem som er den hemmelige kjæresten til Trines mor. Noah blir med som sjefsspion i det som utvikler seg til en serie komiske opptrinn.

Spioneringen blir opptakten til felles fryd for de tre skolebarna. «Om dette fortsetter, kan jeg kanskje være vanlig barn en stund til,» tenker hovedpersonen. Med gode venner er alt mulig.

Frykten for forandring er et gjennomgående trekk ved Trine. Gjennom fortellingen modnes hun nok til å omfavne det ukjente. Ingenting er egentlig forandret ved bokens slutt, bortsett fra at Trine omsider har akseptert realitetene rundt seg. Sammenhengene hun lenge har lukket øynene for, ligger nå åpent i dagen. Slik styrkes også relasjonene rundt henne.

Overgangen til voksenlivet ble ikke verdens undergang likevel.