– Hvor mange øvinger rekker vi før alt stenger igjen?

Forrige helg skulle Rogaland teater vært fylt til randen av unge og lovende skuespillere fra hele fylket. Publikum skulle løpt fra scene til scene på Eckhoff-høyden med tykt program i hånden. Skuespillerne skulle fått sommerfugler i magen før sceneteppet gikk opp. De skulle speidet etter personene fra det faglige rådet. De skulle fått nye venner på tvers av kommunegrensene. De skulle utvekslet nerver og blikk på disko etter scenefall. Spist pizza og delt brus. For slik har det vært når Den Unge Scenen (DUS) arrangerer regional teaterfestival.

Men det ble ikke sånn i år.

Ingen pizza, ingen disko

DUS er et nasjonalt prosjekt som jobber for å fremme ungdomsteater i Norge. Etablerte dramatikere skriver helt nye scenetekster som ungdom i teatergrupper over hele landet jobber med over lang tid. Annethvert år blir det arrangert regionale DUS-festivaler, der et faglig råd er til stede. Det faglige rådet skal plukke ut ett stykke fra hvert fylke som får spille på den landsdekkende festivalen i Oslo i mai. 

Festivalen i Rogaland er først ut blant de regionale. Men koronaen har satt sine spor:

I år ble fylket delt i to. Haugesund og Stavanger kjørte hvert sitt opplegg. Forestillinger ble strømmet med dårlig lyd over Facebook. Fire unge teatergrupper satte opp fire forskjellige forestillinger i Stavanger, men publikum fikk aldri se dem.

Rogaland teater fikk ha én forestilling med 10 publikummere. Skuespillerne fikk bare være publikum på én fysisk forestilling hver. Scenene ble fordelt over hele byen. De fikk pizza, men måtte sprite hendene for hvert krydderdryss. Disko kunne de se langt etter.

Utsettelser

– Det som er mest dritt er at vi kanskje ikke får dra til Oslo. Det blir kanskje en mer proff stream istedenfor. Jeg synes også det er kjipt at stykket blir utsatt igjen og igjen. 

Det er April Notvik Kristiansen som snakker. Hun har nettopp vist frem stykket Nå for første gang, sammen med resten av teatergruppa Follies på Metropolis ungdomshus i Stavanger. Stykket skulle vært spilt i flere runder med vanlig publikum før den ble vist frem på DUS-festivalen. Slik ble det heller ikke. 

Den originale premieredatoen til Nå var 21. januar. På grunn av strenge restriksjoner ble forestillingen satt på vent. Neste dato var 11. februar, men også da var smittesituasjonen i Stavanger heftig. Nå er forestillingen utsatt på ubestemt tid. 

– Vi vil jo vente til flest mulig kan komme. Vanligvis spiller vi for mellom 90 og 100 i publikum. Det har tidligere vært lov med 30 publikummere, men nå er vi nede på 10, sier Eowyn Lindløv, som også er med i Follies.

Null stress

Periskops utsendte har problemer med å lese gjengens signaler: Mye er dritt. Forestillinger er utsatt, men likevel virker ungdommene fornøyde.

Men det er null stress? 

– Egentlig, ja. Øvinger er null stress. Vi øvde godt i starten, siden vi ikke visste når alt ville stenge ned igjen. Det var lurt, for vi fikk opparbeidet et godt grunnlag, men det er kjipt at alt blir utsatt. 

Er minimalt publikum bedre eller verre?

– Det er på mange måter bedre. Det blir mer intimt. Når man er flere blir det en annen energi i rommet. Hvis det er færre folk er det enklere å være personlig, få øyekontakt. Det blir andre måter å formidle på. Det er gode ting med begge varianter, sier April. 

For manusets del

På Rogaland teater er de halvveis i en lang dag. To forestillinger er unnagjort – to igjen. Denne gangen skal kohorten byttes ut. Kongsgård videregående og Follies teatergruppe har sett hverandres forestillinger og nyter nå pizza. Neste ut er Barne- og ungdomsteateret og Stavanger kulturskole. Logistikken er på plass. Snart kommer minibussene, en for hver gruppe. De som har spilt og sett seg ferdige for dagen, skal følge med videre via strømming.

Mannen som har kontrollen på hvem, hva, hvor, hvordan og når, er Bjørn Ravn Carlsen, leder for Barne- og ungdomsteateret ved Rogaland teater (BUT). Han sitter også i styringsgruppen til DUS og er en av dem som står bak prosjektet. Ideen er lånt fra England, der de har hatt en lignende modell gående lenge. Carlsen så hvordan britene forholdt seg til ungt teater og merket et behov for samme innfallsvinkel i Norge:

– DUS ble i utgangspunktet til for manusets del, forteller han.

– Å finne manus for ungdom var omtrent umulig da vi startet DUS i 2005. Siden den gang har vi produsert over 45 tekster som ungdomsgruppene kan spille uten å betale rettigheter – de betales av DUS. 

I år var 70 grupper påmeldt til DUS-festivaler landet rundt. Noe frafall som følge av koronapandemien har det likevel vært: Noen grupper har ikke kunnet møtes og derfor ikke fått øvd nok. Oslos regionale festival er avlyst på grunn av dette. 

Viktig å gjennomføre

Carlsen kjenner de fleste av ungdommene som deltar på Rogalands DUS-festival. Han forklarer at alle tar den nye korona-hverdagen forskjellig, men er ikke i tvil om at avlysninger, utsettelser, avstandskrav og kohorter har preget både barn og voksne. 

– Jeg sto midt oppi prøveperioden på Brødrene Løvehjerte med BUT i mars 2020. Den største utfordringen da var å forklare barna at «nei, dere er ikke en kohort». De forsto ikke det. «Men? Men, vi er jo i klasse?» 

Han ler når ordet logistikk nevnes. 

– Jeg hadde 48 barn i stykket, i forskjellige aldre og fra forskjellige skoler og bydeler. Vi hadde fått hjemmel til å bryte avstandsreglene på scenen, men vi prøvde hele tiden å unngå det, sier Carlsen. 

– At vi har måttet stoppe øvingene har nok hatt en stor innvirkning på flere. 

Hvordan har ungdommene tatt det?

– Forskjellig, men for noen har det vært helt forferdelig. Den prøvelsen ungdommen har gått gjennom her forstår ikke vi – selv om vi voksne også synes ting er kjipt. Derfor synes de det er flott at vi får arrangert festivalen, selv om det er litt amputert. Vi ønsker jo at alt var som før, men alternativet er ingenting. 

Trøblete en-meter

DUS har foretatt en nasjonal undersøkelse etter at koronaen forandret livene våre. De har spurt de unge skuespillerne om koronaen har spent bein for planlegging, øvelser og forestillinger. For de fleste er svaret ja. Men de som jobber med teater via skolen, føler seg heldige: Deres øvinger har gått nesten som normalt.

Deltagerne på festivalen i Stavanger kommer altså fra ulike teatergrupper, kulturskoler og videregående skoler. Flere fjes dukker opp gjentatte ganger på forskjellige scener. Blant annet Sanne Samuelsen, Feline Fredrikke Poulsson og Kristoffer Hauge. De går på dramalinjen ved Kongsgård videregående skole, men er også med i BUT. De spiller i stykket Dobbelt Ung via Kongsgård og Jeg kan være en annen via BUT.

– Vi har jobbet med Dobbelt Ung siden slutten av september. Vi har cirka 10 timer i uken med produksjon på skolen, og alle timene har gått til stykket, sier Feline.

– I januar ble det ble plutselig hjemmeskole, men dramalinjen ble prioritert. Så vi fikk øve på skolen likevel. Derfor har ikke øvinger vært et problem på skolen – det er bare en-meteren som har vært trøblete, sier Kristoffer. 

Dalende motivasjon

Men øvingene ved Rogaland Teater har vært uberegnelige. Sanne påpeker at BUT har opplevd det samme som Follies: At den planlagte premieren på Jeg kan være en annen har blitt utsatt tre ganger som følge av koronaen. 

– Hvordan påvirkes dere av dette?

– Motivasjonen har gått ned, samtidig som jeg henger etter i alle fag. Dette er også andre helgen som brukes til teater med skolen, sier Kristoffer. 

Sanne og Feline nikker. 

– Vi er overalt, sier Feline, og refererer til BUT og skolen, lekser, venner og alt annet en hverdag innebærer. 

– Men skolen og BUT er flinke til å tilrettelegge for oss, sier Kristoffer. 

Hva med fremtidshåpet?

– Det kan bli tungt i det lange løp, men det går greit med oss, sier Feline.

– Men det blir digg med en pause nå, sier Kristoffer, som bare har én forestilling igjen for helga. 

Oversikt over de resterende DUS-festivalene finner du etter annonsene.

Dette er resten av årets DUS-festivaler: 

11. mars: Regional festival i Kristiansand

12. mars: Regional festival i Drammen

18. mars: Regional festival i Bergen

19. mars: Regionale festivaler i Hamar, Mo i Rana og Tromsø

26. mars: Regional festival i Trondheim

9. april: Regionale festivaler i Skien og Molde

17. april: Regional festival i Fredrikstad

6. mai: Landsdekkende festival i Oslo