Hvor mye leselyst får vi for 43 millioner kroner?

Høstens leselyst-budsjettlekkasje var nok ment som en champagne-sprett-hilsen til dem som jobber med lesing i Norge. For da leselyststrategien ble lansert i mai, fulgte det ingen friske midler med. Derfor stilte litteraturfeltet seg avventende og både regnet med og håpet på en saftig tildeling i årets budsjett. Og penger kom: 43,3 millioner øremerket oppfølging av tiltak i leselyststrategien. «En stor satsing» kalte kulturministeren det.

Periskop har snakket med noen av dem som skal forvalte disse midlene. Vi lurer: Hvor mye leselyst får vi for 43,3 millioner? Omtrent dette: antall skolebibliotek som får tilsendt kulturfondsbøker kan økes fra 200 til om lag 700. Hvert fylke kan trolig sende ut et lite knippe flere litteraturproduksjoner i Den kulturelle skolesekken. Og rundt 30 flere barne- og ungdomstitler blir kjøpt inn til norske bibliotek via innkjøpsordningen.

De som har, skal få

Kulturrådsleder Sigmund Løvåsen var overrasket over regjeringens krisehåndtering da leselyststrategien ble lansert – all den tid strategien var et svar på det som ble kalt en pågående lesekrise i Norge. På de fleste andre politikkområder ville ei krise bli møtt med langt kraftigere tiltak og store budsjetter, sa Løvåsen til Periskop i mai. Nå har Kulturrådet fått 13,1 millioner til skolebibliotekordningen. Akkurat så mye de ba om for å kunne utvide skolebibliotekordningen til å omfatte om lag 700 skoler og til også å inkludere oversatte titler blant bøkene som sendes ut.

Er du fornøyd?

– Det er et godt første steg og et viktig løft, men jeg vil ikke kalle dette en kraftfull satsing. Svært mye gjenstår. Foreløpig stemmer ikke tiltakene overens med politikernes situasjonsbeskrivelse, altså ei lesekrise. Men vi håper dette er et første steg i en større opptrapping i årene som kommer, sier Løvåsen til Periskop. For her må ermene brettes opp, mener han:

– Forskjellene i hvor god tilgang barn og unge har til bøker, er enorm ut fra hvilken kommune de bor i, hvilken skole de går på og hvilken familie de kommer fra. Å satse på skolebibliotek er et effektivt tiltak for å utjevne noen av disse forskjellene.

Selv om ordningen utvides, vil det fortsatt bare være en liten del av landets 2712 grunnskoler som omfattes av ordningen til Kulturrådet. Ifølge rådslederen trengs det ikke bare en boksatsing når det kommer til bibliotek i skolen: Gode lokaler og ansatte med kompetanse og tid til å formidle bøkene er svært viktig.

Bygge ei bru

Kulturrådet arbeider med å lyse ut de nye midlene så raskt som mulig, forteller rådslederen. Søknadsfristen blir på nyåret. Styrkingen av innkjøpsordningene, og med det flere innkjøpte titler, vil kunne virke inn på antall skoler som kan innlemmes i ordningen hvis alle titler skal inkluderes.

Hvor langt pengene rekker, er med andre ord fortsatt litt uklart. Flere bøker betyr økt kostnad per skole, som igjen kan virke inn på antallet skoler som får plass på ordningen, forklarer Løvåsen til Periskop. Men med den foreslåtte bevilgningen vil det uansett bli en betydelig økning i antall skoler som kan inkluderes i skolebibliotekordningen.

Siden Kulturrådet fikk de pengene dere ba om til skolebibliotekordningen, burde dere bedt om mer?

– Vi regna oss frem til at 13 millioner ville være et riktig første steg for vekst i ordningen, svarer Løvåsen.

Tidligere har du sammenlignet leselyststrategien med Nasjonal transportplan. Hvis du fortsatt skal bruke dette bildet, hva har regjeringen fått til med strategien? Noen kilometer sykkelvei? Firefelts motorvei mot stor leselyst?

– Vi er foreløpig alt for langt fra en nasjonal transportplan for lesing. Men vi har begynt å støpe fundamenter til ei ny bru.

Seks sakprosatitler

I regjeringens leselystsatsing er noen av budsjettmidlene øremerket innkjøpsordningen til folkebibliotekene. Innkjøpsordningen for tegneserier får to millioner kroner, innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge får en million, og av spillemidlene får innkjøpsordningene for sakprosa, skjønnlitteratur og oversatt litteratur for barn og unge en million kroner hver. Hvor mange bøker utgjør det?

Så langt i år har om lag halvparten av de påmeldte sakprosatitlene for barn og unge blitt kjøpt inn. Om vi slår sammen budsjett- og spillemidlene som er foreslått til innkjøpsordningen for sakprosa for barn og unge, har Kulturrådet to millioner kroner mer å kjøpe inn sakprosa til barn og unge for. Det vil si innkjøp av om lag seks sakprosabøker for barn og unge, forklarer fagansvarlig for litteratur i Kulturdirektoraret, Janicken von der Fehr, når Periskop spør.

For skjønnlitteratur for barn og unge er tallene omtrent som for sakprosa. Det vil si at for den ekstra millionen kan tre ekstra titler kjøpes inn. For tegneserier gir tilskuddet et større utslag. Så langt i år er 16 tegneserier for barn og unge kjøpt inn, og 13 har fått avslag. For to millioner kan omtrent syv tegneserier kjøpes inn.

For oversatte titler kommer det et lite hopp: von der Fehr anslår at om lag 12 titler kan kjøpes inn for den foreslåtte tildelingen på en million kroner.

Kanskje råd til bokbad?

Kulturtanken ble tildelt 8,3 millioner av spillemidlene. Tildelingen er øremerket utvikling av nye litteraturproduksjoner spesielt tilpasset barn og unge (2,8 millioner), og til å styrke litteraturformidlingen til barn og unge gjennom flere forfatterbesøk, forestillinger, skriveverksted eller lignende via DKS-ordningen (5,5 millioner).

Spillemidlene øremerket litteraturformidling i DKS blir fordelt til fylkeskommuner og godkjente direktekommuner på bakgrunn av elevtall i grunnskolen og videregående skole. Vi har sjekket hvor mange DKS-produksjoner det kan bli ut fra hva en slik produksjon koster i Nordland fylke. Der er snittprisen på en litteraturproduksjon cirka 160 000 kroner. Om dette ligger til grunn, øker antallet litteraturproduksjoner over hele landet med godt og vel 30 med disse midlene.

Dette er selvsagt bare eksempeltall, og fordelingen er ennå ikke klar, men hva kan Nordland fylkeskommune få til med økte bevilgninger?

– Jeg kjenner ikke til hvordan de 5,5 millionene skal fordeles, men vil anta at vår andel gir oss øremerkede midler til noen flere litteraturproduksjoner på programmet enn det vi har et normalår, sier Ida Hevrøy, som er faggruppeleder for kulturproduksjon i Nordland fylkeskommune.

– ­­ Om jeg skal tippe eller håpe, kanskje tre eller fire produksjoner mer enn det vi har nå?

La oss si det blir slik. Hva vil det bety for dere?

– En økning i tildelingen vil uansett bety at flere årstrinn får litteratur på programmet, og det er jo bra. Kanskje kan vi få mulighet til å satse på noen større litteraturprosjekter enn ellers, som bokbad, for eksempel, sier Hevrøy.

 – Om dette vil føre til mer lesing kan jo ikke garanteres, men det er absolutt verdt forsøket.

Saken fortsetter etter bildet og annonsene. 

Midler til de minste

Kulturtanken har fått retningslinjer fra kulturdepartementet for midlene som skal gå til utvikling av nye litteraturproduksjoner. Midlene fordeles slik:  

• Søkbare midler til utvikling av nye DKS-litteraturproduksjoner på samisk og nasjonale minoritetsspråk inkludert tegnspråk: 500 000
• Søkbare produksjonsmidler til litteraturformidling for de minste, 0–6 år: 1 million
• Styrke og videreutvikle produksjonsmiljøene for litteraturformidling i DKS via DKS littlab: 1 million
• Styrke Uprisen, et samarbeid mellom DKS i alle landets fylker, Kulturtanken, Foreningen !les og Norsk litteraturfestival: 300.000 kroner

Kristin Stoltz Thomassen er fagansvarlig for litteratur i Kulturtanken og jobber med å styrke og løfte litteratur som kunst- og formidlingsform i DKS. Nå skal hun sammen med fylkene og direktekommunene utarbeide retningslinjer for utlysningene av søkbare produksjons- og utviklingsmidler.

– Jeg har bedt fylkene og direktekommunene huske på at de friske midlene de får via leselyststrategien, i en ny hverdag med kanskje mer presset økonomi, ikke skal gå på bekostning av planlagte litteraturbudsjetter for 2025, sier Thomassen.

– Vi må også huske på at dette er en strategi som går helt til 2030, så vi må vise til gode resultater og forhåpentligvis kunne håpe på økte tilskudd i de kommende årene. Vi må også prøve å definere noen målbare parametere. Hvordan jobbe strategisk fram mot 2030? Hvilken effekt bør tiltakene oppnå? forklarer hun.

Det er bevilget penger øremerket litteraturformidling for de minste, altså barn fra 0-6 år. Er det en DKS for barnehagebarn i emning?

– Det er en utfordring for DKS å holde tritt med prisveksten, noe som igjen går ut over antallet kunstopplevelser elevene får. Så innenfor de nåværende økonomiske rammene er det ikke rom for noen utvidelse av ordningen til også å gjelde barnehagebarn, slår Thomassen fast.

Samtidig forteller hun at flere fylker satser på litteraturformidling i overgangen mellom barnehage og skole. De som jobber med litteratur for de minste, er vant til å lage magi for knapper og glansbilder. Selv om en million kroner er en relativt liten pott til utvikling av prosjekter, håper hun likevel mange vil søke.

– Dette er noe feltet etterspør. Målgruppen for leselyststrategien er 0-19 år. Selv om DKS retter seg mot barn og ungdom i skolepliktig alder, er det hensiktsmessig – sett i lys av strategiens mål og mening – også å involvere de aller minste, sier Thomassen.