Hvordan måles kvalitet i musikk for barn?

Gjennom mange år har Rikskonsertene og Den kulturelle skolesekken brukt prinsippene i Ønskekvistmodellen som del av sin evaluering og kvalitetssikring for produksjonene som sendes ut i skolen.

Disse institusjonene er imidlertid ikke de eneste som disponerer offentlige midler rettet mot kunst for barn og unge. Mange institusjoner, festivaler og arrangører mottar sin offentlige støtte med krav eller forventning om at det også tilbys noe for yngre målgrupper.

Hvordan tenker slike aktører om denne programmeringen? Og hva er deres mål på kvalitet?

Midler med forventning

Hans Olav Solli i Moldejazz forteller til Ballade at støtten til festivalen kommer med en forventning om at det skal være noe for målgruppen, men at Kulturdepartementet lar festivalen styre mengde og metode

– Vi får en overordnet støtte som knutepunktfestival, og hvilke prosjekter vi legger vekt på er vår egen vurdering. Men det er liten tvil om at prosjekt for barn og unge blir sett på med blide øyne fra departementets side. Det er helt naturlig at en knutepunktfestival har et fokus på barn og ungdom, sier festivalsjef Hans Olav Solli i Moldejazz.

Deres tilbud til barn har fått navnet BarnaZmoldejazz.

Ved Øyafestivalen, som også er en knutepunktfestival, finner vi Øya under 18. Den skjer i samarbeid med konsertscenen Parkteateret og deres konsertserie Yngling, der kjente artister opptrer. I tillegg gjennomfører Øya et samarbeid med musikklinja på Manglerud videregående skole.

Pålegges ikke barneprogram

Gjennom den offentlige støtten til Moldejazz og Øyafestivalen er man altså ikke pålagt noe eget program for barn, og begge festivaler rapporterer for bruken av midlene innenfor rammebetingelser i rapportene departementet mottar i etterkant.

– Vi har selv valgt å gjøre BarnaZmoldejazz til ett av våre viktige prosjekter. Få ting er viktigere enn rekruttering, og det at barn blir eksponert for kvalitetsprosjekter og kvalitetsmusikk fra de er helt unge er viktig også for å rekruttere fremtidige publikummere, sier Solli.

BarnaZmoldejazz har vært en integrert del av festivalen siden 2012. Også før dette hadde festivalen egne barnekonserter, men med navnet BarnaZmoldejazz ble tilbudet mer systematisert.

Måler i antall publikum

Pressesjef Jonas Prangerød i Øyafestivalen har tilsvarende erfaring med at initiativ til barne- og ungdomsprogrammer kommer fra egne rekker. Motivasjonen for tilbudet er også den samme. Det handler om å rekruttere publikum, samt potensielle medarbeidere og fremtidige festivalarrangører. Sistnevnte skjer primært gjennom skolesamarbeidet, men også i Yngling er ungdom involvert.

Ynglingsamarbeidet kom for øvrig til etter at Øyafestivalen hadde forsøkt, uten å lykkes tilfredsstillende, med å programmere kjente artister ved ungdomsklubber rundt i Oslo.

– Vi er veldig fornøyde med samarbeidet vi har nå, med Yngling. Vi hadde trodd at konsertene på de lokale klubbene skulle bli en suksess også, men det viste seg å variere veldig. Vi hadde store, kjente navn men dette var ingen garanti for at folk kom. Nå er det fullt hver gang, sier Prangerød.

Årsaken til den varierende oppslutningen lokalt er han ikke sikker på. Kanskje handlet det om lokale forhold, kanskje om vekslende kvalitet i kommunikasjonen, eller kanskje handlet det om at ungdom kanskje foretrekker å benytte tilbud i sentrum av Oslo.

De to knutepunktfestivalene er uansett klare på at et av deres viktigste mål på suksess er antall publikummere. De tar også imot noen direkte tilbakemeldinger fra publikum, men ingen av festivalene gjør undersøkelser blant målgruppen for å måle deres opplevelse med tilbudet.

– Barneprogrammet har vært en ubetinget suksess. Det er faktisk noe av det mest utsolgte vi har. Vi måler selvfølgelig også på tilbakemeldinger vi får. Jeg synes det er spennende å se at barn er kvalitetsbevisste. Vi prøver å ta barna som publikum på alvor, på samme måte som voksne, sier Hans Olav Solli i Moldejazz.

De menneskelige egenskaper

Når det gjelder større konsertscener med tilskudd fra Kulturdepartementet er det enkelte som både mottar øremerkede midler og har egne rapporteringskrav for tilbud til barn og unge. Dette gjelder blant annet Riksscenen, som satser på målgruppen gjennom det de kaller LilleRiksen.

Ifølge daglig leder Helge Skansen hos Riksscenen har departementet aldri stilt spesifikke krav utover generelle presiseringer som «høy kvalitet», og mer spesifikke krav bør departementet heller ikke stille, mener Skansen.

I likhet med de andre kildene i saken ønsker han å behandle det unge publikum på samme måte som det voksne publikummet.

– Vi stiller samme krav til kvalitet på disse konsertene som i programmet vårt for øvrig. Men innholdet og formidlingen må skreddersys til målgruppen. I prinsippet gjør vi identiske vurderinger når vi vurderer program, men vi ser nok altså litt ekstra etter om utøverne evner å formidle til barn. Det handler om energi, tilstedeværelse, å forstå hvor grensene går mellom en god opplevelse og en som kan gjøre barna redde også videre. Det koker fort ned til at utøverne i tillegg til tekniske ferdigheter også må ha menneskelige egenskaper som gjør at de evner å formidle opplevelsen til de yngste, sier Skansen.

Etter hans syn kan folkemusikken ha et fortrinn, i og med at sjangeren har flere hundre års erfaring med å skulle nå flere generasjoner i publikum. Men publikum som sådan kan være vanskelig å nå, medgir Riksscenens daglige leder.

– Det er alt for få artister med stort nok navn til å trekke publikum som satser på familieforestillinger. Dette er et stort marked. Vi har 100 kulturhus i Norge, men det virker som når juleturneene er over, så legges alt på is til neste jul, sier han.

Skreddersydde produksjoner

Stavanger Symfoniorkester opplever derimot å nå ut til det ønskede publikummet. I 2014 fikk de ekstra tilskudd over statsbudsjettet på 450 000 kroner til prosjektet LYDO. Til sammen 28 klasser fra Stavanger deltok i Rube-Goldberg-konkurransen, hvor elevene konkurrerer om å lage en fysikk- og musikkmaskin. Over 3500 elever fra grunnskolen fikk se og høre showet «LYDO – Verdens kuleste fysikktime» i Stavanger Konserthus.

Dette er et todelt prosjekt som består av en tverrfaglig konkurranse for elever på grunnskolen, og en forestilling med musikk- og fysikkshow.

– Vi lager skreddersydde produksjoner til ulike aldersgrupper og symfoniorkesteret vektlegger læringsaspektet knyttet til denne typen produksjoner. Oftest innebærer det at vi setter tydelige læringsmål som definerer hva barna skal sitte igjen med av kunnskap. I tillegg må selvsagt kommunikasjonsformen være tilpasset målgruppen, sier administrerende direktør Trude Marit Risnes i Stavanger Symfoniorkester, og fortsetter:

– På skoleproduksjonene våre sender vi lærerveiledninger ut på forhånd, som vi ber lærerne gå igjennom med elevene før de kommer på konsert. Vi oppfordrer også lærerne til å snakke om hva de har lært fra produksjonen etter konsertopplevelsen. Tilbakemeldingene fra målgruppen og lærerne har vært svært gode, noe som motiverer til å utvikle flere egenproduserte skolekonserter og barnehagekonserter. LYDO- prosjektet er et slikt pilotprosjekt.

– Vi har sett lyset

I tildelingsbrevet fra departementet til LYDO het det:

«Vi forutsetter at tilskuddet blir disponert til matematikk og musikkonseptet for barn som er beskrevet i søknaden, og at Stavanger Symfoniorkester utformer hensiktsmessige systemer for oppfølging av egen måloppnåelse.»

Krav til en kvalitativ vurdering var ikke omtalt, og rapporteringen skulle inngå i den årlige tilskuddsrapporten. Hvordan valgte orkesteret så å løse egenvurderingen?

Etter konkurransen og konserten ble sendt en digital spørreundersøkelse til alle involverte skoler. Gjennom denne evaluerte skolene prosessen, kvaliteten, innholdet i konkurransen, konserten, tildelt informasjon og ikke minst, hvordan skolene opplevde det hele i henhold til læreplanen.

En av tilbakemeldingene fra en naturfagslærer, lød slik:

«LYDO-prosjektet representerer innovasjon, noe som har svært positiv effekt på læring, og det bidrar til læringsglede. Sammenhengen mellom musikk og naturfag blir konkretisert i arbeidet med LYDO. Å kunne jobbe praktisk og tverrfaglig, slik LYDO legger til rette for, bidrar til at elever får et bredere perspektiv på hvordan ting henger sammen. LYDO er i tillegg spennende, annerledes og prosjektet motiverer elevene til læring. I en svært teoretisk skolehverdag, er det å få jobbe praktisk med fag, for mange elever, en gylden mulighet til å vise sin pragmatiske side. LYDO bidrar til variasjon og inspirasjon i skolehverdagen.»

Kommunikasjonssjef i Stavanger Symfoniorkester, Gaute Aadnesen, er godt fornøyd med LYDO.

– Vår erfaring med LYDO-prosjektet er positivt. Det er selvfølgelig tidkrevende å utvikle et slikt prosjekt på egen hånd, men samtidig får vi satt vår signatur på det, sammen med skolene som er med i utviklingen. Det er positivt at Kulturdepartementet anerkjenner innovasjon til grunn for pilotutviklingen av dette prosjektet, sier Aadnesen, som mener at prosjektet er unikt.

– Så vidt oss bekjent er det ingen som har gjort et slikt prosjekt mellom realfag og musikk av slikt omfang. Vi har sett lyset, at det er en sammenheng mellom musikk og fysikk, og at dette må ut til det yngre publikum.

Vanskelig å måle kvalitet

Aadnesen mener at orkesteret har nådd målene som er definert i deres strategiske plan.

Kulturdepartementet er imidlertid klare på at kvalitet er vanskelig å måle.

– Når det gjelder kvaliteten på tilbudene, gjelder det samme for tilbudet til barn og unge som for tilbudet til voksne: Kvalitet kan vanskelig måles gjennom objektive indikatorer og måltall. Departementet gjennomfører derfor egne evalueringer av institusjonene på musikk- og scenekunstfeltet. I disse evalueringene er kvalitetsvurdering et hovedanliggende, sier ekspedisjonssjef Christine Hamnen i Kunstavdelingen i Kulturdepartementet.

Evalueringen gjøres ifølge Hamnen av eksterne ekspertpaneler. Evalueringene er brede, og tilbudene til barn og unge inngår i den samlede vurderingen. De to siste årene har seks teatre og tre orkestre blitt evaluert.

Kulturdepartementet er nå i gang med en ny runde med evalueringer. Fra musikkfeltet inngår i denne omgang to symfoniorkestre, Kristiansand og Oslo.

Ingen ønskekvistmodell

Ingen av aktørene Ballade har vært i kontakt med bruker Ønskekvistmodellen slik Den kulturelle skolekonserten og Rikskonsertene gjør det. De intervjuede representanter for Øyafestivalen, Stavanger Symfoniorkester og Moldejazz kjenner heller ikke til modellen. Helge Skansen ved Rikscenen mener imidlertid å huske den fra sin tid i Rikskonsertene.

– Vi bruker ikke denne, men vi forstår at de store aktørene med masse tilbud kan nyttiggjøre seg av et slikt verktøy. Tilbudet av barneforestillinger innen vår sektor er derimot så begrenset at det holder lenge med summen av den kunnskapen og erfaringen vi har i å vurdere kvalitet og publikumspotensial, sier Skansen.

En versjon av denne artikkelen ble først publisert på Ballade.no.