KÅL – En kreativ lekende læringsmetode

7. september inviterte Kulturtanken til et seminar om kunstens rolle i skolen og samfunnet, hvor de ønsket å løfte fram ulike sider av deres internasjonale samarbeidsprosjekt: Kunsten å lære (KÅL). Dagen bestod av tettpakket program med foredrag, samtaler, prosjektgrupper og panelsamtaler med forskere og prosjektdeltakere. Det store høydepunktet var en utstilling av resultatene fra ulike KÅL-prosjekter medfulgt av omvisninger med elever fra 4. trinn på Alvdal skole.  
 
Eksekutive funksjoner 
 
På Kunsten å lære: seminar var professor Ricardo Rosas Díaz fra Pontifical Catholic University (Chile) hovedtaler med innlegget: How and why did Art of Learning begin? On Executive functions, creativity and Art of Learning’s history, hvor Díaz på pedagogisk vis forklarte salen hvordan eksekutive funksjoner er en samlebetegnelse på funksjonene for refleksjon og handling, som kreves for å skape utvikling og læring hos barn. Mer konkret er eksekutive funksjoner evnen til problemløsning gjennom regulering av egen atferd, konsentrasjon, planlegging og gjennomføring av oppgaver.  
 
ABC-sangen

Díaz ga oss flere eksempler på hvordan kunst, lek og musikk kan være med på å etablere koblinger fra lek til læring. Å introdusere ABC-sangen er en slik metode, hvor barn lærer sangen før de etablerer en kobling til selvet alfabetet. En slik enkel sang gjør det mulig å overføre hva de tidligere har lært som en sangtekst over til en struktur satt sammen av ulike bokstaver. Denne form for læring er med på å forsterke evnen til memorering, forteller Díaz oss med referanse til forsker og professor i nevro-vitenskap Adele Diamond, og eksekutive funksjoner er evner som absolutt kan trenes opp gjennom kunst. 

Hva er KÅL?

På Kunsten å lære: seminar presenterte prosjektleder Marie Othilie Hundevadt og forskningsleder Ulrika Håkansson Kulturtankens internasjonale samarbeidsprosjekt: Kunsten å lære, med samarbeidspartnere fra Chile, Ungarn, Canada, Storbritannia og Norge (se alle samarbeidspartnere her). KÅL er basert på forskningsprosjektet Art of learning fra Skottland, som undersøker utviklingen av barns eksekutive funksjoner gjennom en mer kreativ og tverrfaglig undervisningsform i skolen.

Håkansson ga salen en kortfattet oppsummering av eksekutive funksjoner, som bestående av tre hoveddeler:

1. en arbeidshukommelse for å mestre regning og lesing

2. inhibisjon som får en til å tenke langtidsgevinst fremfor å reagere på impuls

3. kognitiv fleksibilitet som vil si å ha flere tanker i hodet samtidig samt å kunne endre tankemønster ved behov.

Selv om det eksisterer tidligere forskning på eksekutive funksjoner, er det et relativt nytt forskningsfelt. Det som forskningen derimot har klart å bevise er ifølge Håkansson en anerkjent hypotese av Diamond, som konstaterer at det er størst læringsutbytte når barn blir emosjonelt, fysisk, intellektuelt og sosialt stimulert på en og samme tid. I tillegg vil utforende oppgaver gi størst positivt utslag, fordi det gir barn en mestringsfølelse, og her vil repetisjon og refleksjon være en avgjørende faktor for suksess. 

KÅL for 300 barn

KÅL er et forskning-, kunst- og skoleutviklingsprosjekt, hvor målet har vært å skape undervisningsmetoder som har en positiv effekt på hjernen til elevene. Over 300 barn har hatt KÅL over to skoleår, hvor de har blitt undervist gjennom tverrfaglige undervisningsopplegg med formål om å gi barna opplevelse av tilhørighet, nysgjerrighet og mestring. Eller sagt gjennom en elevs stemme fra Kulturtankens kvalitative intervjuer med de deltakende barna: «KÅL er et slags fag der man lærer alle fag samtidig. Det er på en måte et fag lagd av alle fagene». Vi voksne får ikke forklart det bedre enn det.

«Leksemaskiner» og bærekraftige bomiljø

Til glede for mange var også barnas stemmer blitt invitert inn og inkludert i dette seminaret. Det var satt av 40 minutter, med andre ord god tid for å både besøke og få omvisning i en utstilling, som viste fram elevarbeid fra Kunsten å lære 2021-23. Elever fra 4. trinn ved Alvdal barneskole stod klare som guider for å forklare, besvare spørsmål og stolt vise fram sine resultat av ulike tverrfaglige prosjekter.  

«Det er gøyere å lære i KÅL for det tar mer tid å lære ellers – Det tar lengre tid fordi man tenker det i huet og sånn, men i KÅL lærer man mens man gjør det», har en av de unge deltakerne fra KÅL meddelt.

Skrekk-maskin som stopper hikke

Når barn har det gøy i undervisningstimene, ser man det veldig godt i resultatene. I midten av rommet stod det flere bord fylt med prototyper av ulike maskiner, som løste ulike hverdagsproblemer. Det kunne være alt fra legostøvsuger, «skrekkmaskin» med et skummelt dukkehode som stopper hikke, og flere «leksemaskiner», som vil gjøre leksene dine for deg. Når en er  ferdig med å leke, kan maskinen også overføre kunnskapen til hodet.

Det er på sett noe slikt KÅL har oppnådd her; at læring kan foregå i form av en lek. En av de unge deltakerne beskriver KÅL slik:

«Hvis vi gjør noe gøy så tenker vi bedre – da får vi mye bedre tanker».

Utradisjonell undervisning=innovativ problemløsning

Jeg får et tydelig inntrykk av at utradisjonell undervisning kan føre til at barn blir mer reflekterte og innovative i sin problemløsning. Som barns tegninger av hus. Disse barna tegnet hus laget av ulike miljøvennlige materialer. Ikke bare det, men de har også tegnet en hel flytteprosess, med hele familien og tydelig oppgavefordeling.

Utstillingsrommet var fylt av slike prosjekter, som familieportretter på gjenbrukte beholdere, modeller av hus som skulle tåle flom, enslige sokker var blitt meldt inn i klubb for ensomme troll og selv solsystemet var blitt fremstilt og hengt opp på flere ulike måter. Resultatene i rommet snakket for seg selv, og om en kom i samtale med en av guidene fikk en høre velformulerte tanker og refleksjoner rundt prosjektarbeidene.

Ny-KÅL

Prosjektleder Hundevadt fortalte oss at det har vært fokus på å sammenlikne resultater fra nasjonale tester fra KÅL-skolene mot vanlige skoler, for å kontrollere at undervisningsmaterialet fra KÅL dekker pensumet elevene bør ha vært gjennom. Det har blitt samlet inn både kvalitative og kvantitative data, som viser gode indikasjoner på at en læreplan med kunst som læringsform kan være med på å øke elevenes eksekutive funksjoner over tid.  

2017-2019

Forskingspiloten for KÅL ble gjennomført i perioden 2017-2019 på barneskoler i Gjøvik, Lillehammer, Øyer, Dovre og Ringebu. Deretter ble pilotprosjektet videreført til en storskala forsknings- og utviklingsprosjekt, med 5,7 millioner i forskningsmidler fra Sparebankstiftelsen DNB og EU Erasmus+, Innlandet fylkeskommune og Kulturtanken. I 2021-2023 deltok ni skoler fra Innlandet og fem skoler i Ungarn. Hundevadt kunne meddele til Periskop at prosjektet skal videreføres som Ny-KÅL, og har hittil i år fått 3 millioner i støtte fra Sparebankstiftelsen. Det søkes fortsatt om flere midler for å kunne skape mer undervisningsmateriale for å favne ikke bare små- og mellomtrinnet, men også de øvre trinnene.  

KÅL – Fremtidens løsning?

Hundevadt ser på KÅL som et viktig FOU-løft på kulturfeltet for barn og unge, og mener disse undervisningsoppleggene kan være løsningen på mange av skolens utfordringer. Dette løfter også opp tematikken om kunst og kulturs betydning i barns skolegang, og kan i lengden bidra til å skape et bærekraftig samarbeid mellom kultur- og skolesektoren. Her er det prinsippene for kunsten å lære som gjelder, eller for å avslutt med et gullord fra en KÅL-unge:

«Man har det morsomt når man lærer og når man har det morsom er det enklere for hjernen å tenke det opp.»