Kriseår for norsk ungdomslitteratur

Periskop informerer: Siden artikkelen ble publisert, har et par ungdomsbøker kommet til i bunken over årets utgitte. Oppdatert oversikt over årets ungdomsbøker finnes i faktaboksen lenger ned i artikkelen. Saken står likevel uendret.

I 2023 når antall utgitte ungdomsromaner et bunnivå i Norge. Totalt blir 22 ungdomsromaner gitt ut på de ulike norske forlagene. En kjapp opptelling av utgitte ungdomsbøker de siste ti årene viser at det før toppåret 2016 (50 bøker) stort sett ble utgitt rundt førti bøker i året, rapporterer Alexander Løken i Norske barne- og ungdomsbokforfattere (NBU) når Periskop spør om tall. Siden 2016 har antall utgivelser oftere vært nede på trettitallet. Så det er en nedadgående trend som når et absolutt bunnpunkt i 2023, forteller han.

Hvem har skylda for dette? Forlagene? Bokhandlerne? Forfatterne? Kritikerne? Alle må nok ta sin del av ansvaret her, mener forfatterne, forlagsredaktørene og formidlerne Periskop har snakket med. Men ikke ungdommene, presiserer forfatter Nina Borge. Det er ikke målgruppa det er noe galt med.

Og midt i det hele finnes det lesestatistikk som slett ikke er så mørk som man skulle frykte.

Selvoppfyllende

Mange har forsøkt å bedrive feilsøking for å finne ut hvorfor ungdomsromanene er så forsvinnende få i 2023. «Er det så farlig, da?» spurte NRKs litteraturkritikere seg da de diskuterte de lave ungdomsboktallene i podkasten Åpen bok: Kritikerne. «Det finnes jo mange voksenromaner ungdom gjerne kan lese,» mente de. Mens Heidi Austlid fra Forleggerforeningen bedyret at norske forlag er «skrekkelig opptatt av å nå ungdom» da hun møtte Guri Fjeldberg til debatt om ungdomsbøker i Dagsnytt 18 uken før.

– Det er påfallende å høre forleggere bekymre seg over manglende leselyst samtidig som de knapt tar seg bryet med å gi ut bøker til ungdom, sier Alexander Løken fra NBU til Periskop. Grunnen til at tallene går nedover, er mangefasettert, tror han. Kanskje med et snev av selvoppfyllende profeti:

– Ungdomstiden er travel, det er kanskje ikke lesing som får hovedprioritet. Sånn har det vært lenge, også da jeg selv var ungdom. Dermed satses det ikke på ungdomsbøker hos forlagene – iallfall ikke mer enn det som er nødvendig for å kunne påberope seg å utgi en bredde av litteratur for alle målgrupper, tror han.

Ingen Netflix-effekt

Hos forlaget Aschehoug opplever de merkbar nedgang i innsendte ungdomsbokmanus – og det fra et forlag som har hatt stor suksess med serien Halve kongeriket av Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug. Serien har resultert i nominasjoner, priser og Netflix-filmer.

– Vi er skikkelig stolte over snart å ha utgitt åtte bøker i en serie for ungdom. Det er helt spesielt og utrolig kult. Så skal det sies at denne bokserien burde vært mye mer synlig i bokhandel, for eksempel. Ungdomsbokhylla i en bokhandel er ofte innerst, bakerst, bortest – og en så engasjerende serie som Halve kongeriket skulle vi gjerne sett ligge helt fremst i butikken sammen med voksenbøkene. Men serien er blitt en suksess, godt hjulpet av Uprisen, en ekstra satsning på pocketbøkene og Netflix-filmene. Det viser at det er mulig å skape suksess med litteratur for ungdom. Men om det er noen effekt å spore? Nei, det kan jeg ikke helt si, forteller Johanne Askeland Røthing, sjefredaktør for barne- og ungdomslitteratur i Aschehoug.

I stedet melder Røthing om nedgang i innsendte ungdomsbokmanus. Det står ikke på viljen fra forlagets side, forteller hun:

–  Vi vil svært gjerne ha mange flere ungdomsbøker! Men det skrives færre manus for ungdom, og vi merker en dramatisk nedgang i innsendte manus for denne målgruppen.

Dårlig butikk

I år gir Aschehoug ut seks ungdomsbøker, som er det antallet de vanligvis ligger på. Fjoråret var et unntak med bare tre utgivelser. Røthing ser en tydelig tendens: Ungdomsbøker selger dårligere enn før.

– Norske ungdomsromaner har aldri vært åpenbare bestselgere, men det er heller ikke bare derfor vi utgir ungdomsbøker. Vi har et ansvar for å sikre at barn og ungdom får tilgang til ny, norsk litteratur – derfor jobber vi også mye med denne målgruppen. Men ja – det er vanskelig å nå dem, og jeg tror det handler vel så mye om tilgjengelighet, medievaner og leseferdigheter. Og dette er utfordringer som krever politisk vilje og innsats for å få gjort noe ordentlig med, understreker hun.

Hvor god butikk er egentlig ungdomsbøker for et forlag?

– Fordi vi har en så solid og unik innkjøpsordning i Norge, er det ikke dårlig business å utgi ungdomsbøker. Men det er som sagt ikke alltid der vi har store salgstall, og det tar tid å jobbe redaksjonelt med romaner – dette gjelder selvsagt også romaner for ungdom.

Presset marked

Hvem som har skylda for at det utgis så få ungdomsromaner i Norge i år, er sammensatt, mener Røthing.

– I et presset marked nedprioriteres utgivelser som ikke har stort salgspotensial. Der har forlagene en jobb å gjøre for å sikre gode og mange nok utgivelser fremover. Men historiene må skrives, arbeides med og formidles – så forfattere, bokhandlere og formidlere har også et ansvar her. Og kritikerne! Det er ikke hverdagskost å bli anmeldt for en ungdomsroman – og man kan jo lure på hvorfor man skal ville skrive for ungdom hvis det både selger dårlig og får lite oppmerksomhet, når du kan gjøre hovedpersonen noen år eldre og utgi boka som roman for voksne – med tilhørende oppmerksomhet.

Blant Aschehougs seks skjønnlitterære ungdomsutgivelser er to i serien Halve kongeriket, to enkeltstående romaner og to grafiske romaner. Ser vi en tendens til at prosaen viker for de grafiske utgivelsene?

– Nei, mener Røthing.

– Fordi vi etterstreber bredde i utgivelsene våre, skulle det bare mangle at vi ikke utfordret sjangeren med disse to grafiske romanene. Men nei, jeg er nok mye mer bekymret for at prosaen viker for grafiske romaner for de yngre leserne.

Gitt opp ungdomstrinnet?

Mens Røthing nevner at forfattere kan justere manus til å bli en voksenroman, tror Alexander Løken fra NBU at det like gjerne går andre veien: Siden det ikke satses på ungdomsbøker, tror han mange ungdomsbokforfattere får en dult i siden av redaktørene og tips om å heller skrive for mer takknemlige målgrupper som mellomtrinnet, også kalt bokslukealderen. En del forfattere styrer da over på andre sjangre, for de vil jo gjerne skrive bøker som faktisk blir lest. De som fortsetter å skrive for ungdom, risikerer å bli refusert fordi det «ikke er noe marked for det», mener han.

– Hvis man tar en tur i en bokhandel, er det paller og bord med barnebøker, mens ungdomsbøker står litt bortgjemt i en hylle. Om en ungdomsbok mot formodning selger godt, blir det sett på som et hederlig unntak.

Hos NBU, organisasjonen han leder, er ungdomsboka et gjentagende tema.

– Jeg opplever at det er mange av våre medlemmer som ønsker å skrive ungdomsbøker, men at det fordrer en viss satsning fra forlagene. Det mangler iallfall ikke på tematikk: Brennende følelser, sosiale intriger, opposisjon og opprør, og den evige utfordringen om å «finne seg sjæl». Ungdomstiden er en regelrett gullgruve for rik og meningsfull litteratur, sier Løken.

Hvorfor har akkurat 2023 blitt et så dårlig år for ungdomsboka?

– Man kan spekulere i om forlagene har begynt å gi opp hele ungdomstrinnet. At de ikke tar sitt litteraturpolitiske ansvar på alvor, iallfall ikke i like stor grad som de gjorde for bare noen få år siden. Om tallet på ungdomsbøker er like lavt neste år, er det virkelig grunn til bekymring, advarer Alexander Løken.

Heies ikke akkurat frem

Nina Borge debuterte som ungdomsbokforfatter i 2020, og har markert seg som en tydelig stemme i ungdomsbokdebatten, blant annet med blogginnlegg som Jeg gir IKKE opp ungdommen!

– Mitt inntrykk er at debatten om mindre lesing blant ungdom har pågått en lang stund. Jeg synes ikke det er overraskende at det utgis færre ungdomsbøker med tanke på alle avisoverskriftene om at ungdom ikke leser. Hvis man skal snakke tilbud og etterspørsel rent markedsmessig, gir deg seg selv. Men det er også et spørsmål om hva denne lesedebatten gjør med forfattere. Kanskje mister de lysten til å skrive for ungdom når man hele tiden blir fortalt at de ikke leser? spør hun.

Borge sitter med opplevelsen av at det rister litt i fundamentet på alle kanter. Hun peker på avisoppslag om at ungdom og spesielt gutter ikke leser. Avisene skriver lite om ungdomsbøker, og anmeldelsene er tidvis ikke-eksisterende. Ungdomsbøker står ofte bakerst i bokhandlene og er sjelden i reklameblader og på plakater. Noe som betyr at bøkene kan oppleves lite tilgjengelige.

– Dette tatt i betraktning heies man ikke akkurat frem som ungdomsbokforfatter.

Vil ungdom ha ungdomsbøker? 

– Mitt inntrykk er at det er behov for bøkene og at de blir lest og satt pris på. Biblioteket er en arena som aktivt anbefaler og formidler ungdomsbøker. Jeg får stadig tilbakemeldinger om at ungdommene låner bøkene mine og at de er populære. Slik tror jeg det er for mange ungdomsbokforfattere, sier Borge. Hun trekker frem Den kulturelle skolesekken (DKS) som sentral for formidlingen av ungdomsbøker:

– Her finnes dyktige folk som virkelig heier oss forfattere frem. Via DKS har jeg fått formidle bøkene mine til ungdom, og snakket med flere som har lest og likt. Jeg opplever at ungdomsboka i aller høyeste lever og at den er til glede for mange ungdommer der ute. Er det ikke typisk oss voksne, da, å undervurdere ungdommene? Det må vi slutte med.

Håper på et kriseår

Eira Kluge er prosjektleder for Uprisen og tXt i Foreningen !les. Det var hun som først oppdaget det lave utgivelsestallet i forbindelse med oppkjøringen til neste års arbeid med Uprisen. Kluge er bekymret over oppsiktsvekkende lave tall: 22 i år, 37 året før.

– Vi håper at dette ikke er en tendens, men et kriseår. Det er et ganske dramatisk sprang fra 37 til 22, mener Kluge.

Hvorfor er det så få som gir ut bøker for ungdom?

– Jeg tror det er flere ting som virker sammen, og at økonomi selvsagt spiller en rolle her. Ungdom er en lite kjøpekraftig gruppe, så man tjener ikke mye på å gi ut bøker for denne gruppa. Om bokhandlerne ikke viser stor interesse for å kjøpe inn ungdomsbøkene, kan kanskje dette bidra til at det ikke blir så stor interesse for å produsere disse. I tillegg utgjør ungdom en gruppe som kanskje ikke leser så mye skjønnlitteratur, sammenlignet med andre aldersgrupper, og ofte faller litt fra når det gjelder lesing.

Hva har det at det skrives få ungdomsromaner å si for ungdom som lesergruppe?

– Først og fremst gir det jo en gruppe som er ekstra viktig å nå færre bøker å velge mellom. For folk i alle aldre er det av betydning å kunne relatere seg til det man leser, og finne boka relevant. Min erfaring i møte med mange unge lesere, både gjennom Uprisen og gjennom 10 år som ungdomsskolelærer, er at dette er ekstra viktig for denne gruppa. Båndet mellom boka og leseren her kan være ekstremt skjørt. For å unngå at de avskriver litteraturen helt, er det avgjørende at de får noen gode leseopplevelser i ungdomsårene. Om de ikke blir bitt av basillen, vil dette i det minste øke sjansen for at de i voksen alder tar opp lesing igjen. Nettopp derfor er det så viktig å fortsette å skape god og variert litteratur for ungdom.

– I tillegg er det slett ikke all ungdom som leser engelsk. Vi vet også at de fleste som er på BookTok er jenter. De som skaper ungdomsbøker har kanskje derfor mulighet til å bidra med å minske forskjellene mellom kjønn når det gjelder lesing, hvis de vil. Vår erfaring tilsier at ungdom, både gutter og jenter, leser og blir engasjert i litteratur når den gjøres tilgjengelig og de får den formidlet. Jeg skulle ønske bokbransjen heller kunne gjøre enda mer for å finne ut hvordan de kan få bøkene ut til ungdommen, enn å gi ungdom et dårligere tilbud og dermed dårligere utgangspunkt for å finne gleden ved lesing, avslutter Kluge.

Jobber på

 I 2016 ga Gyldendal ut 16 ungdomsromaner, i år gir de ut fire. I årene mellom har tallet ligget på cirka 10 utgivelser årlig. Pål Stokka, konstituert forlagssjef for Gyldendal barne- og ungdomsbøker, mener nedgangen på ingen måte er planlagt eller ønsket. Men han forteller også at de får inn færre ungdomsbokmanus enn eksempelvis bildebokmanus.

– Nedgangen er strengt tatt ganske organisk. Det er snakk om hva forfatterne våre ønsker, og hva som blir tilsendt forlaget. Det har ikke vært en uttalt strategi for vår del at antall ungdomsbøker skal ned. Men vi er selvsagt også var på et marked som de siste årene har vært nedadgående.

Jobber dere godt nok for at ungdom skal ha et godt tilfang av skjønnlitteratur skrevet for dem?

– Vi jobber for at alle skal ha tilgang på god skjønnlitteratur. Vi har bidratt til et godt tilfang i ungdomslitteraturen i en årrekke, og er heldige som har kritikerroste, prisvinnende og bestselgende forfattere som Neda Alaei, Alexander Kielland Krag og Siri Pettersen. Vi heier på alle som hjelper ungdom å plukke opp bøkene, om det er Uprisen eller regjeringen.

Saken fortsetter etter annonsene.

Ungdom sier de leser

Men så var de de positive tallene, da. De som det ikke skrives avisartikler om. Ifølge Norsk mediebarometer oppgir flere ungdommer at de leste bøker i 2022 enn i foregående år. Andelen fra 2022 var 22% – det er høyere enn koronaåret 2020. I aldersgruppen 9-15 år er prosenttallet 29 – og her oppgir 31% av guttene at de leser. Tallet blant 9-15-åringene er riktignok synkende.

9-15-åringene oppgir at de leser 10 minutter daglig, ungdommene mellom 16 og 24 leser 15 minutter i bok hver dag.

Om trenden med lave utgivelsestall for ungdomsbøker fortsetter samtidig som ungdom fortsetter med økt daglig lesing, finnes det i hvert fall en slags trøst: De rekker å lese ut alle de nye ungdomsromanene som kommer i løpet av et år – og vel så det.