Kulturrådet ga 61,8 millioner kroner til kunst for barn og unge i 2016

En ny rapport fra Kulturrådet viser at det ble delt ut 61,8 millioner kroner til prosjekter for barn og unge i 2016.

Tidligere var «barn og unge» en egen kategori, men i 2015 ble midlene som tidligere var satt av til denne gruppen flyttet over til de forskjellige fagfeltenes komiteer. Søkere kunne ikke lenger be om støtte til spesifikke barne- og ungdomsprosjekter, men måtte søke gjennom de generelle fagkomiteene.

Det har vært knyttet en viss spenning til hvorvidt prosjekter for barn og unge ville fortsette å få like mye midler når de måtte søke om støtte i konkurranse med prosjekter for alle aldersgrupper.

I 2015, før omleggingen, ble det i følge Kulturrådets egne rapporter delt ut 66,8 millioner kroner til prosjekter for et ungt publikum gjennom fagkategorien «barn og unge». I 2016 ble det altså delt ut fem millioner mindre.

– En klok avgjørelse

Rapporten understreker likevel at tildelingene for 2016 er høyere enn de reelle tildelingene i 2015.

Tallene for 2015 inkluderte flere prosjekter som bare delvis rettet seg mot barn, og inkluderer hele avsetningssummen – ikke bare utdelte midler. 2016-summen tar dessuten ikke med tilsagn som ble vedtatt utenfor avsetningen for barne- og ungdomskultur før 2016.

Rådsleder i Kulturrådet, Tone Hansen, mener omleggingen har vært riktig.

– Ordningen med en egen komité for barn og unge var lagt ned før jeg kom inn som leder. Jeg mener det var en klok avgjørelse. De som sitter i komiteene har fagkompetanse på spesifikke felt, og så lenge de har et perspektiv der barn og unge inngår, mener jeg de vil være bedre til å vurdere kvaliteten i prosjekter med utgangspunkt i sitt fagfelt enn en bredt sammensatt gruppe vil ha, sier hun.

Mer til scenekunst, mindre til visuell kunst

Fordelingen mellom fagfeltene ser ut til å ha endret seg en del etter omleggingen. Selv om tallene for 2015 og 2016 ikke er direkte sammenlignbare, gir de likevel en indikasjon på økning eller nedgang i tildelingene til feltet, ifølge rapporten.

Listen under viser antall kroner tildelt på hvert felt i 2016. Tallet i parentes er 2015-tall, men er merket som «usikre» i rapporten.

Visuell kunst: 1 703 000 (2 926 000)

Allmenne kulturformål: 4 612 600 (8 550 000)

Kulturvern: 2 545 000 (1 525 000)

Musikk: 13 246 450 (11 350 000)

Litteratur: 7 335 000 (2 319 000)

Scenekunst: 26 795 266 (16 607 000)

Scenekunst og litteratur har begge tydelige økninger i antallet tildelinger. Men tildelinger til det visuelle kunstfeltet og kulturarv ser ut til å ha falt.

– Tradisjonelt har scenekunstfeltet hatt en sterk tradisjon for å lage prosjekter for barn og unge, mens billedkunst er en av de mest underfinansierte delene hos Kulturrådet. Vi kan bare dele ut midler der det kommer søknader og prosjektene er bra, sier Hansen.

– Gjøres det noe for å sikre at det kommer midler til alle feltene?

– Vi vil stimulere til gode søknader og prosjekter gjennom for eksempel utlysning av egne midler på noen av feltene, eller kursing og seminarer. Bevisstheten og engasjementet er tilstede, både i komiteene og i administrasjonen i Kulturrådet – men det er også opp til fagfeltene selv å ta grep og sende gode søknader, sier Hansen.

På Kulturrådets nettsider er det nå to forskjellige utlysninger for tiltak rettet mot barn og unge innen feltene musikk og visuell kunst. 2,5 millioner øremerkes musikkfeltet med særskilt satsning på barn og unge, og opptil 2 millioner er tilgjengelig innen visuell kunst for samme målgruppe.

– For tidlig å kalle det vellykket

Ingunn Sand er daglig leder i JM Norway, den norske grenen av en verdensomspennende organisasjon med fokus på musikk for barn og unge. Hun har vært positiv til omleggingen, og JM Norway har vært pådrivere for å legge ned ordningen med egen komité for barn og unge. Sand mener likevel det er for tidlig å si hvordan det har slått ut.

– Vår erfaring er at Kulturrådet er veldig flinke til å ta hensyn i overgangsperioder. Det er bra at bevisstheten er tilstede nå, men det er en utfordring å holde det i hevd, sier hun.

Hun mener det er viktig at Kulturrådet beholder fagpersonene som har barn og unge som ekspertise, selv om det ikke lenger finnes en egen komité for dem.

– Prosjekter for barn og unge er annerledes, og krever noen ganger mer ressurser til organisering. Men å få tilskudd til administrasjon av prosjekter er ikke lett. Vi fikk for eksempel støtte til Musikkverksted for unge asylsøkere (MUA) der alt måtte gå rett til kunstnerne. Men som publikumsgruppe krever barn en annen oppfølging. Det må være voksne til stede, kanskje noen som er med før eller etterpå for å gjøre at kunstopplevelsen ikke bare er der og da, men faktisk har en dannelseseffekt, sier Sand.

– Feltet er beredt

JM Norway fikk 928 000 kroner i driftsstøtte i fra Kulturrådet for 2017. Det er det samme som de fikk for 2016, før omleggingen. I tillegg får de omtrent 600 000 kroner i støtte til ulike musikkprosjekter for barn og unge.

– Og så er det helt enkle ting som at man forventer at voksne folk kan transportere seg selv til et konsertsted. Det kan ikke barn, kanskje må man sette opp busser. Forståelsen for sånt kan bekymre meg litt, legger hun til.

– Rådsleder Hansen sier det nå er opp til fagfeltene å komme med gode søknader og prosjekter. Hva tenker du om det?

– Det er for så vidt fint å høre – da forventer vi også at prosjektene blir tatt på alvor på sine egne premisser i de forskjellige komiteene. Feltet er beredt.