Kulturrådet legger ned prosjektordningen for barn og unge
– Ved at søknadene til kultur for barn og unge behandles på lik linje med andre søknader kan vi få muligheter til en økning av kvaliteten på kunsten, sier rådsleder Yngve Slettholm.
↑ Å få støtte fra Kulturrådet er ingen rettighet, og vi kan ikke sikre at alle som har fått støtte tidligere vil fortsette å få det, sier Yngve Slettholm, rådsleder i Kulturrådet. Foto: Ilja C. Hendel
På rådsmøtet i Kulturrådet på torsdag i forrige uke ble det vedtatt at prosjektstøtteordningen for barn og unge legges ned fra 2016. Endringen vil gjelde allerede fra neste søknadsfrist som er 1. desember.
Rådsleder Yngve Slettholm sier at vedtaket ble tatt etter innspill fra flere hold, deriblant fagutvalget for barn og unge, og at det er resultat av en prosess som har gått i lengre tid internt i Kulturrådet.
– Det at barn og unge har et eget fagutvalg har vært bra for å synliggjøre barn i Kulturrådet, men det kan også bli en sovepute for de andre fagutvalgene og erfaringene viser at det kan være på tide med en endring. Derfor har vi kommet frem til at kunst for barn og unge skal komme inn under de relevante fagutvalgene for de enkelte kunstformene, istedenfor å bli behandlet som et eget felt, sier Slettholm.
– Synliggjør barn og unge
I 2014 ble det delt ut drøyt 13,3 millioner kroner gjennom prosjektstøtteordningen for barne- og ungdomskultur, mot 8,9 millioner kroner året før.
Slettholm presiserer at pengene fra støtteordningen ikke blir borte, men at de skal fordeles til de andre fagutvalgene. Hvordan fordelingen blir mellom de ulike pottene skal først behandles i desember, etter at tildelingene til Kulturrådet gjennom neste års statsbudsjett blir klare.
Da nyheten om nedleggelsen ble presentert på Kulturrådets nettsider mandag formiddag ble den omtalt som en styrking av barne- og ungdomssatsingen.
– Hvordan er dette en styrking, Slettholm?
– Det er en styrking ved at vi synliggjør barn og unge som en målgruppe i hvert enkelt fagutvalg. Intensjonen er å få mer kunst for barn og unge, og ikke mindre. Ved at søknadene til kultur for barn og unge behandles på lik linje med andre søknader kan vi få muligheter til en økning av kvaliteten på kunsten.
– Så du mener det vil gi mer prestisje og sørge for høyere kvalitet når kunst for barn og kunst for voksne konkurrerer på like vilkår?
– Ja, du kan godt si det. Vi har et klart ønske om å øke prestisjen i kunst for barn. Det skal ikke kun være lek og læring og «feelgood-kunst» – vi må også ha et tilbud som tar barn på alvor som mottaker og deltaker og som tilbyr mer friksjon.
Inn med barnefaglig kompetanse
Slettholm sier samtidig at Kulturrådet vil jobbe for å få inn barnefaglig kompetanse i de fagutvalgene der denne kompetansen ikke er til stede.
– Vi vil se etter barnefaglig kompetanse, men jeg må likevel ta et lite forbehold med at det er en vanskelig jobb å sette sammen fagutvalg. Fagutvalgene består vanligvis av seks personer hvor det er mange kriterier som skal overholdes, både med tanke på hvert utvalg og helheten av alle utvalgene. Sammensetningen bør avspeile ulik bakgrunn, geografi, estetisk ståsted, kjønn, minoriteter og nå også kompetanse på barn og unge. Jeg kan ikke si at det blir så enkelt som at man vil få én med ansvar kun for barn og unge i hvert fagutvalg, selv om det er utgangspunktet. Vi vil også kunne se etter spesialkompetanse på barn i tillegg til kompetanse på den kunstformen i fagrådet medlemmet blir oppnevnt til.
– Hva mener du barnefaglig kompetanse er?
– Det er et godt spørsmål. I denne sammenhengen er det nok kunstnerisk kompetanse ut ifra erfaring med å lage kunst for og med barn. Det bør ikke være noe krav at medlemmet nødvendigvis er pedagog eller har spesialutdanning, selv om dette kan være en fordel, men erfaring med barn i kunstneriske prosjekter er viktig.
– Ingen rettighet
Rådslederen kan foreløpig ikke si noe om hvilket kvalitetsbegrep Kulturrådet vil bruke når nå de skal vurdere søknader til prosjekter for barn og for voksne opp mot hverandre.
– Kvalitetskriterier er en løpende debatt både i Rådet og i de enkelte fagutvalg. Jeg er opptatt av at kvaliteten skal sikres, men jeg kan ikke si nå nøyaktig hvordan dette skal gjøres. Det er mange ting som spiller inn. Jeg personlig er opptatt av kvalitet og kontekst, både geografisk og med tanke på målgruppe. Forståelsen av kvalitet knyttet til et stort prosjekt i Oslo vil kunne være annerledes enn for et prosjekt for en annen målgruppe i en distriktskommune.
– Kunst rettet mot barn er et felt der det tidvis er særlig stor sjangerspredning. Hvordan skal dere sikre at prosjektene som ikke faller inn under én bestemt kategori ikke faller mellom to stoler hos fagutvalgene?
– Man kan ikke sikre seg helt mot det, men målet er at fagutvalgene i større grad enn tidligere skal behandle søknader som krysser fagfelt eller utfordrer fagfeltenes tradisjonelle grenser. Hvor en søknad passer inn og hvem som skal behandle den er vanskelig å si. Vi har jo også en egen ordning for tverrfaglige tiltak som vil kunne fange opp dette. Det kan også være at nye uttrykk med denne omleggingen vil få støtte fra Kulturrådet, mens andre faller utenfor. Å få støtte fra Kulturrådet er ingen rettighet, og vi kan ikke sikre at alle som har fått støtte tidligere vil fortsette å få det, sier Slettholm.
Redd barn vil nedprioriteres
Cirkus Sibylla er blant dem som de siste årene har mottatt penger gjennom prosjektstøtteordningen for barn og unge. Siden 2013 har de mottatt 400.000 i støtte, hovedsakelig til forestillinger og sirkusskole for barn som bor på asylmottak.
Ivanir Hasson Olsen i Cirkus Sibylla frykter at en nedleggelse av støtteordningen kan føre til at kunst og kultur for barn blir nedprioritert.
– Umiddelbart høres ikke dette bra ut. Hvis man ikke lenger har midler som er øremerket til barn og unge er jeg redd for at pengene slukes av andre aktører og at tilbud til barn og unge blir utkonkurrert i konkurranse med kunst og kultur for voksne, sier Olsen.
Hun tror at det for Cirkus Sibylla nå vil være mest aktuelt å søke på støtte innen scenekunstfeltet.
– De fleste barn i Norge får tilgang til kultur gjennom Den kulturelle skolesekken, men barn som bor på asylmottak får ikke delta i det norske kulturlivet på vanlig måte. Vi møter ofte barn som har bodd på asylmottak i to-tre måneder uten å gå på skole og uten å ha tilgang på et kulturtilbud, sier Olsen.
Periskop mottar midler fra Kulturrådet, men har ikke fått midler gjennom prosjektstøtteordningen for barn og unge.