Lånersuksess på fargerikt papir

Første juni markerte starten på årets Sommerles-kampanje hvor over 160.000 barneskoleelever fra hele Norge deltar. Gjennom den digitale lesekampanjen skal barneskoleelever få økt motivasjon for lesing i sommerferien. Ved å registrere antall leste boksider kan elevene oppnå digitale trofeer, og de kan også hente premier på biblioteket. Sommerles-universet er tydelig inspirert av spillverdenen, og barna når stadig nye levels etter hvert som de leser flere bøker. Og det virker som en suksess: Når denne saken publiseres, har over 80 millioner sider blitt lest av barn over hele Norge.

Analogt alternativ

Men når Bergen offentlige bibliotek skal rekruttere førsteklassingene med familier til å få sine første lånekort, har kriteriene vært ganske annerledes. Metoden har vært analog og enkel: Et fargesterkt lite hefte med overskriften «Superlåner» har plass til fire klistremerker. Heftet har blitt delt ut på alle skolene i Bergen. For hver gang førsteklassingen låner en bok, får hen et klistremerke. Etter fire klistremerker og boklån, vanker det diplom og t-skjorte.

– Kampanjen har fungert veldig godt. Hele 930 av byens 3200 førsteklassinger har innen desember 2021 kommet til oss og fått sitt eget lånekort. Sammenligner vi med samme måned i 2019, var det 150 førsteklasseelever som fikk lånekort, sier barnebibliotekar Elisabeth Skråmestø Wyller.

Lånekampanjen startet som et pilotprosjekt ved Loddefjord bibliotek, et av bydelsbibliotekene i Bergen kommune. Målsettingen har vært å skape en ny inngang til biblioteket som opplevelsesarena og skape motivasjon til å oppsøke biblioteket sammen med familien.

Lavterskelarena for familier

Det har vært viktig å ikke utforme prosjektet som en lesekampanje, men heller skape en lavterskelarena hvor biblioteket løftes fram som et sted man kan komme på fritiden. Wyller forteller at biblioteket derfor ikke setter krav til at barna skal ha lest bok selv. Det eneste kriteriet er at de kommer til biblioteket og låner med en bok hjem.

– Nøkkelen har vært å skape en kampanje på barns premisser, og ta hensyn til at i denne målgruppen er det mange barn som kanskje ikke har knekt lesekoden ennå. Hovedforskjellen mellom Superlåner og tilsvarende leselystaksjoner er at vi ikke har fokus på at barna skal gjøre seg fortjent til dette ved å lese. Det er mer slik: Vi er så glade for at du kommer til biblioteket og er her, sier hun.

Det var Wyllers bakgrunn som søndagsskoleelev som ga ideen til å samle klistremerker i et hefte.
– Jeg husker godt hvor stas det var å få klistremerker med motiv av en fisk i garnet. Den magien ville jeg gjenskape for dagens førsteklassinger.

Digital barriere

Et enkelt, men tydelig budskap er Wyllers forklaring på hvorfor lånekampanjen har nådd nesten tusen førsteklassinger. Hun forteller at biblioteket jobbet mye med brosjyrens grafiske profil. Det at den visuelle profilen er skreddersydd for målgruppen, er en viktig årsak til publikumsøkningen, tror hun.

– Ser du denne brosjyren, legger du merke til den blant annen informasjon som kommer hjem via skolesekken. I tillegg skal det være lavest mulig terskel for å kunne delta. Ikke alle familier er nødvendigvis like vant med det digitale. For en del kan det være en barriere om man må inn på nett for å registrere bruker. Her foregår alt på papiret, understreker Wyller.

For akkurat i denne lånekampanjen ønsket biblioteket å ha minst mulig konkurransepreg. Til forskjell fra andre typer leseaksjoner, er ikke poenget å lese mest mulig innenfor et kort tidsrom. Førsteklassingene har hele skoleåret på seg til å låne de fire bøkene.

– For seksåringene som er i startfasen av det å lære å lese selv, kan en konkurranse lett virke demotiverende. Barn har veldig ulike utgangspunkt. Målet med Superlåner er snarere at du skal sette deg på fanget til en forelder og bli lest for etter skolen. Å være førsteklassing kan være ganske stressende. Vi har derfor ikke fokus på leseferdigheter, men heller opplevelsen av å lese sammen, sier hun.

Familier til biblioteket

Wyller og kollegene ved Bergen offentlige bibliotek håper tiltaket får flere barnefamilier til å bruke biblioteket.

– Superlåner gir en tidlig start slik at biblioteket fremstår tilgjengelig allerede fra skolestart. Vi vil senke terskelen for at barnefamiliene oppsøker biblioteket. Kommer de fire ganger, har vi forhåpentlig bidratt til å skape en vane slik at det blir naturlig å bruke biblioteket også i andre sammenhenger.

Selv om Bergen offentlige bibliotek kan vise til solid økning i andelen lånekort blant førsteklassingene, er det fortsatt over 2000 av årets førsteklassinger som ikke er blitt Superlånere innen desember 2021, som var siste måling.

Hva skal biblioteket gjøre for å nå disse?


– Vi ønsker å se nærmere på bibliotekstatistikken for å få mer nøyaktige data om eksempelvis hvor mange ganger førsteklassingene har besøkt oss. Vi vil også jobbe for å bli enda mer synlige gjennom skolesystemet for å treffe flere familier. Foreløpig har brosjyren vært på norsk. Et mulig tiltak er å få heftet oversatt hvis det gjør at flere flerspråklige får med seg tilbudet vårt. Kort sagt vil vi finne ut mer om hva målgruppen har behov for. Selv om det har vært en pangstart for prosjektet, er det viktig at vi utvikler dette over tid, understreker Wyller.

For middelklassen?

Biblioteket skal være for alle, men ikke alle har foreldre som nødvendigvis har tid og overskudd til å dra på biblioteket fire ganger. Kan man risikere at Superlåner i hovedsak treffer elever med middelklasseforeldre?

– Med alle kampanjer er det lettest å nå dem som har mye tid. Men vi opplever at denne kampanjen har nådd et stort mangfold når det gjelder både flerspråklighet og samfunnslag. Det var også derfor vi justerte fra fem til fire besøk fra den første piloten, slik at det skulle bli lett tilgjengelig for de fleste.

Kunne et tettere samarbeid med skolebibliotek og lærere bidratt til å nå enda flere elever?

– Skolene gjør et stort arbeid med lesing, men ikke alle skolebibliotek har tilstrekkelig bokbeholdning til å drive utstrakt boklån hjem. Poenget med denne kampanjen er å få familien inn i biblioteket. Det er dem vi vil ha kontakt med. Det er viktig for oss med distribueringen gjennom skolen slik at vi kan nå bredt ut, men skolen skal ikke overta prosjektet, understreker hun.

Bygger relasjoner bak skranken

Wyller påpeker også at mer tid til den enkelte familie når de besøker biblioteket, har vært en viktig faktor for at prosjektet skal fungere etter intensjonen.
– Med Superlåner har vi bedre tid til den enkelte familie, særlig hvis de kommer i løpet av ukedagene. Slik kan bibliotekansatte bygge relasjoner til både foreldrene og barna. Vi kan også få vite mer om hva de voksne ønsker å få ut av biblioteket, enten det er språkkafe for minorietetsspråklige eller andre aktiviteter. Med Sommerles blir det ofte lange køer av barn som kommer for å hente premier. Vi har derfor mindre tid til den enkelte låner der og da.

I en tid hvor forskere advarer mot synkende leseferdigheter blant ungdom, mener Wyller at en kampanje rettet mot de ferskeste leserne er nødvendig.
– Å lese bøker og å bli lest for, er utrolig viktig for utviklingen av barns språkforståelse. Superlåner handler om at familiene skal få flere bøker inn i hjemmet. Tilgang på god barnelitteratur er viktig for å stimulere leselysten, men det å stadig kjøpe nye bøker blir fort dyrt. Barn vokser fort, og også de litterære behovene endrer seg raskt. Da er det fint at vi som bibliotek kan tilby boklån gratis for alle.

Artikkelen fortsetter etter annonsene. 

Knutepunkt i barnas oppvekst

Hvordan hindre at førsteklassingene får belønningen i form av t-skjorte og diplom, men ikke vender tilbake til biblioteket senere?

– Forhåpentlig har vi lyktes i å bygge en vane og vi har gjort barna kjente med biblioteksbygningen, som kan være et knutepunkt i barnas oppvekstmiljø. Kanskje kommer de tilbake noen år senere med en venn. Da tror jeg det har noe å si at de har vært her med familien tidligere og kjenner til bibliotektilbudet og allerede er registrert i våre databaser. Det gjør det enklere å låne en bok på egenhånd.

Snart står sommerferien for tur. Mens Sommerles-kampanjen fokuserer på at barn skal lese eller lytte til flest mulig bøker og nå stadig nye nivåer i det digitale universet i løpet av sommeren, har Superlåner-konseptet vært å holde det enkelt. Å låne en bok og besøke biblioteket er poenget i seg selv. Og etter fire klistremerker er Superlåner-statusen oppnådd.

– For noen av barna blir også det neste naturlige steget å bli med på Sommerles. Da har Superlåner forhåpentlig gitt dem en god start på biblioteket, sier Wyller.

Periskop informerer: Periskops redaktør var med på å starte Superlåner-kampanjen i 2019 som en pilot gjennom sitt arbeid i Bergen kommune, men har ikke vært involvert i videreutviklingen av kampanjen.