Leselyststrategien: Ullen og skuffende

Onsdag denne uken la regjeringen frem sin nye leselyststrategi under Litteraturfestivalen på Lillehammer. En strategi som ble varslet allerede i hurdalsplattformen, og som det litterære feltet har ventet på med spenning siden arbeidet ble påbegynt tidlig i 2023. Periskop har fulgt veien frem mot en strategi gjennom en serie artikler. Etter å ha blitt utsatt en del ganger, var strategien nå klar for verden.

Leselyststrategien inneholder satsing på skolebibliotek, trykte lærebøker, kursing av lærere og styrket litteraturformidling. Men ingen friske midler som ikke var lansert fra før.

Periskop har snakket med politikere og aktører i kulturbransjen. Ingen av dem mener at strategien er kraftfull nok for leseutfordringene Norge står i.

Minst like viktig som Nasjonal transportplan

Intensjonene i leselyststrategien er gode, mener kulturrådsleder Sigmund Løvåsen.

– Det er gode tiltak som jeg støtter helt og fullt. Men dette er ikke en kraftfull strategi. Når det snakkes om en lesekrise som kan utvikle seg til et demokratisk problem, forventer vi mer omfattende tiltak og at det er mer konkret formulert i strategien. På de fleste andre politikkområder ville ei krise bli møtt med langt kraftigere tiltak og store budsjetter. En leselyststrategi er minst like viktig som Nasjonal transportplan.

Etter innsatsen Kulturrådet de siste årene har gjort for skolebibliotek og innkjøpsordning, hadde du vel forventet friske midler til videre satsing?

– Det er positivt at regjeringens vil styrke Kulturrådets innkjøpsordninger, skolebibliotekordningen og ordningen for litteraturformidling, i tillegg til vårt arbeid med litteratur på samiske språk og nasjonale minoritetsspråk. Men det er overraskende at strategien ikke sier hvor mye de vil styrke dem med og når. Når strategien legges fram nå, må vi forvente at satsingen syns i budsjettframlegget for 2025 som kommer i oktober.

Så du tror ikke du må mase om mer penger til å utvide eksempelvis ordningen med kulturfondsbøker til alle landets skolebibliotek?

– Jeg ser ikke for meg at jeg må mase om mer penger, men at regjering og storting ser dette som så viktig at de leverer. For å utvide ordningen til å omfatte oversatt litteratur og for å nå omkring 700 skolebibliotek, trenger vi 13 millioner, forteller Løvåsen.

Blir strategien fulgt opp med store nok bevilgninger, vil den ha god effekt, tror han.

– Og den er et godt utgangspunkt for videre arbeid med og diskusjon om litteratur og lesing. Det går an å se det som en start på en større satsing. Og det er en bevisstgjøring av betydningen av lesing og litteratur, for politikere og allmennheten.

Hvilke leseresultater bør vi forvente når strategien begynner å virke?

– Det avhenger helt av hvordan strategien blir sjøsatt. Dette må være en langsiktig satsing som strekker seg langt forbi 2030. Litt avhengig av hva i strategien som blir iverksatt, men jeg tror ikke vi ser særlig målbare resultater om fem år. Dette er større enn som så, og viktigere enn det strategien gjenspeiler. For eksempel vil god tilgang til litteratur på samiske språk være et arbeid en ikke kommer i mål med i strategiperioden.

Hva med skolebibliotekaren?

– Jeg er ikke blid! sier skolebibliotekar ved Gamlebyen skole, Elisabeth Jensen Lombnæs, når Periskop ringer.

– Hvor er substansen i denne meldinga? Det er vanskelig å forstå hva de prøver å si. Dette var ulne greier og absolutt ikke det vi håpet på.

Men skolebibliotekene er jo nevnt som en viktig aktør i strategien?

– Ja, men samtidig sier ikke strategien noe om hva skolebibliotekenes oppgave skal være. Det er noe av problemet, både i Opplæringsloven og i leselyststrategien: Det defineres ikke hva et skolebibliotek skal være og hva det skal inneholde, hvilke krav som skal gjelde for et skolebibliotek og hvordan det skal brukes. Vi trenger en slik forpliktende definisjon. Det er ikke nok å si at man skal styrke og satse på. Særlig ikke når det ikke følger penger med, mener hun.

– Slik det er nå, faller skoler uten skolebibliotek utenfor mange av ordningene som nevnes i strategien. Jeg hadde håpet på systematiske og konkrete tiltak og en styrking av skolebibliotekaren, ikke bare kursing av lærere i bruk av skolebibliotek. Regjeringa satser ikke med denne meldinga. Det er, om jeg må få si det, ganske frekt, sier Lombnæs.

Hva skal du lese for barna på biblioteket i dag, da?

– Det må bli «Keiserens nye klær».

Et større samfunnsproblem

– Denne strategien inneholder ingen ting for alle de voksne som faller utenfor, sier Ingvild Christine Herzog, daglig leder i Norsk forfattersentrum.

– Den sier ikke noe om de mange voksne som synes det er vanskelig å lese, som sliter med språket, den sier ingen ting om de unge voksne – strategien har ingen tiltak for dem. Det er alvorlig, mener hun.

– Forskning viser at folkehelse henger sammen med leseferdigheter. De som sliter med lesing er mer syke, dør tidligere, synes det er vanskeligere å benytte seg av NAV, for eksempel – de har et dårligere utgangspunkt enn dem som har gode leseevner. Hvorfor er denne gruppen glemt i strategien? spør Herzog.

– Ikke en gang studentene er nevnt. Vi vet de sliter med langlesing. De er nettopp ute av en pandemitid der de fikk stor erfaring med isolasjon. Dette er unge mennesker som skal ut i samfunnet og arbeidslivet uten særlig leseerfaring, påpeker hun.

Herzog undres over hvorfor ikke Arbeids- og inkluderingsministeren har vært med i utformingen av strategien. For leseproblemet i samfunnet begrenser seg ikke bare til barn i skole og barnehage. Det er et større samfunnsproblem.

Hva vil du trekke frem som positivt ved leselyststrategien?

– Jeg er glad for satsingen på trykte skolebøker, for satsingen på litteraturformidling og for styrking av innkjøpsordningen. Men jeg skulle gjerne sett tall og økonomiske muskler bak strategien. Slik det er nå, blir det mest fagre ord. Dessverre.

En oversolgt strategi

– Regjeringens leselyststrategi har en viktig ambisjon som Høyre deler, nemlig å sørge for at enda flere lærer seg å lese. Det handler både om dannelse og å ruste barn og unge for fremtiden. Men de bommer dessverre på tiltakene, sier Tage Pettersen (H), nestleder i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, til Periskop.

– Det er lite konkret og få nye midler som kommer med strategien. Det bekymrer Høyre. Jeg hadde rett og slett forventet mer. Og jeg savner særlig tiltak rettet mot gutter. Jeg mener regjeringen har «oversolgt» denne strategien og skapt høyere forventninger enn det de faktisk klarer å levere på. Nå må regjeringen vise at de prioriterer lesing i de kommende statsbudsjettene.

Så ikke en kraftfull nok strategi?

– Nei. Regjeringen viser gang på gang at de prioriterer feil. De prioriterer de store pengene til å opprettholde skolestruktur, samtidig som de har fjernet alle karriereveier for lærere som vil bli i klasserommet og som kan bidra til økt leselyst blant elever. Uten faglig dyktige og trygge lærere i klasserommet, lykkes vi ikke. Samtidig sier de at de vil ha et mer mangfoldig litteraturtilbud, men da burde de ikke skrotet for eksempel gaveforsterkningsordningen, som bidro til nettopp mer mangfold, sier Pettersen.

Hva er strategiens mest positive tiltak?

– Jeg synes det er positivt at regjeringen vil satse mer på skolebibliotekene. Biblioteket gir gode møter med masse fantastisk litteratur og bidrar leselyst og leseglede. Jeg mener det er viktig å styrke skolebibliotekene.

Tage Pettersen er tydelig på at flere må dra lasset om lesepilene skal peke i riktig retning. Ansvar må tas også hjemme.

– Høyre mener at foreldrene også må bidra hvis vi skal lykkes. Stadig færre foreldre leser for barna sine. Det er en uheldig utvikling. Et friskt tiltak kunne vært et leseløft for foreldre, hvor vi jobber frem gode rollemodeller. Det er viktig å bygge ned avstanden mellom skole og hjem, og sørge for at alle parter bidrar til å fremme leselyst.

Saken fortsetter etter annonsene. 

Kreves mye av mange

Vibeke Røgler i Foreningen !les ser flere gode sider ved strategien.

– Først og fremst er det positivt at det nå endelig foreligger en leselyststrategi. Det vil forplikte politikerne til virkelig å satse på lesing. I tillegg er det bra at strategien strekker seg fram til 2030, selv om det å skape lesere er et kontinuerlig arbeid som ikke har noen sluttdato. Det er også positive signaler om at skolebibliotek er et satsingsområde, men jeg hadde håpet på en mer ambisiøs satsing som tilsvarer den som er annonsert i Sverige, sier Vibeke Røgler, daglig leder i Foreningen !les.

Også hun ønsket seg en mer konkret strategi og en ambisiøs økonomisk satsing.

– For å kunne snu den alvorlige utviklingen vi har kommet i, kreves det mye av mange. Leselyststrategien satser på skole og barnehage, men vi kan ikke overlate hele ansvaret til dem. Andre voksne i barn og unges liv må også ta ansvar, og da er det viktig at de også opplever gode litteraturtilbud. De er de viktigste lesende rollemodellene for sine barn, i tillegg er det avgjørende at alle blir gode lesere i det samfunnet vi lever i.

Hvilke konsekvenser får strategien for arbeidet i Foreningen !les?

– Jeg er glad for at både Foreningen !les og Leser søker bok er nevnt i strategien, og at strategien vektlegger å styrke oss aktører som formidler litteratur til barn og unge. Det tar vi som et uttrykk for at politikerne ser verdien av arbeidet vi gjør. Jeg skulle ønske at strategien hadde kommet med varige midler og at leseorganisasjoner hadde fått en styrket grunnfinansiering, slik at vi kunne driftet og videreutviklet tiltak og prosjekter som vi vet virker.

– Siden høringsinnspillene har vært så tydelige, hadde vi forventet en mer ambisiøs satsing på skolebibliotek. Det fremgår av strategien at regjeringen ønsker å fastsette en formålsbestemmelse for skolebibliotekene, men dette er et mye svakere signal enn å sikre betydningen av skolebibliotekene i Opplæringsloven. Vi håper derfor at forskriften styrkes.

Kommer denne strategien til å øke lesegleden, leseferdighetene og leselysten hos barn og unge i Norge?

– Hvis strategien får til et langsiktig samarbeid og faktisk gir ressurser og tid til å styrke lesingen, kan den bidra til det. «Sammen for lesing» er et viktig signal. Vi må jobbe i lag for å oppnå gode resultater. Tiltak lykkes når barn og unge får tilgang til et bredt utvalg av litteratur og opplever et fellesskap rundt lesingen, forteller hun.