Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

– Lesing er bra for folkehelsen

KATEGORI

Litteratur,

SJANGER

Intervju, Nyhet, Nyheter,

PUBLISERT

tirsdag 5. mars 2024

Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, er ikke i tvil: Lesing er bra for helsen. Så bra at Nasjonalforeningen nå starter et eget leseprosjekt.

For om lag et år siden ble det arrangert et seminar om leselyststrategi ved Norsk barnebokinstitutt. Seminaret var fullt av litteraturarbeidere: forlagsfolk, ansatte i leselystorganisasjoner, bibliotek, kulturdirektorat og departementer. Dagens tema var leselyststrategi, et forsøk på å favne tanker og fremme kampvilje frem mot innspillsrunden til regjeringens kommende (og i mars 2024: forsinkede) leselyststrategi.

Blant de mange som holdt innlegg denne dagen, kom Mina Gerhardsen feiende inn som et friskt pust. Nasjonalforeningen for folkehelsen – her? På et seminar for litteraturfolket? Javisst! Gerhardsen holdt et engasjert innlegg om hvorfor lesing er bra for helsen og kroppen: For hjertet, pusten, søvnen og den mentale helsen.

Og Gerhardsen trenger ikke å vente på noen nasjonal leselyststrategi. Nasjonalforeningen for folkehelsen har like godt laget sin egen.

Lesing har med helse å gjøre, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Foto: Camilla Moe Røisland

Lesing gjør oss mindre stresset

Frivillige høytlesere søkes

«Les med oss» heter prosjektet som settes i gang i løpet av våren. I korthet går det ut på å arrangere høytlesingsstunder på steder folk samles: Biblioteket, skolen og SFO, blant annet. Tiltaket skal jevne ut sosial ulikhet, forklarer Gerhardsen til Periskop når vi møter henne. For ikke alle barn blir lest for hjemme. Ikke alle foreldre kan, vil eller har tid. Gerhardsen viser til en undersøkelse ved Lesesenteret i Stavanger der ett av tre barn blir sjeldent eller aldri lest for, selv om åtte av ti barn spør om de voksne kan lese for dem.

Nå søker Gerhardsen frivillige høytlesere til å formidle leseglede og gode historier.

– Og lesing har med helse å gjøre, sier hun.

– Kanskje mer enn vi tror.

På hvilken måte?

– Lesing gjør oss mindre stresset. Pulsen går ned, vi roer oss – om det ikke er så spennende at vi får hjertebank, da, sier Gerhardsen.

– I tillegg sover vi bedre om vi leser en bok på senga i stedet for å hoppe fra det ene til det andre på mobilen. Telefonen gjør mye med konsentrasjonen vår, fortsetter hun.

I tillegg er lesing god hjernetrim. Hjernen er en muskel som må holdes aktiv. Lesing er en av måtene vi trimmer hjernen på, forteller Gerhardsen.

– Og: Lesing gjør oss mer robuste i møte med livet. Gjennom litteraturen opplever vi andres erfaringer, og kanskje tåler vi mer når det butter i våre egne liv. Da har vi med oss erfaringer fra andres historier, erfaringer som kan hjelpe oss. Lesing kan gi oss mot og inspirasjon, sier hun.

Livsbonus, kaller hun det.

Lesing gir deg bedre søvn enn mobilbruk gjør rett før leggetid. Selv om det av og til er så spennende at lommelykta må frem. Foto: Unsplash

Grøss mot sorg

Nylig tok Mina Gerhardsen et nettkurs i biblioterapi. Der lærte hun hvordan litteratur kan hjelpe oss til å håndtere det som er vanskelig. Den kan vise leseren utveier, gi nye forståelsesrammer og kanskje også håp.

– Er du i en sorgprosess, kan det for eksempel være fint å lese en skikkelig grøsser, sier hun.

– Det kan være like effektivt i sorgarbeidet som at noen spør deg hvordan det går.

Nå ønsker Gerhardsen at frivillige høytlesere skal melde seg til Nasjonalforeningen for folkehelse.

Hvem ser du etter?

– Alle som vil være lesere! Mennesker i alle aldre, fra pensjonister til studenter. Vi ønsker å gjøre det lett å kombinere det å være frivillig høytleser med jobb og studier, for eksempel, der vil vi finne gode løsninger. Det vi ønsker oss, er mennesker med leseglede og formidlingsglede. Og så er det en fordel at du liker barn, sier Mina Gerhardsen.

Høytlesing skaper nærhet og fellesskap mellom dem som deler en historie. Det er fint å dele gleden, både over å bli lest for og over å bli lyttet til, mener hun.

Vi ønsker å gjøre det lett å kombinere det å være frivillig høytleser med jobb og studier

Du får kanskje ikke bedre kondis av å lese, men livskvaliteten blir bedre, mener Mina Gerhardsen. Foto: Camilla Moe Røisland

Løp og les!

Blir man lest høyt for som barn, er sjansen stor for at man blir en leser som voksen. Og altså ganske sunn.

Men god kondis får man ikke av å sitte stille med ei bok.

– Nei, ler Mina Gerhardsen.

– Men man får mye annet! Å senke stress og å sove godt er bra for hjertet. Så får du heller gå eller løpe deg en tur etter du har lest, foreslår hun.

– Min mor er høytleser i en barnehage, kommer det fra kafebordet ved siden av oss. En mann sitter og jobber, men har overhørt samtalen vår om lesing.

– Hun er pensjonist, og innimellom drar hun til en lokal barnehage og leser høyt for barna. De elsker det: At hun kommer, at hun er der, at hun leser. Og hun synes det er fantastisk å få lov, forteller han.

– Heia høytlesing!

 

Perikop informerer: Ønsker du mer informasjon om å være høytleser i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen der du bor, kan du sende en e-post til barnogunge@nasjonalforeningen.no.

Å senke stress og å sove godt er bra for hjertet

Annonser
Stikkord:
· · · · · · ·