Løfter diskusjonen om kvalitetsbegrepet

Antologien Kvalitetsforståelser – Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur ble i går lansert på et seminar arrangert av Kulturrådet. Boka er den første publikasjonen i Kulturrådets forskningssatsning «Kunst, kultur og kvalitet».

– Prosjektet springer ut av Kulturutredningen 2014, som etterlyste mer kunnskap om kvalitet og kvalitetsvurderinger, forteller Marianne Berger Marjanovic, fungerende seksjonsleder i FoU til Periskop.

Målet med prosjektet er å bidra til en styrking av begrepsdannelsen, og til refleksjon rundt kvalitetsforståelser og det grunnlaget kvalitetsdommer felles på i samtiden, i følge Kulturrådets nettsider.

– Praksisfeltet er involvert i en stor samtale om kvalitet. Forskning kan i denne sammenhengen gi viktig kunnskap og fungere som et diskusjonsgrunnlag, mener Svein Bjørkås, direktør i KORO og medlem av Norsk Kulturråds FoU-utvalg, som deltok på seminaret.

Uklare kriterier for kvalitet
Knut Ove Eliassen, en av redaktørene for antologien, fortalte i sin innledning at diskusjoner om kvalitetsbegrepet i kunsten eksploderte i popularitet på 1990-tallet, og har siden vært et sentralt mål for norsk kulturpolitikk.

Midlene som settes av til kunst og kultur i statsbudsjettet skal forvaltes og tildeles av organisasjoner, som Norsk kulturråd, «på bakgrunn av et kunst- og kulturfaglig skjønn», fremgår det av regjeringens nettsider.

Som Eliassen kunne melde fordrer kravet om kunstnerisk kvalitet skjønnsmessige kvalitetsvurderinger i tildelingen av støtte til aktører på praksisfeltet. «Kvalitet» er derfor et begrep som aktører fra praksisfeltet og tildelende instanser forholder seg til i sitt daglige arbeid.

– Likevel er kriteriene for den skjønnsmessige vurderingen av hva som er kvalitet er i liten grad avklart, ifølge Eliassen.

Sentralt begrep i kulturarbeid
Bjørn Westad i Hedmark fylkeskommune deltok på seminaret sammen med sin kollega Linda Stewart. Welstad kunne fortelle at kvalitetsbegrepet er en forutsetning for arbeidet med kultur i kommunen.

– Jeg synes det var interessant å høre at kvalitet er et såpass nytt begrep, sett i en historisk sammenheng. Jeg kjenner meg igjen i beskrivelsen av at New Public Management, med tilhørende rapporteringssystemer, krever en bruk av kvalitetsbegrepet, forteller Welstad.

Linda Stewart er enig i at det er nødvendig å vurdere og rangere kunst etter kvalitet.

– Vi er avhengig av å kunne sette et kvalitetsstempel på ting, i betydningen at et kunstnerisk uttrykk er av høy kvalitet. Men hva vi legger i dette er et skjønnsspørsmål, man har en følelse av det, sier hun.

LES OGSÅ SERIEN: Kvalitetsbegrepets vrangside.

Uklart begrepsinnhold
Men ettersom vurderingen av kunstnerisk kvalitet som enten høy eller lav er et spørsmål om skjønn, og det ikke foreligger noen gitte standarder for hvilke kriterier denne dommen skal vurderes etter, er det opp til den enkeltes subjektive vurdering å avgjøre hva som er godt eller mindre godt.

– Det er interessant at vi alle bruker kvalitetsbegrepet veldig selvfølgelig og innforstått. Alle har et naturlig forhold til begrepet kvalitet, men vi trenger en avklarende diskusjon om hva begrepet faktisk innebærer, mener Westad.

Han forteller at fylkeskommunen gjerne vurderer kvaliteten på søknader om tilskudd basert på ytre indikatorer på høy kunstnerisk kvalitet.

– Vi foretar en vurdering som blant annet bygger på bakgrunnsinformasjon som utdanning, CV og tidligere produksjoner, for å kontrollere at kvalifiserte søkere får midler, forteller Westad.

Vanskelige avveininger
I vurderingen av kunstens verdi er det imidlertid ikke bare den innholdsmessige kunstneriske kvaliteten som er avgjørende. Andre, og innimellom motstridende, hensyn om relevans og tilgjengelighet skal også være en del av den helhetlige vurderingen av hva som er kvalitet i kunsten.

– Det er klart at vi må vurdere kvaliteten utfra det innholdsmessige og kunstneriske, men samtidig ta hensyn til at kvalitet også innebærer at kunstneriske uttrykket skal være inkluderende og ta hensyn til målgruppa. Disse vektingene av de ulike komponentene avgjør den helhetlige kvaliteten, forteller Westad.

Kjærkommen diskusjon
Westad og Stewart er begge opptatt av behovet for mer kunnskap om og diskusjon rundt hva kvalitetsbegrepet innebærer og hvordan det brukes.

– Vi burde forsøke å skjerpe hvordan vi bruker kvalitetsbegrepet, og hvordan vi håndterer denne bruken i våre vurderinger. Det er nødvendig med en kontinuerlig bevissthet og refleksjon rundt dette teamet, mener Westad fast.

– Dette er absolutt noe vi vil ta med tilbake i vårt arbeid i fylkeskommunen. Vi vil ta opp denne tematikken på våre enhetsmøter, og reflektere over vår bruk av begrepet i fellesskap. Dette er en problematikk det er viktig å ha bevissthet rundt, og diskutere internt på avdelingen, slår Stewart fast.

Virker samlende
Kunstkritiker og lektor Grethe Melby pekte i panelsamtalen som avsluttet seminaret, på at det ikke lenger finnes én offentlig samtale om kunst, men flere mindre fora som eksisterer parallelt. Dette fører til en oppspalting av viktige diskusjoner i kunstfeltet, mener hun.

– Den offentlige samtalen rundt kunst, kvalitet og kunst og kunstkritikk er oppdelt og nisje-preget. For eksempel vil kanskje ikke de som leser Periskop lese andre forum i kunstfeltet. Diskusjonen om kvalitet blir derfor noe lukket og eksklusivt.

Knut Ove Eliassen, en av redaktørene for antologien, peker i sitt bidrag på at de nye kanalene for distribusjon og vurdering av estetiske produkter har bidratt til et sammenbrudd av de tidligere enhetlige verdivurderingene.

Melby er enig i at oppspaltingen av den offentlige samtalen om kunst også har ført til at de ulike kanalene legger forskjellige premisser til grunn for de kunstproduksjonene som omtales.

– De store mediehusene har andre kriterier i sine vurderinger av kunstneriske uttrykk, enn de mindre kanalene. Kanskje har ikke de store mediehusene så mye å si om kvaliteten på det kunstneriske innholdet, eller kanskje det ikke er disse diskusjonene som gir dem lesere. Da er det i så fall ikke den kunstneriske kvaliteten som avgjør hvilke produksjoner som får omtale hos disse kanalene, sier Melby.

Hun tror at forskningsprosjektet kan bidra positivt til heve diskusjonen og styrke meningsutvekslingen i kunstfeltet som helhet.

– Generelt mener jeg at vi hører for lite på hverandre. I så måte virker dette prosjektet samlende, sier hun.

Periskop kommer tilbake med en anmeldelse av antologien Kvalitetsforståelser – Kvalitetsbegrepet i samtidens kunst og kultur. Boka kan leses på Kulturrådets nettsider.