Lyden av Akerselva

I en post-industriell virkelighet har Akerselva og dens omliggende tidligere industrielle byggningsmasse fått nye funksjoner. Her ligger ikke lenger spinnerier og sagbruk, men bl.a. teknologibedrifter, designbyråer, kunstnerverksteder og mediabedrifter.

Det er en onsdag morgen i november og det har ennå ikke blitt lyst. Klasse 5c fra Tonsenhagen skole kommer stampende inn fra høstkulda inn i Drivhuset Musikkverksted på Sagene i Oslo. De er en spent og energisk gjeng som denne dagen skal få en full dag med kreativ lydlaging, industrihistorie og ny musikkteknologi. Jon Halvor Bjørseth og Isak Anderssen er verkstedsledere på Drivhuset og tar entusiastisk imot elevene. De gir elevene en rask innføring i konseptet og i hva det vil si å improvisere fram et stykke musikk sammen. Så settes klassen sammen til et lite orkester. Elevene skal få lage tre komposisjoner som er gradvis mer omfattende. Ideen er å spontankomponere musikk på alternative måter med annerledes lydkilder, noe som er både nytt og morsomt for en uerfaren femteklasse.

Tanke, skrot og skrammel

Klassen varmer først opp med å lage en komposisjon basert på elevens stemmelyder. Med rop og absurde uttrykk skapes det mye leven, og det oppstår raskt en energisk dialog mellom verkstedslederne og elevene. De får så prøve seg på verkstedets hjemmelagde instrumenter.

Her benyttes bl.a. planker og trekasser med springfjærer, strenger og vaiere på, ombygde sykkelhjul, treverkskonstruksjoner som fungerer som perkusjon, og masse skrot og skrammel av metall. Her er det kontakten mellom kreativ tanke, kropp og utstyr som blir et lite musikalsk eksempel på den tidligste håndverksbaserte verkstedsdriften som lå langs elva. Etter at de to siste stykkene har blitt komponert og framført med dyp konsentrasjon og mye latter, står neste del av programmet klart.

Treverk, tegl og bits

Ute i kulda igjen venter Eli Rusten, som er guide for Hønse-Lovisas hus. Hun skal gi elevene en historisk vandring opp langs Akerselva fra Drivhuset til NOTAM. «11- Lyd» har to skoleklasser per dag. En klasse starter hos Drivhuset og en hos NOTAM, og så beveger de seg mot hverandre og møtes på midtveien under vandringen, slik at flest mulig får utbytte av prosjektet. På vei opp langs Akerselva mot NOTAM får de erfaring med tidligere tiders sagbruk, møller, tekstilfabrikker og de mekaniske verkstedene som alle utnyttet elvas krafttilførsel, og som har vært med på å legge grunnlaget for utviklingen langs elva. Bydelen Sagene har sitt opphav etter sagbrukene som ble etablert i området på 1500-tallet, og området var tidlig en viktig del av Oslos industrietablering.

NOTAM ligger i bygningsmassen til gamle Myrens verksted. Når elevene kommer inn i varmen igjen, blir de tatt imot av denne delen av programmets ledere. Gyrid Nordal Kaldestad og Notto Windju Thelle setter elevene sammen i par foran en Laptop med programvare og hodetelefoner til disposisjon. Klassen skal nå få prøve ut et digitalt verktøy som bearbeider lyd. Den historiske bakgrunnen til slik musikkteknologi og musikken som lages med den, er at lyd har kvalitet i seg selv. Mye lignende den abstrakte malerkunstens bruk av kun farger og former. Elektronisk musikk av denne arten er ikke basert på konvensjonelle instrumenter som spiller etter systemer som noter eller tradisjonelt strukturerte melodier. Her kan teknologi åpne skjult lydpotensiale og bearbeide lyd til noe helt nytt.

Nærlytting

Programmet DPS02 er utviklet av NOTAM for uerfarne brukere av digitale lydbehandlingsverktøy, og brukes av både norske og internasjonale skoler. Programmet er en fin introduksjon for unge til enkelt å bearbeide og leke med lyd. Den amerikanske komponisten og teoretikeren Pauline Oliveros har et interessant konsept med navn Deep Listening. Denne dybdelyttingen er basert på å konsentrert lytte etter detaljer i sine lydomgivelser. Elevene får en liten smakebit av denne teorien ved å bruke et minutt på å lytte til alle lydene i og utenfor rommet de sitter i på NOTAM. Så skal de definere hva de har hørt for kursholderne og klassen kollektivt.

Dette er en fin oppmerksomhetsøvelse som leder til neste del. Etter at verkstedslederne har gitt den nødvendige informasjonen om programvaren, skal de nå lage et stykke elektronisk bearbeidet musikk av et sett lydfiler de får til disposisjon. Lydfilene inneholder både den konkrete lyden av elva, eller lyd og eldre musikkopptak som relaterer til elvas historie, og er en lenke til nærlyttingen som de erfarte tidligere. Her får hverdagslyder en annen rolle, og elevene vises potensialet i å digitalt tolke lydomgivelsene sine. På samme måte som en håndverker eller verkstedmekaniker i tidligere tider kunne bruke verktøy som hentet ut nytt potensiale i råmaterialene som ble brukt.

Det kan være ambisiøst å prøve å holde oppmerksomheten til en femteklasse over en hel dag med en mengde ny informasjon og krav om deltakelse. Men tross en anelse utarming av konsentrasjon mot slutten av dagen, klarte elevene å holde fokus, og deltok med iver og nysgjerrighet dagen ut. Verkstedet ble avsluttet med en gjennomlytting av flere av stykkene elevene hadde laget med programvaren. All musikk laget både hos NOTAM og Drivhuset lastes ellers opp på nettstedet www.soundcloud.com/drivhuset, slik at alle kan få høre hva de har laget.

«11-Lyd» ga elevene et overskudd av informasjon og en viktig mulighet til å erfare sammenhengen mellom historie, musikk og teknologi ved hjelp av et særegent pedagogisk opplegg og masser av lek.