Maja Ratkjes mesterstykke

Åpningen av årets Only Connect Festival of Sound fant sted i foajeen på Den Norske Opera & Ballett klokken 14 torsdag i forrige uke. Til urpremieren på den internasjonalt anerkjente samtidskomponisten og profilerte miljøvernaktivisten Maja Ratkjes siste komposisjon, lydinstallasjonen Vannstand, var det møtt frem et relativt stort publikum. Blant dette en gjeng med unge jenter fra 4. trinn på Tøyen skole med fargerike hijabs og små joggesko som allerede fra 13.50 beveget seg begeistret og til dels oppkavet omkring inne i sirkelen av åtte svarte høyttalere på stativer. Jentene, som over lengre tid har samarbeidet med Ratkje, sammen med flere gutter fra 4. trinn, markerte, med rette, et slags eierskap til det levende klanglige rommet midt inne i sirkelen, i det de la ørene tett inntil høyttalerne som var plassert på stativer bare litt høyere enn dem selv. Knising, ja vel, men også en form for andektighet rundt det å ha vært med på å realisere en kunstnerisk visjon.

Forskjellig fra sted til sted

Vannstand er et bestillingsverk fra nyMusikk produsert i samarbeid med Den Norske Opera & Ballett, AKS Tøyen og Oslo Musikk- og kulturskole. Lydinstallasjonen skal, i tillegg til Oslo, turnere i de norske kystbyene Bergen, Stavanger og Harstad i løpet av den nærmeste tiden. Maja Ratkje har brukt lokale vannstandsmålinger til å lage grafiske partiturer som barna tolker musikalsk. Talte ord på eget morsmål og lyder er også trukket inn som fullverdige musikalske elementer som Ratkje inkluderer i det endelige uttrykket. For deltagerne innbefatter prosjektet, i følge organisasjonen nyMusikk, en læringsprosess i å spille partiturer som åpner for improvisasjon og egne valg av toner og klanger, og om vannstand generelt. Å sette elevene på sporet av andre metoder som gjør dem flinke til å musisere enn den klassiske musikkundervisningen, har vært sentralt i prosjektet.

Vannstand vil klinge forskjellig fra sted til sted avhengig av vannstandsmålingene på de respektive stedene. Lydinstallasjonen vil endre seg ut i fra barnas ferdigheter, instrumenter som er tilgjengelige, musikalsk forståelse og hvordan deltagerne i de forskjellige byene svarer på problematikken de presenteres for.

Tolker flo og fjære

Tilbake til Oslo, torsdag i forrige uke klokken 14.05: Velkomsttale og introduksjon til festivalen generelt og Ratkjes installasjon spesielt, ved kunstnerisk leder for nyMusikk, Anne Hilde Neset. Servering av gylden eplemost i glass med stett – de unge musikantene først.

Only Connect Festival of Sound: The Deep inviterte publikum innover og nedover og, i følge Neset, var det ideer fra dypet, det være seg deep space, dyp tid, undervannsmusikk eller lave frekvenser som i år var gjort til gjenstand for undersøkelse. Maja Ratkje, som jobber med alt fra orkestermusikk til performance, installasjoner og friimprovisasjon, er ikke fremmed for det å rette sin skapende virksomhet mot et såkalt mindreårig publikum. I sitt virke som kunstner, vokalist og komponist går Ratkje i dialog med verden og samfunnet rundt seg, også med dem i kategorien unge.

Et par eksempler: Ratkje har komponert babyoperaen Korall Koral (2009) for målgruppen 0-3 år. Operaen er den mest spilte i Den Norske Opera & Ballett noensinne og har turnert hele Europa. Alt i alt er den oppført bortimot 500 ganger. I den politiske konsertperformancen Ro-Uro (2007), best kjent for å ha blitt nektet oppført i FN-bygningen i New York, skrevet for Det Norske jentekor, finnes trekk som kan sies å være gjennomgående for Ratkjes avantgardistiske orientering. Grensene for den aktuelle sjangeren testes ut, strekkes, skyves på og det endelige resultatet bryter med vante forestillinger. Kanskje er det et mål i seg selv å sprenge rammer og å trekke inn politiske elementer – det være seg feministiske kampsaker eller brennaktuelle miljøspørsmål – i det kompositoriske arbeidet. Resultatet er likevel aldri endimensjonalt. Det estetiske uttrykket har åpenbart forrangen. Så også iVannstand.

Vannstand består av tre forskjellige lydlandskaper: lydopptak av vann, opptak av sjølyder og opptak fra workshops med barn på orkesterinstrumenter. Disse er deretter satt sammen til en helhetlig 15 minutter lang komposisjon, som går i loop. Å stå for meg selv med blikket festet på sjøen og høre sammenstillingen av lyden av bølger som slår, tilsynelatende enkelt formulerte utsagn på forskjellige akustiske instrumenter og barns uttale av vann på mange forskjellige morsmål, ga opphav til kjærkomne poetiske stemninger. For å bevare råheten og friskheten elevene selv har stått for i sine tolkninger av flo og fjære, via den grafiske notasjonen har Ratkje, slik hun selv formulerer det, ikke tuklet for mye med opptakene fra workshopene på Tøyen skole. Barna spiller store bølger, små bølger, krusninger, de spiller fritt, de spiller med mindre og større gester, de snakker og ler. Organiseringen av lydene fremstår likefullt som ryddig og det klanglige resultatet som både detaljrikt og med omsorg for helheten. Et og et barn sa ordet «vann» på sitt eget morsmål: «Vatn». Kortere og lengre mørke, dype sekvenser i eufonium. «Vann». Puslete og langsomme triller i klarinett, noen sekunders stillhet. «Wasser». Vekslende tetthet i klangen, varierende dynamikk. Intense pust og støt i fløyte, plukking på strenger. I noen minutters henførelse følte jeg meg behagelig i ett med den glitrende sjøen rett utenfor det store vinduet i restauranten i Operaen.

En bragd

Det er litt av en bragd av Maja Ratkje å kombinere opplæring i naturfag og samtidsmusikk gjennom kreative workshops, og att på til skape et klanglig resultat av så vidt høy kvalitet i dette prosjektet. Vannstand inkluderer i tillegg barna på en god måte både i rollen som utøvere og som publikummere i en klassisk lytterolle. Min eneste innvending i sammenhengen er at balansen mellom prosessen og resultatet imidlertid ikke kom godt nok frem i den aktuelle visningssituasjonen. Mangelen kan i fremtiden imidlertid løses med et enkelt grep ved å inkludere en dokumentasjonsvideo i et tilstøtende område. Selv om jeg var 100 prosent begeistret for både idé og klingende resultat, vil en dokumentasjon vil gjøre prosjektet ytterligere engasjerende for et bredere publikum.