MENINGER: Vi må starte en folkepris for barnebøker

Vi har en lesekrise i Norge. En veldig stor en. Det er flere og flere barn som helt faller utenfor bøkenes verden, og som ikke leser mer i dem enn det en lærer kan tvinge dem til å gjøre i løpet av skolegangen.

For mange blir dette for lite lesing. PISA-undersøkelsene sier at vi har urovekkende mange 15-åringer som ikke kan lese de enkleste tekster, og til tross for regjeringens satsning på feltet, så går lesingen blant landets tiåringer nedover. Ikke oppover!

Snakk med dem det gjelder

Og da er mitt enkle spørsmål: Hvem snakker vi med når vi skal skape leselyst? Snakker vi med folk med høy utdanning, som jobber i bransjen og som har lest bøker hele sitt liv? Det er mitt soleklare inntrykk. Det settes av penger, det ansettes folk, det gjøres tiltak, det lages anbefalingslister og det deles ut priser. Alt er vel og bra, men er vi sikre på at vi kan behandle lesestrategien slik som folkehelsen ellers, ved å høre med ekspertene hva de mener? Jeg tror ikke det.

Når vi vil bli flinkere til å spise sunt eller trene riktig, ser vi mot dem som allerede gjør dette, og lar dem guide oss. Men den store utfordringen når det kommer til lesing av bøker, er at mange ikke-lesende unge overhodet ikke tenker at de bør begynne å lese. Og skulle de mot formodning tenke at jo, kanskje jeg bør lese en bok eller tre, så oppsøker de sjelden lister over anbefalte bøker skrevet av dem som allerede leser mye. Bevisst eller ubevisst, så vet en ikke-leser at de som anbefaler dem bøker, har kommet for langt i egen lesing til helt å huske hvordan det var før en ikke var interessert i bøker. Om de noen gang har kjent på den følelsen.

Bøker kan bli en naturlig del av tidsfordrivet

Så hvordan orienterer en ikke-leser seg mot bøker? Jo, de undersøker hva andre med samme alder og interesser faktisk leser.  Det som sies i venneflokken gjelder fortsatt som en viktig anbefaling. Og denne flokken er blitt større med SOME-kanaler, der det renner inn anbefalinger basert på andre felles interesser.

Det som ofte anbefales, er bøker som minner om kulturuttrykk de ellers konsumerer. Spiller en 12-åring «Five nights at Freddies», ja, så blir fort lesingen FNF-bøker, pluss tegneserier, guider og novellesamlinger basert på samme univers. Er de hekta på ulike katastrofe-brettspill, så kan det fort hende at dystopier finner veien til en av gjengens lesere, og dermed også til flere av dem.

For bøker trenger ikke bli isolerte enheter i barns og ungdoms liv. Noe de må konsumere for å være flinke. Bøker kan bli en naturlig del av det totale mediekonsument deres. Her i landet opplever vi for tiden at bøker velges bort, men det kan forandre seg; det er fortsatt håp. Men da må vi faktisk sette lesingen naturlig inn i unges verden, og vi må legge til rette for at det er de unge selv som anbefaler hverandre bøker. Uten de voksne lese-ekspertene sin «godkjennelse» eller påvirkning.

Barn må få vite hva andre barn og unge liker å lese. De må få vite hvorfor de liker å lese det de leser. Og hvilke interesser de ellers har, som gjør at de leser det de leser. For da vil dette smitte. Det er så enkelt, egentlig. Denne kunnskapen må også formidlere sitte på, slik at de kan enkelt anbefale det rette lesestoffet til en som sjelden eller aldri åpner en bok! For her har vi ikke mange sjanser, folkens. Et par forsøk på feil bøker, og vedkommende går tilbake til sin tilværelse som en ikke-leser.

Jeg har løsningen!

Har jeg løsningen på hvordan man enkelt og billig kan gjøre slik informasjon tilgjengelig for alle? Åh, ja da! Vi kan bruke statistikk fra sommerles.no. Sommerles er en slags Spotify for de fysiske bøkene. Der en kan se hva som lånes og leses mest av målgruppen selv. I fjor anmeldte 172 000 barn og unge bøker de har lest under den årlige Sommerles-kampanjen. Og de leste svimlende 2,5 millioner bøker!

I en fiks og lekker gamifiseringsmodell, belønner sommerles.no brukere som dokumenterer digitalt hvilke bøker de leser, og hva de synes om disse. Barna blir belønnet med å hele tiden hoppe opp i nivåer etter hvor mange bøker de leser, og belønningene kan de hente som fysiske gaver på sitt nærmeste bibliotek. I fjor ble 250 000 premier delt ut hos landets mange bibliotek.

Dette er et helt genialt leselyst-konsept skapt på lesernes premisser. All ære til utviklerne av sommerles.no for å ha laget et slikt system! Men idet Sommerles sier takk for seg hver høst, så forsvinner tallene som forteller om hvilke bøker barna digget denne sommeren.

Men det trenger de ikke å gjøre. Det er fullt mulig å betale utviklerne for å hente ut denne informasjonen. Hvilke bøker ble mest lest? Hvilke bøker ble best likt? Hvilke bøker ble mest anbefalt? Og så gjøre denne informasjonen tilgjengelig for ALLE som skal hjelpe de lesetrøtte barna. Dette er egentlig helt fantastiske nyheter. For da kan barn som ikke vet hvilken bok de i det hele tatt skal begynne med, se hvilke bøker andre barn på samme alder faktisk leser og digger. Og formidlerne i alle landets skoler og bibliotek kan enkelt fortelle dem dette.

Innlegget fortsetter etter annonsene. 

Vi må stole på leserne

Vi er helt nødt til å stole mer på barnas egne vurderinger av bøker. En vurdering de da gjør når ingen voksne ber dem om det og ingen lærere er involvert. Jeg har selvsagt overhodet ikke noe imot all verdens kampanjer – det være seg på skolen eller utenfor – igangsatt av kompetente formidlere og lesere. Men vi må ha begge deler. Sommerles sin statistikk muliggjør dette. Og vi må lage fuzz rundt vinnerne av «folkeprisene», i like stor grad som vi lager oppmerksomhet rundt vinnerne av andre barne- og ungdomspriser, samt anbefalte leselister.

Sommerles sin statistikk finnes, merkevaren er sterk blant målgruppen. Det er bare å finne ut hvordan vi kan bruke tallene deres, og så er det på tide med skikkelige «publikumspriser» for lesing. Der bøker som elskes av svært mange blir trukket fram og gitt en verdi. For blir disse bøkene enda mer synlige, så er det en stor sjanse for at enda flere barn begynner å lese. Og blir enda flere barn lesere, så vil enda flere bøker faktisk bli lest. Også dem som voksne formidlere ønsker at barna skal lese. Det ene utelukker ikke det andre, men vi må starte i riktig ende.
Og da er Sommerles-kampanjen den rette starten.