Når barneteater driver frem byutviklingen

– Da vi flyttet hit var Nyhavna et rent industriområde utenfor byen, men med årene har byen kommet nærmere. Trondheim trenger flere boliger, og nå står denne bydelen for tur. Derfor ville vi ha en aksjon hvor vi ville vise hvilken rolle vi og andre kunstnere kan spille i den nye bydelen, sier Anne Marit Sæther.

Hun er kunstfaglig leder og skuespiller i Cirka Teater, som hun har grunnlagt sammen med ektemannen Gilles Berger. I over 30 år har det trondheimsbaserte prosjektteatret holdt til i den gamle industribydelen Nyhavna og produsert en lang rekke forestillinger for barn og unge. Om det blir 30 nye år er usikkert. I april ble en ny kommunedelplan, som legger grunnlag for et omfattende byutviklingsprosjekt for området, vedtatt. Rådmannen har foreslått at det skal bygges 2.500 nye boliger. I tillegg legges det opp til næring, rekreasjonsanlegg, servicetilbud og kultur i bydelen som i dag i all hovedsak er tilholdssted for industri- og kulturvirksomhet.

Det var også en av grunnene til at Cirka Teater sist helg var med på å arrangere Hendelser på Nyhavna, der aktørene som holder til i bydelen inviterte publikum til 55 arrangementer for å vise hva bydelen er i dag og viktigheten av å beholde produksjonsrommene.

– Vi er redde for gentrifiseringen. Vi ville få frem at vi er viktige og nødvendige i bydelen, og at vi må få beholde lokalene og det husleienivået vi har nå, sier Sæther.

Vil lage scenefabrikk

Arrangementet ble laget sammen med Fakultet for arkitektur og billedkunst ved NTNU. For noen år tilbake inngikk teatret et samarbeid med NTNU om å lage et mastergradskurs for arkitekturstudentene, der de satte søkelyset på gentrifiseringsproblematikken, og har undersøkt hvordan kulturelle aktører kan være en drivkraft i byutviklingen.

– Nå er lokalene våre kun produksjonslokaler. Forestillingene våre viser vi andre steder. Målet vårt nå er å få tilrettelagt lokalene våre slik at publikum kan komme inn og oppleve, være delaktig og møte hverandre mens man oppdager noe nytt og skaper noe helt spesielt. Vi kaller det en scenefabrikk for barn, og med Hendelser på Nyhavna og samarbeidet med masterstudentene ved NTNU fikk vi vist frem litt av hvordan en sånn scenefabrikk kan bli, sier Sæther.

– Så dere, som et barneteater, kan drive frem byutviklingen?

– Ja, håpet er at vi kan bidra til at Nyhavna kan være en mangfoldig bydel. Vi er redde for at det blir en bydel hvor det blir masse flotte, dyre boliger, men hvor det ikke skjer noe på gateplan. Vi har sett flere eksempler i andre byer hvor man lager glatte, nye bydeler og hvor de små bedriftene, verkstedene og de rare butikkene dyttes ut. Ved å skape et hus som er annerledes og som ikke handler om å utnytte alle kvadratmeterne for mest mulig penger kan vi få en ny og annerledes bydel. Det er det vi tilbyr kommunen. Så er vi selvfølgelig avhengige av politisk vilje til å beskytte dette og de andre stedene fra nedleggelse og utkastelse. Dette er jo en kamp som kunstnere verden over har drevet i veldig mange år, og noen steder går det bra, mens det andre steder ikke går like bra.

Scenefabrikken Sæther og resten av Cirka Teater drømmer om skal rette seg mot familier, pedagoger, barn og unge med spesielle behov, i tillegg til at andre teaterkompanier også kan få komme inn og lage workshops og forestillinger. Målet er å få et bredt, åpent og mangfoldig hus for barn i Trondheim og voksne som er opptatt av teater for barn.

– Scenefabrikken er et naturlig steg på veien når vi nå har produsert teater for barn i 30 år. Vi har masse erfaringer, ikke bare gjennom å møte barna på scenen, men gjennom sommerskoler og interaktive prosjekter for barn. Med scenefabrikken skal vi lage et inviterende laboratorium hvor barna selv kan delta i prosessen. Den lille stunden jeg har med barna etter forestillingene, viser hvor stort behov barna selv har for å utforske, prøve ut og oppleve, for eksempel ved at mange ofte selv vil opp på scenen og se. Den nysgjerrigheten er en viktig kraft, og vi vil gi et svar ved å la dem bruke den kraften, sier Sæther.

Får millionstøtte fra Kulturrådet

I april ble det kjent at Cirka Teater får 3,5 millioner kroner i året de neste fire årene av Kulturrådet gjennom basisfinansieringsordningen. I tillegg mottar teateret driftsstøtte fra kommune og fylkeskommune.

Anne Marit Sæther sier at hun og resten av teateret nå utforsker hvilke muligheter kulturrådstildelingen gir dem.

– Vi oppdager nå konsekvensene av det å ha fått en såpass stor tildeling. Hvordan dette forandrer infrastrukturen i Cirka Teater er en oppdagelsesferd for oss nå, og det er utrolig energigivende.

Det viktigste er likevel forutsigbarheten finansieringen gir.

– Vi får nå mulighet til å planlegge prosjektene over flere år og vite at planene kan gjennomføres. Vi har gjort mange store prosjekter tidligere, men vi føler aldri at vi kommer helt dit vi vil fordi vi må gå på akkord på bemanning, ressurser og tid, sier Sæther.

– Nå vet vi også at vi vil ha mulighet til å gå enda dypere inn i forestillingene vi planlegger. Vi kan utforske det interaktive perspektivet enda sterkere. Vi kan reflektere og stille spørsmål, reise og arrangere workshops, investere i menneskene som kommer til oss og få inn kunstnere som kan fornye, provosere og dra oss i en annen retning. Alt dette skal forhåpentligvis gjenspeiles i prosjektene vi viser i løpet av denne perioden, sier Sæther.

Vil skape et interaktivt og dynamisk sted

Til daglig driver Sæther Cirka Teater sammen med ektemannen Gilles Berger, som også er scenograf, og produsent og daglig leder Monica Stendal Rokne.

Sæther og ektemannen har begge bakgrunn fra fysisk teater i Frankrike.

– Det fysiske teateret er basisen vår. I tillegg har Gilles en kunstutdannelse som gjør at han kan lage en verden som de fysiske kroppene våre går inn i. Forestillingene våre har med årene utviklet seg til å bli et møte mellom menneskekroppen og store byggverk og strukturer, som kanskje også er i bevegelse og går sin egen vei. Noe av det som ligger i den fireårsperioden vi har foran oss nå er at Gilles skal jobbe med store, mekaniske ting og videreutvikle det sammen med fysiske dansere. Jeg skal på min side jobbe med barna i et interaktivt arbeid. Vi verdsetter objektteatret og rommet, og vi vil være taktile og påvirke materialet selv. Det er en del av språket vårt, og det skal også barna møte, sier Sæther.

Mange av forestillingene til Cirka Teater vises gjennom Den kulturelle skolesekken. I tillegg har teatret det siste året også vist forestillingen Bukkene Bruse på badeland, basert på Bjørn F. Rørviks barnebok, på Oslo Nye og under turné med Riksteatret.

– DKS og utendørsscenene er viktige for oss, men når institusjonene inviterer oss kan vi jobbe på en helt annen måte. Det gir oss mulighet til å møte publikum på ne arenaer. DKS er jo et litt hemmelig teater. Vi er veldig glade i å holde på med det, og vi treffer barna der de er, men ikke familiene og de som er interessert i å se vårt teaterspråk. Derfor er institusjonsteatrene viktige for å bli synlige for et større publikum, sier Sæther.

– Er det det som er viktigst nå, mener du? Å få mer barneteater på institusjonsteatrene?

– Det er viktig med scener som også tar imot forestillinger som utfordrer scenekunsten for barn. Det settes opp noen barneforestillinger på institusjonsteatrene, men det er oftest klassikerne som trekker folk. Om man får egne teaterscener hvor alle i den byen vet at der kan man gå for å se scenekunst for barn, og hvor man også kan sette opp mindre forestillinger hvor man har mulighet til å prøve ut nye uttrykk og dramatikk, er det det beste. I tillegg er det viktig å få gode produksjonslokaler, slik at man slipper å ha prøvene i et klasserom eller på et kjøkken. For å øke bevisstheten rundt kvaliteten i scenekunst for barn må også produksjonsrammen være profesjonell.

– Så du mener at barneteateret bør adskilles fra voksenteater?

– Nei, ikke nødvendigvis. Vi ser at mange av institusjonsteatrene har langt færre tilbud for barn enn for voksne, selv om mange av dem har flere scener og kunne lagt større vekt på produksjoner for barn. Våre forestillinger er oftest rettet mot barn, men de er også for voksne. Tanken vår med scenefabrikken er å synliggjøre og løfte opp barna, og gi barna et eierforhold til stedet slik at de synes det er et attraktivt sted som de vil besøke igjen og igjen. Man kan sammenligne det litt med Vitensenteret her i Trondheim. Der har de lykkes med å skape et interaktivt og dynamisk sted som man vil besøke igjen og igjen. Det er noe av det vi også vil gjøre. Vi vil ha en kunstarena der barna selv skal være med på å skape og møte kunstnerne direkte. Det er den typen barneteater vi vil drive med.