Når metalguder blir kulturformidlere

Denne onsdagen i oktober fikk Linderud skole og Bjørnsletta skole et høytspillende møte med metalmusikk. Dette på Riksscenen i Oslo – scenen for folkemusikk og folkedans – i regi av Den kulturelle skolesekken i Oslo. Pilotprosjektet ønsker å kombinere konserter for barn og unge med et større pedagogisk opplegg med intensjon å belyse norsk black metal og bergensbandet Enslaveds musikalske utvikling og historie, for ungdomsskoleelevene som deltok. Enslaved er et av de eldste norske metallbandene som ennå er aktive, og er en av de største eksportørene av norsk metal internasjonalt.

Tidlig på 1990-tallet var det en liten gruppe i metallundergrunnen som la grunnlaget for norsk black metal og den visuelle utformingen stilen har i dag. Den visuelle og tekstuelle utformingen var tuftet på død, grimhet og negasjon av det sosialdemokratiske norske velferdssamfunnet, et samfunn som alle skulle passe inn i. Det ble skapt en ikonografi rundt satanisme som frihets- og motstandsideal, antisosial symbolbruk og en idealisering av den pre-kristne historien i Norge. Senere fikk flere personlige tragedier som dødsfall, ildspåsettelse og fengselsopphold, som hadde lite med selve musikken å gjøre mye fokus. Etter at medietrykket rundt satanisme og norsk black metal i 1993 og 1994 roet seg ned kom det fram en rekke norske og internasjonale utøvere som på godt og vondt videreutviklet det estetiske rammeverket og var med på å skape mye av det mangfoldet man nå kjenner som moderne black metal. Enslaved var ett av bandene som kom ut av denne epoken rundt 1994 og -95.

Kassettkultur

Ivar Bjørnson, gitarist i Enslaved, gjestet de to skolene som skulle på konsert på Riksscenen med et foredragsopplegg noen uker før konserten. Her tok han opp bandets inspirasjonskilder og historie og snakket om hvordan det er å jobbe sammen som band. Foredraget tok også opp utviklingen av Enslaveds musikk, samt historien rundt norsk black metal.

Enslaved var et av bandene som brukte kassettbytting til å få fokus på musikken sin på 90-tallet. Det at Bjørnson blant annet tar opp denne delen av kommunikasjonsformen til norsk undergrunn i foredraget, er bra å se bli formidlet til dagens unge. Tross det negative oppstyret rundt black metal var det også mange positive aspekter i det å lage noe kreativt sammen, å danne nettverk og å lære å promotere det man har skapt. Det er nærmest utenkelig i dag at denne skapertrangen i en gruppe ungdommer, og noen kassetter de hadde spilt inn med begrensede hjelpemidler og fraktet med postgang verden over, skulle få så mye å si internasjonalt igjennom de påfølgende 25 årene. Spesielt interessant er det å belyse denne formen for kommunikasjon i lys av den digitale umiddelbarheten som nå krever manges, og spesielt de unges, oppmerksomhet nærmest konstant.

Ørepropper og binderuner

Selve konserten inneholdt seks låter fra hele karrieren til bandet og varte i snaue 40 minutter – en fin lengde da musikken kan virke overveldende på et uerfarent publikum. Det ble utdelt obligatoriske ørepropper før konserten og under konserten var det god stemning i publikum. Mellom låtene forklarte bandet om aspekter ved musikken og det ble blant annet vist bilder på scenen av bandet fra fritidsklubbtiden og som korpsmusikanter med bolleklipp. Mot slutten av konserten fikk bandet med seg Majorstuen barne- og ungdomskor på scenen. Dette var fine grep som var imøtekommende og som var med på å underbygge identifiseringen mellom utøvere og elever, da elevene er på samme alder som Enslaved var da de startet å spille.

Det kan likevel påpekes at konsertlyden godt kunne vært bedre balansert. Gitarene var for lave i mixen til å kunne høre mange av detaljene i musikken, som tross alt er gitarbasert.

Elevene hadde på skolen i ukene før konserten gått igjennom oppgaver knyttet blant annet til musikkformen, bandspilling og det å tolke tekster. Dette var fint satt opp mot Enslaveds bruk av norrøn mytologi og ikonografi. Elevene hadde også fått en innføring i runer og om hvordan å sette sammen runer til binderuner (runetegn med sammensatt betydning), og flere av elevenes binderuner ble vist på et bakteppe under en del av konserten.

Metalpedagoger

Det kan godt diskuteres hvor relevant det er å sette Enslaved inn i en norsk black metal-sammenheng i 2015. Bandet har både musikalsk og visuelt skapt sin egen profil og representerer slik en bredere sjangersammensetning. Fra starten som ungt black metal band i 1991 har bandet senere utviklet sin egen stil som er en form for melodisk ekstremmetal med elementer fra black metal og viking metal. Men det å ta i bruk foredrag, oppgaver og konsert til slutt virket som et godt opplegg. Konserten var en fin mulighet til å erfare en musikkform det er viktig å se live. Førstehåndserfaring med musikkformen som kulturfenomen kan ikke gjenskapes i et klasserom. Energien på scenen, lydtrykket og det teatralske ved metalmusikkens konsertframtoning er umulig å vise med annet enn en konsertsituasjon. Ved å erfare musikken live fikk elevene et grunnlag til å bedømme hva de har jobbet med teoretisk som sluttrinn på en prosess som startet med foredrag og oppgaver, og som endte med full konsert. Det at elevene hadde fått forkunnskap om musikken gjorde konserten mer intim og uformell. Selv om Enslaved er store internasjonale metallstjerner ble avstanden mellom elevene og utøverne liten. Her ble det gjort en god formidlingsrolle av bandet, ledet av gitarist Bjørnson og bassist Grutle Kjellson.

Dette var et viktig prosjekt for å belyse norsk metal og black metal som en essensiell del av moderne norsk kulturhistorie i skolesammenheng. Dette er et kulturfenomen som kanskje ikke får så mye plass i musikkundervisningen til vanlig, tross sin internasjonale størrelse, og både Enslaved og formen på opplegget er noe en får håpe flere norske ungdomsskoleelever får erfare mer av ved en senere anledning.