No. 4 legger ikke skjul på at de er akkurat sånn som oss

No. 4 på Parkteateret er en konsert som oser av lekenhet og energi, og en personlig sjarm som har blitt karakteristisk for No. 4s musikk. Bandets opptreden på konsertserien Yngling demonstrerte at musikken deres også appellerer til et ungt publikum, med fengende melodier, vakker harmonikk, og tekster man kan relatere seg til – om hjemlengsel og kjærlighet, og om å navigere dette eventyret vi kaller livet.

No. 4 er et band bestående av Emilie Christensen, Ingeborg Marie Mohn og Julia Witek, som har spilt sammen helt siden de gikk på musikklinja på Foss videregående skole. I 2014 fikk de sitt gjennombrudd med sangen «Lite og stort» og har siden da sjarmert befolkningen med sine norskspråklige sanger om nettopp det lille og det store; om livet og alt som følger med. Deres andre album Hva nå? kom ut 17. november til gode kritikker, og lørdag 18. november spilte de på Parkteateret på Grünerløkka.

God kontakt med publikum

Da jeg kom inn i lokalet ble jeg slått av hvor avslappet og komfortabel stemningen var. Publikum var en god blanding av vennegjenger på min alder, og yngre barn med foreldre. Selv om Yngling er spesielt for ungdommer, spilles det musikk alle kan like, fra større artister som Sondre Lerche til nye og forholdsvis ukjente musikere.

No. 4 kom på scenen til jubel fra publikum. To dager tidligere hadde de hatt slippfest med nedre aldersgrense 20 år, men bandet kunne fortelle at de aldri hadde hold konsert med øvre aldersgrense. På den måten vedkjenner de at det er et ungt publikum i salen, uten å noe stort nummer ut av det. Dette er en konsert som alle andre, og det at den er tilrettelagt for ungdom gjør ikke at den på noen måte trenger å føles nedlatende eller mindre seriøs.

Gjennom hele konserten har bandet god kontakt med publikum – særlig vokalist Emilie Christensen, som holder dialogen med publikum i gang. De står på scenen i jeans og t-skjorte, og legger ikke skjul på at de egentlig er akkurat som oss. Det gjør at konserten med en gang føles personlig, og gjør det lettere for meg som publikum å relatere meg til bandet og tekstene. Dette inntrykket forsterkes av små anekdoter og artige fortellinger, og ikke minst av det at de er norske, og kan fortelle om å ha vokst opp i Oslo.

Tilgjengelig for ungdom

Parkteaterets Yngling er et initiativ for å gjøre ny, norsk musikk tilgjengelig for ungdom.  Det består av konserter med rimeligere billettpriser, fri eller øvre aldersgrense og uten alkoholservering. Konsertene starter og slutter i tillegg tidligere. Prosjektet startet i begynnelsen av 2013, og har siden 2015 hatt et eget ungdomsråd involvert i prosjektet. På nettsidene skriver de at «Ungdom under 18 fortjener et sted de kan komme og se sitt yndlingsband i trygge og rusfrie omgivelser.»

På Yngling spiller mange band som også er å se på festivaler rundt om i landet, som No. 4. De fleste festivaler har 18-årsgrense, og alkoholen og festene rundt er gjerne vel så viktig som musikken. Jeg synes det er et godt initiativ å ha konserter i tryggere omgivelser for yngre publikum, og jeg kan selv tenke meg å benytte meg av dette tilbudet igjen.

For artister med en utpreget tenåringsfanbase er det som regel fri aldersgrense. Men når det kommer til mindre artister, og særlig norsk musikk, kan det virke som det ikke finnes noe mellomting mellom små barer med 18-årsgrense eller festivaler med alkoholservering, og barnefestivaler som Miniøya.

Parkteateret har ellers ingen ordning for folk under aldersgrensen på sine andre konserter, så Yngling åpner for at ungdom også kan bli kjent med artister som spiller på mindre scener.

Treffer både hjertet og dansefoten

Jeg har tidligere vært på konserter der alle hopper og danser og synger av full hals, men sånn var det ikke her. Det har nok noe å gjøre med at noen av sangene var nye, da det var flere som sang med på de eldre sangene, eller at mange ikke kjente til bandet så godt fra før av. Det gjorde at energien i publikum ble dårligere, og at konsertopplevelsen ikke ble helt optimal. Når energien i publikum er høy, har man det gjerne gøyere selv.

Det var likevel generelt god stemning i publikum, og alle viste respekt for hverandre og for artistene. For mange av oss var antagelig dette den første opplevelsen med No. 4 live. Kjente man ikke til bandet fra før, var konserten en utmerket introduksjon til No. 4s musikk, med en god blanding av nytt og gammelt, raske sanger og roligere ballader.

Den siste sangen de spilte var  «Føkk lunsj», en av de mest kjente låtene fra deres forrige album. På denne var stemningen på topp, og man kunne merke at publikum virkelig koste seg. «Føkk lunsj» er en av bandets mer dansbare sanger, og med fengende rytme og kul instrumentasjon, ble den et definitivt høydepunkt. Ekstranummeret «Jeg har aldri sett elg» er en av bandets vakreste sanger – og når hele salen tok frem lommelykten på mobilene sine, ble atmosfæren i rommet magisk.

Yngling anerkjenner ungdom som et verdifullt konsertpublikum, uten at det trenger å være barnslig eller mindre seriøst av den grunn. Vi kan i like stor grad som voksne like aktuelle norske artister – vi må bare få sjansen. No. 4 på Yngling var en spennende konsertopplevelse, om en noe kort; konserten sluttet en time tidligere enn det som var oppgitt.

No. 4 har god tilstedeværelse på scenen, og med harmonikken, instrumenteringen, og de personlige tekstene, treffer musikken både hjertet og dansefoten.