Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Norske dataspill med suksess

KATEGORI

dataspill, TV og film,

SJANGER

Notis, Nyheter,

PUBLISERT

torsdag 23. januar 2020

Dataspill er blitt Norges største eksportvare innen kultur.

↑ Fra dataspillet «Mitt barn Lebensborn». Illustrasjon: Sarepta Studio.

Norske dataspill nådde i 2018 ut til hele 69 millioner spillere over hele verden, melder Nynorsk Pressekontor. Samme år omsatte den norske spillbransjen for hele 389 millioner kroner, ifølge en rapport fra Virke produsentforening. Av disse kom 377 kroner fra eksport, noe som gjør dataspill til Norges største eksportvare innen kultur, større enn musikk som tidligere var ledende. Fortsatt kommer musikk på andre plass, med 357 millioner i omsetning utenlands. Sammenlikningen er gjort av spilltidsskriftet PressFire.

flere og større norske aktører

Markus Malmo Lange er styreleder i Spillmakerlauget, og trekker fram flere spillselskaper som gjør det sterkt, blant annet Sarepta Studio på Hamar, Rain Games og D-Pad Studio i Bergen.

– Utviklingsfarten til den norske bransjen har økt veldig, både når det gjelder antallet spillselskaper som blir startet, og hvor mange som vokser i størrelse, sier Lange til Stavanger Aftenblad.

Catharina Due Bøhler er spillutvikler og daglig leder hos Sarepta Studio, og trekker fram kompleksitet og opplevelsesrikdom som dataspillenes største kvaliteter.

– Jeg har alltid vært fascinert av spill og hvordan historiene engasjerer på en helt ny måte. Det er fantastisk hvordan spill kombinerer lyd, grafikk, historiefortelling og spillerens involvering, sier Bøhler til nynorskmagasinet Framtida.

Artikkelen fortsetter under anbefalingene og bildet.

– Det er fantastisk hvordan spill kombinerer lyd, grafikk, historiefortelling og spillerens involvering.

– Det er viktig å ikke stemple dagens barn av IS-soldater på samme vis som vi i Norge ga barn merkelappen «tyskerbarn».

Fra dataspillet «Mitt barn Lebensborn». Illustrasjon: Sarepta Studio.

Tematiserer norske tyskerbarn

Periskop har tidligere skrevet om at Sarapta Studios ifjor hentet hjem en høythengende BAFTA-pris for spillet My Child Lebensborn, som tematiserer behandlingen av norske tyskerbarn etter andre verdenskrig. Spillet ble senere ble fjernet fra Google Play-butikker i flere land, angivelig fordi det brøt med retningslinjene for sensitivt innhold.

My Child Lebensborn er et simuleringsspill rettet mot barn fra 13-årsalderen og oppover, der spilleren skal ta vare på et Lebensborn-barn. Barnet skal mates, stelles, lekes med og beskyttes fra omverdenen. Handlingen er basert på faktiske hendelser fra etterkrigstiden, hvor mange barn opplevde å være nærmest fritt vilt i sine lokalsamfunn.

Artikkelen fortsetter under annonsene.

Spillet My Child Lebensborn er et samarbeid mellom Sarepta Studio og kreativ produsent Elin Festøy i Teknopilot AS. I et intervju med Norsk Filminstitutt (NFI) ifjor trakk Festøy fram hvor aktualisert tematikken er blitt gjennom dagens tendens til å betegne barn av norske IS-krigere som «IS-barn».

– Vi ønsker å skape oppmerksomhet om skjebnene til barn av fiendesoldater, noe som dessverre har blitt veldig aktuelt i disse dager. Det er viktig å ikke stemple dagens barn av IS-soldater på samme vis som vi i Norge ga barn merkelappen «tyskerbarn». Det reduserer disse barna til et problem og noe man kan støte fra seg, uttalte Festøy.

Annonser
Stikkord:
· · · · · · · · · · ·