NRK Radio Super: Tenk om man kunne lage en musikk-kanal for barn fremfor en barnemusikk-kanal

Debatten om NRKs musikkdekning raser videre. Det kan virke som bevisbyrden ligger hos alle utenfor NRK for at statskanalen selv skal kunne innrømme at kanalen(e)s redaksjonelle musikkdekning langsomt har blitt barbert vekk fra budsjettene. Og da må alt under lupen, også barnemusikk-kanalen NRK Radio Super. 

Barneradiokanalen føyer seg inn i rekken av formaterte kanaler blottet for redaksjonelt innhold. Den er per definisjon en spilleliste lik de du kan finne på de fleste strømmetjenester. Den positive forskjellen er at den er tilgjengelig også for de familiene som ikke har råd til eksempelvis et Spotify-abonnement. Enn så lenge uteblir konkurransen fra Spotify Kids, som ennå ikke er lansert i Norge.

Ren musikk-kanal

Tidligere var kanalen delt opp i ulike målgrupper til ulike tider av døgnet. Programmer for de minste ble sendt fra 06-13, mens store barn mellom ni og 13 var målgruppen fra 13-21.

Men det er vanskelig å kontrollere hvilke lyttere som hører når. I 2016 ble kanalen kritisert for at de i programmet Skolefri spilte låter som Katastrofe-hiten «Sangen du hater». Låten er relativt uskyldig avsenderen tatt i betraktning, men det finnes linjer som ikke egner seg for de minste:

Hun ville se gullrekka
jeg ville på Blaze
Nå skal a gifte seg for andre gang
Mens jeg er på Tryvann og ser etter blandevann

Hun vil ha hytte… i Langesund
Jeg vil ha øl
Jeg vil ha fri
Sånn får det nesten bare bli.

Siden da har kanalens redaksjonelle innhold og programmer forsvunnet, og NRK Radio Super er nå en ren kanal for barnemusikk. Ren er den også i den forstand at støtende låter med banneord og lignende, eller låter som ikke er radiovennlige (det vil si at de ikke bryter med musikkprofilen og på den måten kan forstyrre lytteren) ikke slipper gjennom. For å kvalitetssikre sjekker de også at det ikke finnes støtende elementer i låtenes eventuelle musikkvideoer.

Rendyrker norsk og samisk musikk

Kanalansvarlig Christine Hauge forteller at det har blitt gjort en grundig opprydning i arbeidet med kanalen det siste året. Grepene som er tatt innebærer blant annet at kanalen nå rendyrker norskspråklig og samisk barnemusikk. Det vil si at popmusikk fra eksempelvis Astrid S eller The Weeknd som man kan høre i de fleste andre flater ikke blir satt i rotasjon på Supers radio. Minst én samisk låt skal spilles i timen, et grep som ikke kommer som retningslinjer ovenfra, men er et bevisst valg fra Hauge selv.

Sanger fra den nordsamiske versjonen av Disney-filmen Frost 2, Jiknon 2, er hyppig spilt på NRK Radio Super. Blant artistene er Elin Oskal. I videoen synger hun «Daga de riekta fal» («The next right thing»).

Glad og vennlig bakgrunnsmusikk

Målgruppen er også spisset: Ungdommene har blitt droppet til fordel for den aller yngste målgruppen fra null-ni år. Hvordan gjenspeiles disse grepene og hensiktene i listene? Musikkprofilen kan i all hovedsak karakteriseres som lite utfordrende, men glad og vennlig bakgrunnsmusikk.

De enorme kvantaene som spilles gjør utgangspunktet for presis kritikk utfordrende. Det umiddelbare inntrykket er likevel at tross satsningen på samisk musikk, er det ikke på NRK Super Radio rikskringkasteren vinner mangfoldskonkurransen. Å i hovedsak satse på norskspråklig barnemusikk har resultert i en tilnærmet kritthvit radiokanal, og det kan by på uventede utfordringer.

Bare se, men ikke høre

Som plattform er NRK Super etter min mening det beste med hele NRK. Det er den eneste kanalen der man virkelig føler at det er håp for en mer tolerant og naturlig mangfoldig fremtid, en kanal der alle barn i Norge skal kunne finne noen eller noe å kjenne seg igjen i. Selv om NRK-plakaten i hovedsak fokuserer på norsk og samisk språk, har det enorm betydning for barn å både se og høre sin egen kultur, det være seg på TV eller radio. 

Derfor er det overraskende at ikke dette reflekteres i spillelistene på radiokanalen. Nettopp det at NRK Super Radio er en av de kanalene for musikk som er gratis tilgjengelig for alle med internett-tilgang, gjør mangfold i det som spilles viktig. Er mangfold viktigst når det skal sees og ikke når det skal høres?

Hele verdens musikk

For det finnes tross alt internasjonal musikk for barn. Om norsk språk er en avgjørende faktor, kunne NRK gitt seg selv større spillerom ved å ta inn instrumentalmusikk og på den måten romme mer flerkultur også på radio. Her er det rom for å tenke bredere. Et eksempel på en artist som burde passe perfekt inn i profilen, er artisten Sarah Camille. Hun fikk nylig årets Spellemannspris i kategorien Barn for albumet Spor av dråper og røde nebb. Der synger hun både på norsk, kreolsk, fransk og engelsk. Dersom NRK Radio Super skal holde seg strengt til sin egen språkpolitikk, går de for eksempel glipp av vuggesangen «Iro Ye» fra Benin. 

Låten er forøvrig ett av sporene Periskops anmelder Filip Roshauw trekker frem som høydepunkt fra denne utgivelsen. I samme artikkel skriver han om OK World Records, et underlabel til Jazzland, der man kan finne mye fint som kan passe inn i NRK Super-profilen. Som for eksempel Sharqants tolkning av «Kråkevisa» på deres selvtitulerte debutalbum.

For lite ressurser

At kanalen velger å utelate støtende tekster gir mening. Barn trenger ikke å bli eksponert for låter med tekster som de man finner i russemusikken og den øvrige norske partymusikken.

Men dette er også et spørsmål om penger og prioriteringer. Det er kun to årsverk som håndterer NRK Super Radio. Det vil jeg tro begrenser hvor nyskapende radiokanalen kan være.

Det er likevel interessant å drømme seg bort i noen tanker om hva NRK Super kunne bidratt til å bygge av interesse for musikk og musikkjournalistikk om det fantes midler til det. Kunne man laget en musikk-kanal for barn fremfor enda en av de litt upersonlige spillelistekanalene?

Ikke bare strømlinjeformet

Jeg ønsker meg en musikk-kanal for barn fremfor en barnemusikk-kanal. Jeg tror oppriktig at vi vil få en mer spennende fremtid for musikk og kultur i Norge om barn både ser og hører at det går an å eksperimentere med lyder og uttrykk som ikke er strømlinjeformet for bredde eller radiovennlighet. 

Bli med meg på tanken: Om det fantes en musikk-kanal for barn, kunne man produsert redaksjonelt innhold både om populærmusikk, vekket interesse for smalere uttrykk, utøvelse av musikk og musikk-glede på andre måter enn å danse den årlige BlimE-dansen eller se på MGP jr.

I skolen er det for lite musikkundervisning, og selv om korpskulturen i Norge er sterk, er det lite som leder barn mot å lære seg å spille på et instrument eller lage musikk selv. Å presenteres for mulighetene som finnes via NRK Super kan være en fantastisk motivator for små potensielle talenter.

De kan hvis de vil

Programmet Sangfoni (som forsåvidt ikke dukker opp i søket etter «musikk» på nrksuper.no) er et råfint program og et veldig godt eksempel på hvordan man kan vekke barns interesse for hvordan musikk lages med enkle grep. I programmet brukes kjente norske sanger til å formidle kunnskap om musikk og musikkteori i praksis. Programmet er 10 minutter pur musikkformidling, rigget for å inspirere flere barn til å prøve seg som utøvere av musikk.

Og det uten at det er reality eller handler om å bli stjerne – selve kjernen i det mange savner i NRKs øvrige musikkformidling. NRK bør utvikle mer av denne typen programmer, både med og uten bilde. 

Av erfaring med egne barn vet jeg at de lettest vender oppmerksomheten mot ting de både kan se og høre, og audio er kanskje ikke et optimalt format for formidling til de yngste i dag. Men lyttevaner kan læres, og her har NRK et ansvar.

Det hadde vært spennende å høre en podkast med musikkformidling laget for barn. Barn er nysgjerrige og åpne av natur. En gang i tiden hørte vi oppmerksomt på Barnetimen, så det burde være mulig å eksperimentere med programmer for barn som ikke kan sees. Det ville vært rimeligere å produsere også.

Saken fortsetter etter annonsene. 

Fremtidens mediebrukere

Musikkdekning er et komplisert felt. Musikk er både en fugemasse for «folk flest», og en aktiv interesse for et smalere segment av mennesker. Om man skal tenke i tall og prosentandeler, gir det mening at det er vanskelig for mediebedriften NRK å satse haugevis av ressurser på den relativt lille delen av befolkningen som utgjør kjernen av kultur- og musikkinteresserte.

Men om man er villig til å ta av seg mediebedrift-hatten og se på det med de kulturarvformidlingsbrillene ledelsen i Norsk rikskringkasting bør bruke litt oftere, går det an å se det slik og spørre:

Er det mulig å bygge opp en bredere musikk- og kulturinteresse gjennom en bredere musikk- og kulturdekning – også for barn? Barn er fremtidens mediebrukere, og musikk er faktisk en del av nesten alle menneskers liv, uansett om man er bevisst det eller ikke. Musikk bygger opp og limer de visuelle opplevelsene våre sammen, den er med oss i tilnærmet alle livsfaser, den er helt essensiell i de aller fleste kulturer. Likevel blir den tilsidesatt i de fleste medier.

For kloke hoder burde det være mulig å lede an og bygge interesse for en bredere og mer kvalitetsorientert musikkdekning for barn, som de kan ta med seg videre i livet og over i sitt fremtidige voksne mediekonsum.