Nytt liv for telefonkiosken

En julidag i 2016 opphørte summetonen i den siste operative telefonkiosken på Majorstua i Oslo. Med det ble punktum satt for et stykke norsk kommunikasjonshistorie. Siden har de stått der, 100 vernede telefonkiosker spredt rundt i landet som røde fyrtårn, minner om en svunnet tid. De fleste av dem har vært tomme.

Men nå får de et nytt liv. I hine hårde dager var Telefonkatalogen eneste tilgjengelige litteratur i de røde rommene, men siden desember i fjor har prosjektet med å fylle landets 100 gjenstående telefonkiosker med bøker så smått kommet i gang. De neste ti årene skal telefonkioskene fungere som lesekiosker: En slags bokbytteboder der man kan gi en bok og ta med seg en annen.

Det er Foreningen !les som i samarbeid med Sparebankstiftelsen DNB har satt i gang lesekiosk-prosjektet. Lesekioskene er et nasjonalt litteraturformidlingsprosjekt som består i å fylle 100 vernede telefonkiosker med bøker og litterær aktivitet for å gjøre litteratur og gode leseopplevelser lett tilgjengelig for det norske folk.

Ny funksjon for funkiskiosken

– Meningen med lesekioskene er å gjøre litteratur lett tilgjengelig for alle i det offentlige rom. Her kan man finne en bok å ta med seg hjem, men man kan også dele gode leseopplevelser med andre ved å sette fra seg en bok man er ferdig med å lese, sier Vibeke Røgler. Hun er nestleder i Foreningen !les og prosjektleder for Lesekiosk.

– Lesekioskene er en måte å dele lesing og gode leseopplevelser med hverandre på, og å synliggjøre at bøkene finnes rundt oss overalt selv om vi lever i en digital tid. Vi er også glade for at vi med dette prosjektet gir nytt liv og innhold til de 100 vernede telefonkioskene som uten en konkret funksjon dessverre mange steder har forfalt. Med faddere til hver lesekiosk får vi på plass en lokal forankring og et lokalt engasjement, som vi håper fører til at lokalmiljøene vil ta godt vare på telefonkioskene, sier hun.

De røde telefonkioskene ble tegnet av arkitekt Georg Fasting. I 1932 tegnet Fasting vinnerkiosken Riks som siden har vært et viktig sted for store og små samtaler over hele Norge. Kiosken, som er tegnet i funkisstil, regnes som verneverdig modernistisk arkitektur. På det meste var det 6000 slike i Norge. Nå er 100 av dem vernet. Og de ti neste årene vil de tjene litteraturen.

Gi og ta

Tanken bak bokbyttesteder er at man både kan gi fra seg og ta med seg bøker.

Kan man levere alt til lesekiosken? Samme hvilken stand bøkene er i?

– Vi ønsker ikke at lesekioskene skal bli et sted man setter fra seg bøker som egentlig burde vært kassert. Hvis man tror andre kan ha glede av en bok man har hjemme, kan man gjerne sette den fra seg. Samtidig vet vi at enkelte synes det er vanskelig å kaste bøker, og heller velger å sette dem fra seg i en lesekiosk. Hver lesekiosk har en fadder, og en av fadderens oppgaver er å følge litt med på hva som settes igjen, og å rydde ved behov, forteller Vibeke Røgler.

Lesekioskene driftes i samarbeid med lokale aktører. Der det er folkebibliotek i nærheten, er disse Lesekiosk-faddere. Der kioskene står mindre sentralt plassert, er lokale organisasjoner, velforeninger, bokhandlere eller privatpersoner engasjerte, gjerne i samarbeid med biblioteket.

Telefonkioskene er blitt pusset opp og innredet med bokhyller og akrylplate som beskyttelse for bøkene i vær og vind.

Bildebøker forsvinner raskt

I løpet av sommeren vil 30 lesekiosker være tilgjengelige for publikum. Fire ble nylig klare i Oslo, og denne uken åpnes lesekioskene i Fredrikstad og på Røros.

Tilbakemeldingene hittil tyder på at lesekioskene brukes. Særlig forsvinner bildebøkene raskt i flere av dem, forteller Røgler, som har sett at kioskene både tømmes for og fylles av bøker:

– Den første lesekiosken åpnet på Solli plass i Oslo i desember 2019 av daværende kulturminister Trine Skei Grande. Jeg har ved flere anledninger vært innom lesekiosken og sett at den omtrent tømmes helt, men også at den fylles opp igjen. Jeg blir kontaktet av entusiastiske personer som spør om når det åpner flere lesekiosker, eller som veldig gjerne vil ha lesekiosk i sitt nærmiljø, forteller hun.

– Lesekiosken på Verdens ende på Tjøme åpnet 30. april, og tilbakemeldingene er at lesekiosken tømmes for bøker. Verdens ende er et godt besøkt sted, men ikke så vanlig å ta med seg bøker til. Vi får håpe at publikum etter hvert også husker på at de kan ta med seg bøker og sette fra seg. Nylig var jeg til stede på åpningen av lesekiosken i Gamlebyen i Fredrikstad, og da kom det en dame med en kurv med bøker hun satte fra seg. Rapportene så langt er at lesekioskene er godt mottatt og i aktiv bruk rundt om i landet.

Ferielektyre

Åpningen av kioskene ble, som så mye annet, forsinket av koronapandemien. Hvordan forholder drifterne av lesekioskene seg til smittevern?

– Vi føler oss ganske trygge, spesielt siden FHI har vurdert det slik at risiko for indirekte smitte fra bøker er lav. Men vi oppfordrer folk til å følge rådene om god håndhygiene og ikke å oppsøke en lesekiosk hvis man har symptomer på sykdom, påpeker Vibeke Røgler.

Det finnes snart lesekiosker i flere av landets regioner. Du kan bytte bok på Fløyfjellet i Bergen, på Malmplassen i Røros, på Verdens Ende i Tjøme, i Lillehammer sentrum og i Frognerparken i Oslo. Snart også i Lærdal, på Sunndalsøra og i Måløy.

– Med norgesferie for døren, er mulighetene nå mange for å kunne finne lesestoff for hele familien på veien, sier Røgler med entusiasme.

Her er en oversikt over Lesekiosker som er åpne og klare for besøk i landets ulike regioner. 

Kioskene er vernet. Oppdager du hærverk ved et besøk, finner du kontaktinformasjon for varsling her.