Oppvekstfortellinger med et frigjørende potensial

Flere unge er redde for å bli tvangsgiftet i utlandet, og antall saker med trusler, fysisk og psykisk vold øker, meldte NRK torsdag 24. april. Større åpenhet om æresvold kan hjelpe de som rammes.

Høsten 2024 ble det utgitt to sakprosabøker om å vokse opp i familier med et patriarkalsk voldsregime. Den ene er Skapt for ære av Jawad Raja (fortalt til Vilde Sagstad Imeland, utgitt på Kagge forlag,) den andre 1178 netter – historien om et tvangsekteskap, som er ført i pennen av Marte Spurkland (Gyldendal). Begge utgivelsene handler om å leve i et lukket muslimsk miljø og om brutal mishandling. Bøkene er lettleste, medrivende og aktuelle, kanskje særlig for unge voksne.

Et funn

Leserne som har vokst seg ut av ungdomsbøkene har behov for litteratur som fenger dem. Det er et samfunnsproblem at ungdom leser færre bøker og med langt mindre lyst og interesse enn før. Til tross for nasjonale lesesatsninger som skal lokke unge lesere til boksidene, alarmerer tallene alle – fra statsråder til enkeltlæreren, og setter fart i forleggere som pusher internasjonale bestselgere. Vi får flere utgivelser i ulike kategorier rettet mot ungdom. Men færre gode norske sakposatitler rettet mot unge voksne lesere. Heldigvis egner en god del av utgivelsene rettet mot voksenbokmarkedet seg minst like godt for dem som for lengst er har vokst fra ungdomsromanene, og har behov for bøker som engasjerer. Skapt for ære og 1178 netter et funn for eldre ungdommer.

Blant disse finner vi de som opplever sosial kontroll. For dem vil tekstene kanskje fungere som et speil for egne erfaringer, for andre vil tekstene åpne leserens innlevelse og empati for liv helt ulike deres eget. Min påstand er at Skapt for ære og 1178 netter vil gi mange unge lesere innsikt i oppvekster under andre vilkår og skape respekt for ulike livssituasjoner. Noe vi har stort behov for i vår stadig mer polariserte verden.

Bak lukkede gardiner

I kulturer preget av ære og skam innsnevrer patriarkalske strukturer den enkeltes frihet. Individet har liten egenverdi, men stor betydning som familiemedlem. Brudd med fastsatte æresregler, særlig knyttet til kvinners seksualitet og intime relasjoner, kan føre til vanære med folkesnakk og sladder som miljøets egenjustis.

Raja-familien har vært åpne om de negative sidene ved å vokse opp i et etnisk lukket miljø. Abid Raja brøt lydmuren med boka Min Skyld i 2021. Året etter førte Håkon Høydal pennen for storesøsteren Abida Raja i Frihetens øyeblikk der hun forteller om sitt tvangsekteskap med faren til Jawad Raja. I 2023 kom Nadia Ansars selvbiografiske Min skam: En historie om forventninger og løsrivelse ut.

Mens andre forfattere snakker om rasisme og segregering som hinder for integrering, rettes blikket innover i Raja-sagaen. Alle har kjempet seg frem fra oppvekster bak lukkede gardiner til å bli velintegrerte voksne i det norske samfunnet. Gardinene skjuler foreldregenerasjonens kamp for å holde på muslimske verdier og tradisjoner. Familiens sosiale posisjon opprettholdes med negativ sosial kontroll.

Stor distanse

Tygg litt på tittelen: Skapt for ære. Spydig kommenterer den at barnets viktigste funksjon i familien er å speile verdiene foreldrene dyrker. Innholdet i boka bekrefter anslaget i tittelen fordi Jawad Raja viser hvordan søskenflokken med jernhånd læres opp i ærekulturens koder. Familiens fasade blankpoleres når barna fremstår som stjerneeksempler.

I store trekk kan Jawad Rajas oppvekstskildring ligne Abid Rajas. Faren tyranniserer sine nærmeste gjennom Jawads barndomsår. Som onkelen søker Jawad tilflukt hos barnevernet i tenårene og havner i dårlig selskap. Langsomt stabler han likevel et liv på beina. Men Skapt for ære legger mye mer vekt på skildringer av grov fysisk og psykisk vold, enn hvordan Jawad dannes som individ. Volden gjenfortelles med få sideblikk og lite refleksjon knyttet til kultur- og verdikonflikter.

Kaster vi likevel et blikk til siden, kan den danske antropolog Jeppe Schmidt hjelpe oss å se andre sider av æreskulturen enn at mannlige overhoder vokter over kvinners seksualitet. Æreskodekset er ikke bare knyttet til kvinners ærbarhet, hevder han i en artikkel i tidsskriftet Socialt Indblik. Den sosiale kontrollen favner bredere: «Ære handler også om akkumulering af ære – at man via sine præstationer og sejre opretholder og opbygger en families ansigt udadtil. Lever man ikke op til det, kan det få konsekvenser for én som individ i form af vold».

Nettopp denne siden av æreskulturen skildres i Skapt for ære. Barna er som voks i klørne på en far som vil bekrefte sin kulturtilhørighet i en sekulær kontekst gjennom avkommet. Faren, som jobber dag og natt som bussjåfør, har en ualminnelig sterk trang til å herske på hjemmebane. Hans identitet er knyttet til den autoriteten som opprettholdes av å skape frykt i sønnen og resten av kjernefamilien.

Skapt for ære kan leses som en tekst der Jawad Raja frigjør seg fra den autoritære og brutale oppveksten. Allerede i åpningen etablerer han stor avstand til faren. Patriarken fremstår kjempende for sin egen overlevelse. Ynkelig og svak som voldelig ektemann og far i skjul for politiet. Faren ble dømt til fem måneder i fengsel for vold mot lillesøsteren. Moren straffer også barna etter små forseelser. Deler av Jawads historie er et motsvar til Abida Rajas Frihetens øyeblikk. Sønnens fortelling både utfyller og korrigerer Abidas historie.

Hersker på hjemmebane

Skapt for ære skaper en forestilling om at det fortelles usminket fra en vanskelig oppvekst. I korte, konsentrerte kapitler med et lett tilgjengelig språk gjengis voldsscenene Jawad har vært utsatt for. I en flat stiltone beskrives ytre hendelser, men lite indre liv. Det er som om tonen speiler den språkløse avmakten som må oppstå i et forsvarsløst barn som mishandles av en forelder. Jawad viser hvordan han er underlagt en total overmakt og verken kan gjøre fysisk motstand eller gi verbalt uttrykk for smerte, følelser eller tanker. Det er virkningsfullt å fortelle så nakent. Volden overrumpler leseren og virker frastøtende. Beskrivelsene åpner for innlevelse og vekker ubehag, frykt og medfølelse. Uten avstand og refleksjon kommer hendelsene nærmere. Overlatt til vår egen fortolkning blir inntrykket sterkere.

Skyggeforfatter Vilde Sagstad Imeland oppnår en forbløffende autentisitet. Hun fører et språk jeg tror ligner Jawads eget. Det er som jeg lytter til hans stemme. For unge voksne lesere er identifikasjon og gjenkjennelse ofte et viktig premiss for deres engasjement i det de leser. Språktonen vil trolig bidra til at mange kjenner seg igjen, selv om de ikke har de samme erfaringene.

En frigjørende prosess

Først når Jawad får samboer, reflekterer han over sårene barndommen har etterlatt. I siste del av boka får leseren innblikk i hans tanker om hvor hemmende oppdragervolden har vært for hans selvutvikling. Jawad tåler ikke sterke følelser. Han skyr konflikter og klarer ikke å stå opp for seg selv.

Noen unge voksne lesere vil dra kjensel på reaksjonsmønsteret etter traumatiserende oppvekster. Samtidig har Jawad lykkes, og han har gjort seg fri fra æreskulturens fangarmer. Jawad Raja går lenger enn de andre utgivelsene i Raja-sagaen fordi han viser den uhyggelige brutaliteten som kan skjule seg bak æreskulturens fasade. Å sette ord på grufulle opplevelser er med på å skape avstand til erfaringene. Språkliggjøring og fortelling er i seg selv en måte å skape orden og oversikt på. Så når Jawad forteller om barndommens forkrøplende opplevelser, skaper han samtidig avstand til dem. Jawads historie handler om å kjempe seg til et godt liv til tross for oppdragervold og voksnes maktmisbruk. Samtidig er det en frigjørende prosess å fortelle om oppveksten.

Kanskje kan boka ha en slik terapeutisk virkning på leseren også? Når vi leser, vekkes forestillingsevnen vår til å se for oss andre liv og dra kjensel på følelser. Noe som kan være viktig for alle de unge som enten lever med erfaringene som skildres, eller som på andre måter opplever maktmisbruk fra omsorgspersoner. Slik sett kan Skapt for ære tilby et frigjørende potensial. At oppvekstfortellingen er lettlest, gjør den mer tilgjengelig for aldersgruppen, og særlig for unge voksne med flerspråklig bakgrunn.

Overbevisende intens

Høsten 2024 er det femten år siden Daniella brøt ut av et tvangsekteskap, atten år siden det ble inngått og tretten år siden saken ble ført i rettssalen og omtalt som den alvorligste i Norge inntil da. Daniellas historie er fortalt til Marte Spurkland, som har skapt en språklig gjennomarbeidet og overbevisende intens fortelling.

Å bryte ut av et tvangsekteskap er farlig. Flere blir ofre for æresdrap eller annen alvorlig kriminalitet. I likhet med Jawad Raja har denne fortellingen endt vel. Daniella har i dag et godt liv. Men: 13 år gammel ble hun giftet bort til en fetter på 18. Fra da av skulle hun bo hos onkelen og hans familie i alle helger og ferier, men hjemme i hverdagen. Giftemålet ble skjult for omverden.

I første del av boka beskriver Daniella hvordan storfamiliestrukturen hun vokser opp i definerer jenters manglende verdi og begrenser kvinnerollen. Menn er forsørgere og kvinner forvist til hjemmet. Den langsomme innsnevringen av livssfæren begynner allerede mens hun er et lite barn.

Kontrollregime og undertrykking

Med en slik åpning etableres et grunnlag for at leseren skal forstå hierarkiet bak maktbalansen i familien. Valgene foreldrene hennes tar, ville fremstå enda mer ubegripelige uten den grundige beskrivelsen av et patriarkalsk mønster i familien Daniella blir en del av etter giftemålet. Rangordningen virker rigid. Alle brødrene til fetteren rangeres over henne. Tanten legger vinn på å være mest mulig rett-troende, noe som innebærer å være heltildekket og dypt underdanig. Detaljene i kontrollregimet er overveldende.

Den tradisjonelle æreskulturen er mer uttalt i denne boka enn i Jawad Rajas oppveksthistorie. Det henger sammen med at Daniellas fortelling avdekker kontrollmekanismene som skal beskytte kvinners ære. Som et ledd i undertrykkingen blir Daniella hindret i å gjøre skolearbeid. Forsøkene hennes på å true familien til å forstå at det er en rettighet hun har, fører ikke frem. Det som blir tydelig her, er at Daniella er preget av norske sekulære verdier. Samtidig får leseren innblikk i hvordan det er å leve i kryssild mellom samfunnets normer og reglene som gjelder i familien. Innsikten i hva som kan skjule seg bak en ungjentefasade og hvor lett vi bortforklarer små faresignaler, er urovekkende.

I boka blir læreren hennes intervjuet. Hun toer sine hender ved å henvise til skolens endrede elevgrunnlag. Det er lett å tenke at Daniella forsvinner i mengden av elever med minoritetsbakgrunn.

Fluktforsøk

Med en effektiv spenningskurve er Daniellas fortelling elementært fengende og dermed gripende. Men kanskje spesielt for unge lesere som lett vil identifisere seg med ungjenta, hennes naturlige frihetstrang, opprør, håp, drømmer og forventninger. Ikke minst berører foreldrenes totale svikt som omsorgspersoner. To intense sekvenser som skildrer to ulike fluktforsøk, utgjør fortellingens spenningstopp og vendepunkt. For ungdommer er det lett å leve seg inn i hvor sterkt Daniella håper foreldrene skal hjelpe henne, da hun i det første ber dem stå opp for henne mot onkelen. Gruen griper tak i meg når jeg skjønner at faren og moren stilltiende ser på at Daniella mishandles av onkelpatriarken i deres eget hjem. Det andre, mer desperate forsøket inneholder en selvfabrikkert legeerklæring som skal beskytte henne fra voldtektene til ektemannen. Falskneriet gjennomskues. Daniella sendes til Irak. I bokas mest dramatiske parti blir hun nesten drept av onkelen.

Manglende opprør

Nær døden-opplevelsen er et vendepunkt som får Daniella til å oppsøke hjelp. At hun ikke har gjort det tidligere, understreker noe feilslått ved det norske integreringsprosjektet. Hvilke mekanismer holder norske voldsutsatte ungjenter fra å oppsøke hjelp? Boka har umiddelbar appell til unge voksne lesere. Noen vil undre seg og andre vil kjenne svarene på hvorfor mange norske jenter blir utsatt for æresvold i dag.

Som avsnittet over viser, er maktrelasjonene så innleiret i familiestrukturen at de forhindrer opprør mot den eldre generasjonen og mot verdiene de representerer. Det er verdt å bemerke at på tvers av kulturer har eldre generasjoner i noen miljø stor definisjonsmakt. Daniella kritiserer likevel det norske samfunnet for å ha overlatt den eldre innvandrergenerasjonen til seg selv da de ankom på nittitallet. Uten opplæring i vestlige verdier, samfunnsnormer og tradisjoner fikk de for lite oppfølging. En konsekvens er at æresvold som fenomen har blitt oversett de årene vi har hatt innvandring til Norge. Her vil muligens en ung leser savne flere opplysninger om de som innvandret på 90-tallet og holdningen til innvandrere den gangen.

Ære på tvers av kulturer

Dagens økende skepsis mot innvandring og høyredreiningen i europeisk politikk forsøker Abid Raja å nærme seg i Vår ære og vår frykt. Ikke overraskende forklarer han årsakene med forskjellene mellom verdier knyttet til kjønn og familie i muslimske og vestlige sekulære kulturkontekster. Men Raja er opptatt av at vi finner ulike koder for ære på tvers av religioner. Æreskultur henger sammen med svake eller manglende samfunnsstrukturer. Tomrommet gir storfamilier og klaner definisjonsmakt, og allianser betyr mye. Uten sikkerhetsnett eller sosiale goder for å ivareta syke, gamle og de som faller utenfor, blir familiens posisjon og omdømme avgjørende for den enkelte.

Det er et tankekors at idealer helt på kollisjonskurs med vestlige verdier kan leve og utfolde seg i nordiske velferdssamfunn. I andre oppveksthistorier, som den vi møter i Yahya Hassans diktning, gjengis også voldsscener fra en patriarkalsk familie. Men ulike former for kontroll og undertrykking foregår også i vestlige kulturer. Vi finner de samme kyskhetsidealer, tildekning og patriarkalske mønstre i noen kristne miljøer.

Et annet sterkt litterært dansk eksempel handler om et mormonermiljø på Amager. Det er inngående skildret i Grundvold (2021), en roman av Rachel Røst. Om æresbegrepene i denne romanen ikke har samme kulturelle opprinnelse, og sånn sett ikke er helt er identisk med det muslimske, så ligner likevel etterlevelsen av idealene. I Grundvold dominerer et patriarkalsk regelsett som kontrollerer kvinners klesdrakt, væremåte og innskrenker deres generelle frihet. Likhetstrekkene mellom opplevelser til unge som har vokst opp med oppdragervold i ulike former for lukkede miljø, muslimske, kristne eller som følge av sosialt utenforskap, er verdt å adressere. Fra tid til annen dukker det opp bøker som skaper debatt om lukkede og ekskluderende miljø, eller som gjør oss oppmerksom på all den uretten som foregår midt blant oss og som vi ikke ser.

Banebrytende

Skapt for ære og 1178 netter er banebrytende dokumentarbøker. Med gode fortellergrep viser de frem den destruktive kraften som kan skjule seg bak fasadene til lukkede miljøer. For alle som jobber med barn og unge er den innsikten bøkene gir, uvurderlig. De som rammes av slike forbrytelser vil innse at de ikke er alene og at det er mulig å bryte ut av familier med sosial kontroll. For de av oss som tilhører majoritetssamfunnet er bøkene viktige for at vi skal anerkjenne minoritetserfaringene som noe som skjer innenfor rammene av vårt norske felleskap. Forhåpentligvis vil det kunne gi samhold på tvers av de kulturelle skillelinjene som strekes opp overalt rundt oss. Å få øye på felles strukturelle trekk ved undertrykkingen som foregår i flere miljø, kan bidra til kraftfull motstand mot alle former for sosial kontroll. For å unngå at voldstatistikken forverres, trenger vi mer kunnskap om hva æresvold er. Ofte mistolkes farevarselene slik at signalene ikke fanges opp tidlig nok.

De to selvfortellingene tvinger oss til å overveie hvor vellykket norsk integreringspolitikk er. Både Jawad og Daniella er norske ungdommer. I Brandes‘ ånd setter fortellingene deres problemer under debatt og viser at litteraturen lever fordi den belyser aktuelle samfunnsproblem. Er det noe unge voksne etterlyser i dag, så er det nettopp litteratur som engasjerer dem. Jeg er overbevist om at bøker som berører, som disse smertefulle og gripende fortellingene, frigjør leselyst for unge lesere.

Kilder:

Terje Bjøranger: Æresrelatert kriminalitet, Cappelen Damm 2024
Abid Raja: Vår ære og vår frykt, Cappelen Damm 2021
Abida Raja: Frihetens øyeblikk, Cappelen Damm 2022
Nadia Ansar: Min skam: En historie om forventninger og løsrivelse ut. Cappelen Damm 2023
Rachel Røst: Grundvold, danske Gyldendal, 2021

Blind vinkel spænder ben for forebyggelsen af æresrelateret vold – Socialt Indblik