Periskop tar juleferie
Periskop hopper av publiseringskarusellen i julen, men er tilbake med ferske saker etter nyttår. I mellomtiden kan vi friste med høstens mest leste saker.
↑ Foto: Pexels
Høsten er over, og julen er straks over oss. Før vi i redaksjonen logger helt av, samler vi her noen av høstens mest leste saker.
Vi ønsker alle våre lesere en god jul og et godt nyttår!
Følg Periskop på Facebook for å få med deg siste nytt om kunst for barn og unge.
Sjekk Periskops nye Instagram-konto @periskopkritikk for å se vår nye videokritikksatsing.
Karsten og Petras uutholdelige letthet
«Mørket skal forsvinne / Og lyset skal vinne / og skinne for alle på jord», synger Karsten og Petra. Men høres ikke det ut som et fint og søtt budskap da, mugne trettifem år gamle anmelder langt hinsides denne filmens målgruppe?
Joda. Men veien til helvete er som kjent brolagt med nusselige intensjoner. Et budskap er null verdt i seg selv uten at historien gjør seg fortjent til det. Dramaets sluttpunkt er ingenting uten at det lades av veien dit: kampene og ofrene protagonistene har måttet gjennomgå for å oppnå en høyere erkjennelse.
Les Christopher Pahles anmeldelse av filmen Karsten og Petra lager teater.
– Det største problemet for de praktisk-estetiske fagene er svake fagmiljøer
Etter et og et halvt års omorganisering, inviterte Kulturtanken Den kulturelle skolesekken tidlig i høst til offisiell åpning i lokalene i Nydalen i Oslo. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holdt tale om de estetiske fagenes plass i skolen.
– Det største problemet er ikke at antallet timer har gått ned relativt sett, men rett og slett for mange svake fagmiljøer. Misforstå meg rett, mange lærere er dyktige og brenner for disse fagene i skolen. Men vi ser at veldig mange skoler har lærere som ikke har noen utdanning i praktisk-estetiske fag selv, sa Røe Isaksen, og fortsatte med å forklare hvordan dette gjør fagmiljøene og undervisningen dårligere.
Frykter det blir mindre attraktivt å jobbe i Den kulturelle skolesekken
Dårligere vilkår for musikerne kan gjøre at utøvere vil unngå jobb i Den kulturelle skolesekken, frykter musiker Hans Martin Austestad.
– Jeg er utdannet musikkpedagog og utøver, og valgte å gi meg i faste stillinger i skolen for å kunne jobbe med DKS. Det var attraktivt å få praktisert utøvende, men når rettigheter tas bort og vi mister ansienniteten, sykelønn og pensjonsordning, så er det ikke like attraktivt å drive med på sikt, sier han.
Hva vil vi med lekeplassen?
Det er på tide å heve ambisjonene for hva vi vil at en lekeplass skal være. Det finnes mange teorier om hvordan man skal tilrettelegge for riktig lek. Noen teorier er målstyrte, andre, som Nicholsons, fokuserer mer på det frie. Lekeplasser formes, bevisst eller ubevisst, som en konsekvens av ulike verdisyn og forestillinger på hva som er viktig for barns utvikling, skriver Thea Kvamme Hartmann.