Redaktørens hjørne: Større fokus på de unges stemmer

Kjære Periskops lesere!

I ti år har Periskop talt barn og unges sak – og anmeldt og formidlet mange tusen kulturtilbud til våre yngste kulturkonsumenter fra 0-25 år! Det er en ære for meg å tre inn i redaktørstolen og fortsette dette grundige, mangfoldige og enorme arbeidet som har blitt gjort av et imponerende kobbel med tidligere redaktører, journalister og anmeldere! 

Mitt mantra som kunsthistoriker, kunst-formidler og kunstprodusent har alltid vært «kunst til alle» – med undertittelen «en hel generasjon kreative barn og unge». Alt fundert i kvalitet og faglig tyngde. Jeg har i løpet av de siste syv årene navigert i mitt virke etter FNs barnekonvensjon om «at alle barn har rett til å bli hørt og at alle barn har like rettigheter». Dette er verdier som også hører inn under Periskops paraply.

Men barn har ofte ikke tilgang til å ytre seg verbalt eller skriftlig om sine opplevelser. Ofte er det enklere å ta i bruk et visuelt språk for de yngre i en slik dialog. Alternativt må vi ha inn voksne stemmer som talerør – voksne som forstår barnas behov og persepsjon. Som redaktør har jeg mine fanesaker, og jeg håper at Periskops lesere vil ta nye serier og kanaler vel imot!  

Møte mellom de voksne som avsendere og barna som mottagere

I dag ER Periskop barnas profesjonelle talerør i møte med produksjonene innen kunst og kultur. En god kulturopplevelse starter ofte der ordene ikke lenger kan beskrive den; en speiling og dialog fra avsender til mottaker. I møte med barn og unge kreves helt andre premisser for denne speilingen – og en annen respekt og forståelse fra utøver og avsender.

Det vil så å si alltid være en voksenperson som formidler til en yngre mottager på kunst-scenen – uavhengig av genre – en voksen som til syvende og sist setter rammene. Når publikum er barn og unge – VIL det, uansett kunnskap og intensjon, oppstå et gap mellom to ulike referanseverdener.  Mottakeren, altså barnet og den unge, kan ikke alltid gi tilbakemelding på samme måte som et voksent publikum om møtene faktisk var vellykket. Om formidlingen nådde frem. Om budskapet ble forstått. Om estetikken, lyden eller dramaturgien holdt mål. 

Saken fortsetter under annonsene

Vi er vaktbikkja

Periskop skal være «vaktbikkja» som tar pulsen på disse møtene over hele landet – ved hjelp av et «korps» på 50-60 gode kritikerstemmer med ulik bakgrunn, kultur og alder. Hva er den egentlige intensjonen bak produksjonen? Føringene fra institusjonen? Kunstnerens egentlige mål? Hva sier det politiske i denne saken? Er virkelig barnas perspektiv tatt hensyn til?

Vi skal i 2024 legge vekt på journalistisk og kritikk som er informativ, kritisk og deltagende fra den skrivende stemmen – alltid med barn og unges briller på. Slik kan vi bidra til at kvaliteteten skjerpes og spisses på kultur skapt for barn og unge. En forventet faglig kritikk vil også høyne status på det å skape kunst til barn – og ikke minst øke kravene på barnas vegne.

Barnekultur-kritikeren, som en del av et stor kunst-apparat, behøves for at barnekultur skal sidestilles med «voksen» kultur – og dermed i neste instans få gode økonomiske levevilkår fra stat, fylkeskommuner og kommuner. God barnekunst er i høyeste grad også et politisk anliggende.

Professor Gunnar Danbolt snakker om en barnekultur innen Humanistisk forskning som er tredelt: 1. Kulturen barna skaper selv internt, 2. Kultur mellom voksne og barn der det er en dialog og utveksling og 3. Kultur som underholdning fra voksen til barn. Disse lagene har Periskop med seg i møte med barnekunsten.

I dag er Periskop mye et sted av, for og om bransjen. Vi ønsker å bygge et større landskap og gjøre merkevaren Periskop tydeligere på kultur-scenen og innen kritikerfaget.

Hilsen Mette Torstensen

Redaktør PERISKOP