Revolusjon, en skisse av gangen

På vei til Prospect Park i Brooklyn en varm julidag må jeg stoppe opp. Det ligger noe på bakken: En revna, gulna side fra en bok. Siden har en tegning av en mann i sort dress og rød skjorte. Klærne ligner dem man gikk med på 1700-tallet, med høye, hvite sokker som på en herrebunad. 

Jeg bøyer meg ned, tar arket opp og snur det forsiktig. Nettopp. Fra en tegneserie. Og ikke hvilken som helst: Siden tilhører Golden Legacy, som hadde som formål å løfte frem historiene til afroamerikanske forskere, politikere og helter.

Bare noen dager tidligere hadde jeg besøkt Schomburg Center for Research in Black Culture i Harlem sin utstilling 10 Years of Seeding – Black Comics Future. Utstillingen er en tegneserietilhengers drøm, med alt fra gamle klassikere til moderne nyskapninger innen sjangeren. Den illustrerer bredden blant svarte tegneserier opp igjennom tidene.  Å finne denne boksiden tilfeldig på gata fremstår som et tegn på dens kulturelle ringvirkning. Av hensyn til den som kanskje savner sin tapte side, lar jeg den bli der jeg fant den, og tusler videre mot t-banen.

Svart historie til lokalsamfunnet

Schomburg Center for Research in Black Culture er en filial av New York Public Library og ligger i Harlem. Harlem er et multietnisk nabolag nord på Manhattan med mange personer med afrikansk avstamning. Biblioteket er oppkalt etter Arturo Alfonso Schomburg (1874-1938), en afro-puertorikansk lærd bokentusiast. Han solgte sin boksamling på over 10.000 bøker om svart historie og afrikansk diaspora til det lokale biblioteket. Dette ble springbrettet til senteret som i dag bærer hans navn.

Nå huser senteret et bibliotek og flere utstillingsrom som er åpne og gratis for publikum. Senteret står bak arrangementer som setter søkelys på ulike deler av den svarte erfaringen, året rundt. Som de selv sier, er de er stedet Where Every Month is Black History Month.

Jubileumsfeiring

I 2022 feiret Schomburg Center ti år med Black Comic Book Festival, en årlig festival der svarte tegneseriemakere, cosplayutøvere og deres tilhengere samles. I 2022 ble festivalen holdt digitalt. På programmet stod blant annet panelsamtaler om naturvitenskap og teknologi i tegneserier, i tillegg til seminar om utvikling av sterke kvinneroller og kurs i hvordan tegne superheltfigurer. Mye av dette er fortsatt tilgjengelig og kan ses via denne lenken.

I feiringen av 10-årsjubileet har senteret stilt ut en haug med bøker, blader og bilder av tegneserier som har formet den svarte erfaringen det siste århundret. Her er en tidslinje over festivalens utvikling og bilder av barn som leser tegneserier – som de to lesende guttene på en psykiatrisk avdeling på et desegregert sykehus i Harlem fra 1946.

I utstillingen finnes også et stort bilde av bokser Muhammad Ali som holder et Superman vs Muhammad Ali-blad fra 1978. På bildet av de håndhilser de, og Ali utrbryter «Superman, we are the greatest!».

Antikolonial afrofuturisme

Samtlige tegneserier vender blikket bakover som inspirasjon for i dag. Noen tegneserier retter fokuset mot fremtiden eller mot et alternativt historieforløp hvor slaveri og kolonialisering aldri inntraff. Hvordan hadde Afrika sett ut da?

Her får Marvel-tegneserien Black Panther en hedersplass. Det fiktive afrikanske landet Wakanda er nemlig et høyteknologisk land, isolert fra omverdenen fordi det vil unngå å bli utnyttet for sin mest dyrebare ressurs, vibranium. Wakanda har nemlig rikelige mengder av dette galaktiske metallet som landets velstand er basert på og som hele verden trenger. Vibranium i Wakanda har gjort det samme som olja her i Norge, om ikke mer. Mange drar paralleller mellom Wakandas vibranium og virkelighetens kobolt i Den demokratiske republikken Kongo. Kobolt er en sentral byggesten for moderne teknologi. Barnearbeidet i landet er tett knyttet opp mot å forsyne verdens fabrikker med kobolt til mobiltelefoner, datamaskiner og andre tekniske innretninger.

Storskjermsuksess

Superheltfilmen Black Panther, som er basert på Marvel-tegneserien, tok verden med storm i 2018. Oppfølgeren, Wakanda Forever, som hadde premiere i november i fjor, har allerede tjent inn 3 milliarder amerikanske dollar og slått den forriges rekord for lengst. Black Panther viste hvordan panafrikansk-inspirerte filmer kunne bryte gjennom i populærkulturen, bli den store snakkisen i mange kontinentalafrikanske og afrodiasporiske miljøer og generere godt med penger.

Forrige uke vant Angela Bassett Golden Globe for Beste birolle i Wakanda Forever. Black Panther er et godt eksempel på afrofuturisme, en kulturell strømning som ser science fiction gjennom en afrikansk og afrodiasporisk linse. Hvordan vil verden se ut for afroamerikanere og afrikanere under svart, høyteknologisk ledelse?

Som første superheltfilm med hovedvekt av svarte skuespillere, er Black Panther både historisk og arketypisk i så stor grad at tegneserier av andre svarte forfattere havner i dens skygge. Men ved Schomburg Center for Research in Black Culture brukte de 10-årsjubileet til å ta saken i egne hender og børste støv av andre tegneserier som ligger i samme gate som Black Panther, men som er mindre kjente. Og tilfanget er stort.

Pedagogikk som frigjøring

Blant seksjonene  i utstillingen, består en av «EduComics». Dette er tegneserier som har hatt som formål å underholde og samtidig opplyse leseren om en rekke temaer. Særlig har historieformidling og positiv representasjon av afroamerikanere stått sentralt. En figur som går igjen, er frigjøringshelten Harriet Tubman (1822-1913). Hun reddet flere hundre afroamerikanere fra slavehold i sør til frihet i nord gjennom en hemmelig rømningsvei, populært kalt «the Underground Railroad». I tegneserien Harriet Tubman Demon Slayer (2017) av David Crownson er hun fremstilt som en tempelridder som dreper onde undertrykkere. 

I Pulitzer-prisvinnende poet Yusef Komunyaakas Jupiter Invincible er protagonisten hestetreneren Jupiter. Han ble truffet av lynet og ble deretter udødelig. Jupiter rømte nordover til frihet. Der møtte han Tubman og brukte sine superkrefter til å hjelpe henne med å frigjøre flere.

Tegneserieformatet har bidratt til å forplante og forevige minnet om «The Black Moses» hos mange afroamerikanske barn. Tubman er for alvor nær å gjøre sitt gjennombrudd i hovedstrømmen av amerikansk kultur. I 2016 ble det annonsert at hun skulle erstatte president Andrew Jackson på tjuedollarseddelen. Det har riktignok fremdeles ikke skjedd, og er spådd å ta lengre tid enn planlagt. Men når det skjer, vil det være historisk og bekrefte hennes rolle som ikon. Veien fra sort-hvitt-fotografi til den grønne seddelen er en klassereise ingen afroamerikanere eller kvinner har gjort hittil i USA.

Gullalder og gullarv 

Utstillingen beskriver tiden fra 1938 til 1965 som tegneserienes gullalder. Da var nemlig innflytelsen til denne erkeamerikanske formidlingsformen på sitt største. Som arkiv har Schomburg Center evnen til å trekke på deres innholdsrike forhistorie. Golden Legacy bestod av en rekke illustrerte historiebøker som populariserte svarte ikoner gjennom historien. Forfatter Bertram Fitzgerald Jr holdt serien i gang fra 1966 til 1976, og den har til nå solgt over 25 millioner eksemplarer. 

Den avrevne sida jeg fant på gata helt tilfeldig i Brooklyn hadde copyrightdatering til 1968. Mannen i bunadstrømpene var Benjamin Banneker (1731-1806). Han var en selvlært astronom og klokkemaker. Som frifødt afroamerikaner brukte han sin plattform til å kjempe for rettighetene til slavebundne afroamerikanere. Han hadde en brevutveksling med president Thomas Jefferson, og kalte politikerne hyklerske når de ville frigjøre seg fra Storbritannia og samtidig holde afroamerikanere i fangenskap. Å finne en slik side tilfeldig på bakken, vitner om det brede omfanget serien har hatt og fremdeles har i afroamerikanske miljøer.

Flerspråklig representasjon

Noe som overrasket meg, var det store innholdet av tegneserier på flere språk. De gjenspeiler nabolagets brede kultur. Øst-Harlem går ofte under navnene Spanish Harlem eller «El Barrio» (spansk for nabolag), siden flere puertorikanere bosatte seg i området etter andre verdenskrig. På veggene henger bilder fra tegneserien den spanske tegneserien Mujeres Celebres, om ikoniske kvinner gjennom historien. Eksempler er danseren Josephine Baker (1906-75) og Mary McLeod Bethune (1898-1918), læreren som ble rådgiver for president Franklin D. Roosevelt. Sportshelter får sine øyeblikk i glansen gjennom serien Estrella del Deporte, spansk for idrettsstjerner.

Artikkelen fortsetter etter annonsene.

Utelatt, men merkbar

Utstillingen viser hvordan tegneserier med svart estetikk ofte fokuserer på spørsmål om å bekjempe rasisme og fremme likestilling. Det som derimot er rart i denne sammenhengen, er at den helt utelater samtalen om hvordan tegneserier har fostret det motsatte. Særlig den belgiske tegneserien Tin Tin i Kongo (1931) av Hergé har blitt hardt kritisert for å dyrke et paternalistisk og nedsettende syn på kongolesere. Beskyldningene om rasisme ble tatt opp i en belgisk domstol, hvor magasinet ble frifunnet. Jeg skulle gjerne ha lest et kritisk blikk fra ståstedet til kuratorene, for de  er godt skolerte i dette feltet. 

Bare fantasien setter grenser for universene tegneserier kan skape. Flere av seriene i utstillingen fokuserer på historisk inspirerende figurer eller genererer framtidshåp gjennom modige helter i hypermoderne settinger. Noen er heller ikke redde for å slå de to konseptene sammen. 10 Years of Seeding Culture: Black Comics Future er en utstilling som åpner samtalen om hvilken muligheter bred representasjon i tegneserier kan være. Kanskje du får lyst til å melde deg på årets virtuelle konferanse, #SchomCom2023 i april?