Kunstnernes Hus satser på unge filmtittere og –skapere

Prosjektet, som har fått navnet Leo, er todelt. Første del er en filmklubb for ungdom 13-18 år som lanseres denne helgen, og en tilhørende filmskole for ungdom har oppstart på nyåret. Filmskolen er inspirert av en modell utviklet av den svenske produsenten Kalle Boman og hans Barnfilmskolan i Sverige.

– Modellen handler først og fremst om å få barn til å se og tolke verden gjennom kamera. Dette er ment som en måte å bevisstgjøre dem om bilder og bildekultur i stedet for å få en metode presentert, som for eksempel ideen om at en film må bygges på den gode filmfortellingen, forteller prosjektleder for Kunstnernes Hus kino, Silja Espolin Johnson, som sammen med kunstner og formidler Victoria Pihl Lind står bak prosjektet.

Heller handler det om å presentere et mangfold av ulike uttrykk og personlige uttrykk, forteller Espolin Johnson. Tilbudet er tenkt som et tilskudd til fimutdannelser som setter «den gode fortellingen» i sentrum, slik hun mener mange tradisjonelle filmskoler gjør.

– Ved filmutdannelsen ved Valand akademiet i Gøteborg, der Boman har vært en sentral aktør, har de en veldig annen modell med utforskning og refleksjon rundt bilder. Vi syns det er viktig å introdusere denne litt mer åpne og nysgjerrige måten å jobbe med film på for ungdom, sier prosjektlederen.

– Tilbudet for ungdom når det gjelder film og bevegelige bilder er per nå begrenset. I skoleverket forholder man seg mye til tekst, men lite til bilder. Vi tenker vi må nå ungdom tidlig med denne kunnskapen.

Ikke fokus på teknikk

Skolen har allerede knyttet til seg fire unge, men etablerte filmskapere, som skal holde verkstedene. For det første semesteret vil en gruppe på rundt ti ungdommer jobbe med Mariken Halle, Ole Giæver, Marte Vold og Shahroukh Kavousi.

– Det er ikke fokus på teknikk. Det skal være lavterskel og lysten er viktigst, sier Espolin Johnson.

– Vi jobber på ipader som vi både filmer og redigerer på. Senere skal filmene ha premiere i kinoen vår og vises som del av filmklubben.

Filmklubben er åpen for alle ungdommer i den tiltenkte aldersgruppen og vil vise filmer en gang i måneden. For den første lørdagen, 25. august, blir det visning av Amatører (2018) av svenske Gabriela Pichler – en film som handler om hva som skjer når unge mennesker tar kamera i egne hender. Den andre filmen, Skate Kitchen (2018), av amerikanske Crystal Moselle, baserer seg på temaer som tilhørighet, identitet og skating, forteller prosjektlederen. Begge filmene er av unge kvinnelige filmskapere.

– Ungdom 13-18 år er en målgruppe som er vanskelig å rekruttere, hvordan har dere forsøkt å nå ut til ungdommen?

– Det er absolutt en utfordrende målgruppe. Det er vi bevisst. Vi jobber på flere felt, vi har laget en promo-film som har spredt seg godt på Facebook og vi har jobbet aktivt opp mot skoler i nærmiljøet. Vi ønsker også at ungdommen skal være med på å velge filmer, skrive om dem og introdusere visninger, og vi håper dette vil appellerer. Det er viktig å bygge et miljø, men vi har også tenkt det er viktig å rekruttere ungdom som ikke finner veien til dette huset av seg selv. I den forbindelse har vi også dialog med initiativer for ungdom på Oslos østkant om mulige satelittprogram. Det aller beste er å få noen fra aldersgruppen til å spre selv. Der har vi PlotOslo – en gruppe ungdommer allerede tilknyttet Kunstnernes Hus – som vi er i dialog med for å hjelpe oss spre ordet. Men vi har ikke en oppskrift, dette må testes. Vi er spente på hvor mange som dukker opp på lørdag.

Filmen som verktøy

– I en tid der ungdom skal være flinke til alt, hvordan skal dere i verkstedserien jobbe med at dette ikke blir nok et sted der ungdom må prestere?

– Vi er opptatt av at dette ikke skal være for hipt eller for eksklusivt. Det skal være et inkluderende opplegg som er både hyggelig og morsomt. For filmskolen kreves det dedikasjon, men vi skal ikke presentere én modell for dem eller måle dem på hvor flinke de er. Dette er ikke et prestisjeopplegg, heller handler det om utforskning og samtalene vi kan ha rundt film.

– Dere presenterer et fokus på subjektive opplevelser, så til hvilken grad skal verkstedene handle om å bli kjent med film og til hvilken grad handler det om at ungdommen skal lære seg å se på nye måter?

– Det handler om å bruke film til å se på verden og på sitt eget liv, og ta tak i ting som brenner for dem akkurat nå. Vi kommer ikke til å fokusere masse på filmhistorie eller å bli kjent med kanon. Det handler mer om å ta opp et kamera og kunne se verden med det, og bli presentert for noen muligheter der.

– Hvorfor er det i det hele tatt viktig å bruke film til å se på verden?

– Vi lever i en tid hvor bilder er overalt og denne aldersgruppen forholder seg til bilder hele tiden. De trenger en kritisk bevissthet til bilder, både hvor de kommer fra, hvem som eier dem og hva de betyr. Verkstedene vil hjelpe ungdommen med å få et vokabular eller språk som ikke er tatt seriøst nok i grunnskolen.

– I en tid der video handler mindre om film og mer om sosiale medier og private utvekslinger, hva slags potensiale tror dere ligger i filmformatet for ungdom?

– Den kollektive opplevelsen av å se film er viktig. Veldig mye bilder ser og opplever man alene, og i tilfelle sosiale media må man også forsøke forstå dem alene. Men å møte og oppleve film sammen er noe helt annet. Filmen som medium er i mange sammenhenger sett på som næring – filmer for barn og unge er også en kjempeindustri. Men filmen er heldigvis også et kunstuttrykk som hele tiden er i bevegelse, og som er et veldig kraftfullt medium å jobbe med.

Denne saken er produsert med midler fra Fritt ord og Norsk filminstitutt.