– Skrot delingen av kunst- og håndverksfaget
LÆREPLAN: Å dele kunst- og håndverksfaget vil være et betydelig tap i den helheten faget tilbyr og en brist i allmennutdannelsen, skriver Hilde Tørdal, styreleder for Norske Billedkunstnere.
↑ Foto: Pexels
Regjeringen har besluttet å utrede en mulig deling av kunst- og håndverksfaget for å få mer praktisk rettet undervisning inn i skolen. Blir forslaget vedtatt, vil elevene måtte velge enten kunst eller håndverk på ungdomstrinnet. Dette vil være et betydelig tap i den helheten faget tilbyr og en brist i allmennutdannelsen.
Kunnskapsløftet skal revideres på bakgrunn av stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse, som igjen er en oppfølging av Ludvigsen-utvalgets utredninger om framtidens skole. I et innlegg i Klassekampen, hvor utredningen tas opp, skriver kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen at faget kunst og håndverk «i for stor grad har blitt et teoretisk kunst- og designfag. Vi ønsker å styrke fagets praktiske dimensjon og gi alle elever mulighet til å fokusere på praktiske arbeidsoppgaver».
Problematikken Røe Isaksen her løfter fram, henger først og fremst sammen med en nedprioritering av faget over tid. Teoretisering av faget skjer på de skolene hvor kunst- og håndverksfaget ikke prioriteres, spesialrom med utstyr, verktøy og maskiner mangler, og man har gått bort fra delte klasser med elevgrupper på maksimum 15 elever. Teoretiseringen har skjedd i både kunst og håndverk som fag, og har kommet sammen med kutt i timetall og mangel på kunstfaglige kompetansekrav hos lærerne.
Fortsetter denne utviklingen, står faget i fare for å bli redusert til glitterlim og sjablonger.
Les også: Kulturlivet kritiske til Røe Isaksens læreplanutkast
Ny læreplan
Læreplanverket i grunnskolen og videregående opplæring består av en generell del, prinsipper for opplæringen, læreplaner for fag, fag- og timefordeling og tilbudsstrukturen i videregående opplæring. Forslag til ny overordnet del er nå ute på høring med høringsfrist 12. juni 2017.
Alle fagene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring skal fornyes i årene som kommer. Den nye generelle delen av læreplanverket skal gi føringer for denne fornyelsen, og sikre at verdiene fra skolens formålsparagraf også får betydning for fornyelsen av fagene. Det er blant annet foreslått å dele opp faget Kunst og håndverk – én del med vekt på håndverk og én del med vekt på kunst og estetikk.
Departementet har tidligere uttalt at de tar sikte på å innføre den nye læreplanen tidligst høsten 2019. Den forrige oppdateringen av læreplanen skjedde i 1993, med daværende utdanningsminister Gudmund Hernes.
Kilde: Kunnskapsdepartementet
Les også de andre sakene i serien:
– Skapende evner oppstår ikke av seg selv i strenge testmiljøer
Skarpere kniver i skuffen
Det er mye som tyder på at utvikling av kreativitet styrker elevers resultater ved PISA-undersøkelser. Vi vet også at kreative egenskaper vil være sentrale i et fremtidig jobbmarked.
Kunst- og håndverksfaget skal gi elevene trening i kunstneriske prosesser, som kan lede til nyskaping. Det skal også gjøre dem i stand til å tolke de visuelle uttrykkene vi omgir oss med – de må kunne benytte seg av kodene selv, gjennomskue hensikten og forstå budskapet. Å koble kunst- og håndverksfaget til andre skolefag gjennom å løse tverrfaglige prosjektoppgaver, kan styrke elevenes kreative evner og øke bevisstheten om de valgene de tar i den skapende prosessen.
Skal norske skoler få noen troverdig måloppnåelse i kunst- og håndverksfaget, må mye gjøres. Kompetansekrav til lærerne, økte økonomiske ressurser, økt timetall og egnede spesialrom med godt utstyr er nødvendig for å styrke faget.
Les også: – Skapende evner oppstår ikke av seg selv i strenge testmiljøer
Kunst- og håndverksfaget skal gi elevene trening i kunstneriske prosesser, som kan lede til nyskaping.
Koblingen mellom hender og hode ligger i fagets natur og er en del av dets styrke - en styrke som vil forsvinne ved deling.
Etterutdanning – også for kunstnere
Det er positivt at Stortingsmeldingen vurderer innføring av kompetansekrav i kunst- og håndverk. Og det er en god start at regjeringen allerede har bevilget 30 millioner til etterutdanning av lærere som vil undervise i praktisk-estetiske fag.
Forslaget som diskuteres nå, er at lærerne skal ha minimum 60 studiepoeng i faget. Vi i Norske Billedkunstnere mener det er i minste laget. Bevilgningen til etterutdanning bør dessuten også tilbys kunstfagstudenter og kunstnere med bachelor- eller mastergrad fra kunstakademiet eller kunsthøgskole, for å bygge på med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU). På den måten vil skolen få et større tilfang av nye lærerkrefter med kvalifisert bakgrunn både innen pedagogikk og i faget kunst- og håndverk.
Kobling mellom hender og hode
De som nå utreder forslagene for politisk behandling bør se på innholdet i den foreslåtte minimumsutdannelsen for å kunne undervise i faget og lytte til våre mest kvalifiserte kunst- og håndverkslærere. Også kunstnerne er en ressurs å dra veksler på og bør være tilstede i erfaringsgrunnlaget for den nye utredningen.
Kunst og kultur inspirerer, engasjerer og inkluderer. Kunst og kultur gir livskvalitet. Det er ikke uten grunn at vi beundrer folk som er gode til å uttrykke seg og som kommer opp med nye, geniale ideer. Det fine er at dette kan læres og trenes, men for å kunne undervise godt nok må du selv være et fagmenneske med kunstfaglig kompetanse. Koblingen mellom hender og hode ligger i fagets natur og er en del av dets styrke – en styrke som vil forsvinne ved deling. Faget skal videreutvikle elevenes iboende evner og anlegg gjennom kunnskap, ferdigheter og refleksjoner, slik at de skal kunne trives og mestre sitt eget liv, i et demokratisk og mangfoldig samfunn.
Vårt råd til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen er å skrote ideen om deling av kunst- og håndverksfaget og innføre kompetansekrav hos lærerne.