Slik blir de nye praktiske og estetiske fagene

Fredag i forrige uke ble stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet lagt frem, etter at den først ble presentert av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen på en pressekonferanse onsdag.

Her sa han blant annet at et mål med den nye stortingsmeldingen er å styrke de praktiske og estetiske fagene.

– Diagnosen som er satt på de praktiske og estetiske fagene er at det er for svake fagmiljøer i grunnskolen, spesielt på de lavere trinnene. Det er få lærere som har fordypning i disse fagene, og de blir ofte sett på som pust-ut-fag av elevene, sa Røe Isaksen til Periskop etter pressekonferansen.

Fagenes egenverdi

Bakgrunnen for stortingsmeldingen er to offentlige utredninger som gjennomført av Ludvigsen-utvalget, nedsatt av forrige regjering, i 2014 og 2015. Utredningene la vekt på at samfunnets kompetansebehov er i endring, og at dette stiller nye krav til opplæringen. Ludvigsen-utvalget anbefalte spesielt å fokusere mer på dybdelæring og på kompetanse som er relevant i flere fag, og at skolen skal jobbe systematisk med å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse. Utvalget anbefalte også en styrking av de praktiske og estetiske fagene.

Men satsingen på de praktiske og estetiske fagene begrunnes i stortingsmeldingen også ut fra fagenes egenverdi. En styrking skjer i forlengelsen av erkjennelsen av disse fagenes allmenndannende funksjon. Meldingen peker på at de praktiske og estetiske fagene er spesielle i skolen, blant annet fordi de tar i bruk andre læringsmetoder enn de mer teoretiske fagene. At de praktiske og estetiske fagene har en mer praktisk karakter enn de andre fagene i opplæringen, bidrar også til at elevene får oppleve prosessen fra idé, til å skape et produkt.

Ikke mer teori

Eirik Birkeland var leder for ekspertgruppen for kunst og kultur i opplæringen, som i 2014 leverte rapporten «Det muliges kunst», og er også tidligere rektor ved Norges Musikkhøgskole. Han er positiv til en satsing på dette området.

– De estetiske fagene i grunnskolen er selve grunnfjellet i kunst- og kulturopplæringen. Kulturskolene har også en sentral rolle og gir et utvidet opplæringstilbud med mulighet til fordypning, men vi må huske at bare 1 av 6 barn går i kulturskolen, sier han.

Etter innføringen av Kunnskapsløftet ble de praktiske og teoretiske fagene gjort mer teoretiske. Nå går ambisjonene i retning av heller å styrke det praktiske, ved å vektlegge arbeid i verksteder og med materialer. Det løftes fram at de praktiske og estetiske fagenes særegne verdi i skolens dannelsesoppdrag ligger i mulighetene de gir elevene til å eksperimentere med uttrykksformer og arbeidsmetoder.

Daglig leder i Kunst og design i skolen, Lennart Johansson, mener imidlertid at det ikke er Kunnskapsløftet som er skyld i denne utviklingen.

– Det er etter vår mening ikke Kunnskapsløftet som har ført til en teoretisering av faget, men hvordan skoleeiere og skoleledere har nedprioritert rammebetingelser som delingstimer med små elevgrupper, verksteder, utstyr og materialer. Sammen med at det på barne- og mellomtrinnet mangler faglig kompetente lærere som vet og kan drive god praktisk undervisning, har dette ført til mer «teori» og mindre «praktisk arbeid», sier han.

Kompetansekrav til lærerne

Ett av forslagene departementet presenterer i meldingen, er å innføre kompetansekrav til nye lærere i de praktiske og estetiske fagene.

Birkeland synes forslaget Kunnskapsdepartementet nå vurderer er godt.

– Jeg synes det er gledelig at regjeringen ønsker at det skal stilles krav til faglig fordypning for lærere i de praktiske og estetiske fagene. Dette var også et av de konkrete rådene vi ga i utredningen «Det muliges kunst» i 2014, sier han.

Han påpeker også at kompetansenivået til lærerne som underviser i disse fagene har vært lavt, og mener at lærernes kompetanse er avgjørende for at elevene skal tilegne seg den kompetansen det legges opp til i læreplanene.

– Da vi reiste rundt på skoler i hele landet i forbindelse med rapporten «Det muliges kunst», opplevde vi mange steder at det åpenbart manglet kompetente lærere. Da lærerutdanningen ble lagt om, falt opplæring i de estetiske fagene ut som obligatorisk del av utdanningen. Etter det har stadig flere lærere ikke hatt annen kompetanse å støtte seg på i sin undervisning enn det de selv lærte i grunnskolen, forklarer Birkeland.

Foreslår å dele kunst og håndverk

Ett annet av forslagene departementet presenterer i meldingen, er å dele kunst- og håndverksfaget inn i to fag på ungdomsskolen, med separate læreplaner. Elevene vil i så fall kunne velge mellom fordypning i kunstfag eller i håndverksfag. Det fremheves at fagene skal ha tydelige og ulike profiler, men at det er en forutsetning at bredden av uttrykk bevares.

Johansson er imidlertid skeptisk til en slik ordning.

– Forslaget om å dele Kunst og håndverk inn i to fag, ser vi på som en teknisk løsning på et grunnleggende problem; Kunst og håndverk er i dag nedprioritert som fag helt fra 1. klasse. Lærere uten kompetanse og manglende eller dårlige rammebetingelser har ført til at faget i praksis blir teoretisk. I stortingsmeldingen viser departementet at de innser at det å styrke de praktiske og estetiske fagene vil gi økonomiske konsekvenser, og da bør de bruke disse midlene på delingstimer, verksteder og ikke minst lærerkompetanse. Slik kan den håndverksmessige delen av faget styrkes uten å måtte dele faget, slår han fast.

Johansson frykter at en todeling av faget vil gå ut over fagets kreative element, som han mener oppstår i skjæringspunktet mellom kunst og håndverk.

– Faren ved en todeling er at bindeleddet mellom de to områdene som sammen danner grunnlag for å utvikle kreativitet og evne til innovasjon kan bli borte. Designdelen av faget, som ivaretar det kreative og innovative fra både kunsten og håndverket kan bli borte ved en deling. Vårt svar er å prioritere et samlet kunst- og håndverksfag med best mulig rammebetingelser allerede fra barnehagen.

Eksamen på 10. trinn

Det foreslås dessuten å innføre muntlig eksamen i de praktiske og estetiske fagene på 10. trinn. I dag vurderes disse fagene med standpunktkarakter som eneste vurdering.

Meldingen peker på at fag som vurderes med eksamen erfaringsmessig prioriteres over fag som ikke har eksamen. Dessuten mener departementet at lokalt gitte eksamener vil kunne stimulere til diskusjon mellom lærere i samme kommune, som i så fall plikter til å stille som sensorer og å utarbeide eksamensoppgaver. Det pekes også på at standpunktkarakter i de praktiske og estetiske fagene er de karakterene som oftest klages på. Dette kan vise til behov for en tydeligere felles forståelse av hvordan elevenes kompetanse skal vurderes i disse fagene, ifølge stortingsmeldingen.

Dette forslaget er Johansson svært positiv til.

– Kunst og design i skolen har arbeidet for gjeninnføring av eksamen i faget kunst og håndverk helt siden det ble fjernet. Eksamen i faget henger direkte sammen med spørsmålet om kompetansekrav for lærere i faget, helt fra første skoleår. En eksamen i faget kan føre til at opplæringen i faget blir kvalitetssikret og føre til en sterkere bevissthet om at faget trenger lærerkompetanse, verksteder og utstyr, sier han.