– Slutt med Late Night!

Flere av Norges kunstinstitusjoner har igangsatt kveldsarrangement der besøkende kan oppleve kunst i en mer sosial setting. Men hvordan fungerer det egentlig? Og hva kan det tilby ungdom? Vi sendte Hanne Johne på Astrup Fearnleys Art Night og Rauand Ismail på Munchmuseets Late Night.

– Hvordan opplevde dere Astrup Fearnleys Art Night og Munchmuseets Late Night?

Rauand:

Konseptet Late Night eller Art Night har tatt kunstinstitusjonene i Oslo med storm siden oppstarten i 2016. Internasjonalt har kunstinstitusjoner stått for lignende konsepter, med et mål om å nå ut til flere. I løpet av fjoråret begynte også Astrup Fearnley Museet og Munchmuseet å utvide museumstilbudet på torsdager. Det som tidligere hadde vært utvidede åpningstider på torsdager, inkluderte nå salg av drinker, innleid DJ og forskjellige aktiviteter av typen klipp-og-lim-julekort og foredrag.

Etter egen deltakelse på Munchmuseets Late Night i utstillingen Hode ved hode – Cronqvist | Bjørlo | Munch opplevde jeg flertallet av de oppmøtte som unge voksne, sent i tyveårene og tidlig i trettiårene. Jeg så få i min egen aldersgruppe. Mangelen på unge mennesker denne kvelden skyldtes nok mange ting, men konseptet for kvelden så ikke ut til å vekke stor interesse blant Munchmuseets voksne publikum heller. Late Night – Samtale med Iram Haq og Lyd på Munch het arrangementet på Facebook. Regissør Iram Haq skulle «samtale om skam, tabuer, viktigheten av å få rom til å være seg selv og det å lage kunst med utgangspunkt i egne erfaringer».

Lyd på Munch er et penere uttrykk for DJ i kafeen, Munchmuseet hadde hentet inn Olle Abstract, Sgurvin og Aasen/Emil the Duke til å spille musikk. Det var 45 deltakere på Munchmuseets Facebook-arrangementet og tilsynelatende like få som hadde møtt opp, og heller ikke de unge voksne var mange i antall. Til museets forsvar kan det for alt jeg vet være flere unge som møter opp en av det kommende kveldene, men denne kvelden hadde Late Night på Munchmuseet ikke gjennomslag, verken hos et ungt eller voksent publikum.

Hanne:

Jeg besøkte Astrup Fearnley en kveld i slutten av november for et av deres Art Night-arrangementer. Jeg hadde på forhånd hørt at det har vært veldig god stemming og masse mennesker på Art Night før, og ble litt skuffet da det var ganske få besøkende denne gangen.

Da jeg kjøpte billett fikk jeg gratis handlenett ved siden av, og det var jo hyggelig, i tillegg til at det stemte med arrangementsbeskrivelsen: De 500 første gjestene skulle få nettopp dette. Galleriet hadde også satt frem et juleverkstedbord, der det var mulig å lage julekort og julepynt. Dette var nok mest sannsynlig ikke laget spesielt for Art Night, men jeg synes likevel det passet seg godt der, da det styrket det sosiale ved arrangementet.

Jeg tror jeg ville hatt en enda kulere opplevelse om det hadde vært flere gjester tilstede. Jeg opplevde Art Night som en utstilling med utvidet åpningstid, istedenfor dansefest ­– noe jeg håpet på det ville være siden det ble reklamert for drinker og DJ på Astrup Fearnleys nettsider.

– Hvordan opplever dere at kvelden bygger forståelse for institusjonen og mandatet til kunstinstitusjonen? I hvor stor grad står kunsten i sentrum?

Rauand:

En av Munchmuseets viktigste oppgaver er å utvikle kunnskap om Edvard Munch og hans kunst, og å spre denne kunnskapen med publikum. Late Night på Munchmuseet er verken et brudd på museets mandat eller integritet, men det er betimelig å spørre seg om en samtale med en spillefilmregissør og DJ er nødvendige virkemidler for å spre kunnskap om Edvard Munch? Nei, vil jeg mene, sannsynligvis sammen med flere av de unge som ikke møtte opp denne kvelden. Den samme kunsten som henger på Munchmuseets vegger i de vanlige åpningstidene, henger der under Late Night, men forskjellen er at ymse foredrag og DJs flytter fokuset vekk fra kunsten. Samtaler om en spillefilm og musikk i kafeen blir overflødig dersom Munchmuseet ønsker å skape forståelse for kunsten til Munch, Bjørlo og Cronqvist. Deres kunst er i seg selv er bra nok, også for et ungt publikum.

Hanne:
Det er vanskelig å si i hvor stor grad Art Night er et opplegg som spesielt spiller på, eller legger opp til å styrke Astrup Fearnley som kunstinstitusjon. Jeg tror heller det er et arrangement som kan tiltrekke seg flere besøkende, også de som ellers kanskje ikke velger å oppsøke samtidskunst. Den useriøse stemningen rundt et arrangement som dette gjør det mer folkelig, og Astrup Fearnley gir inntrykk av å være en institusjon som åpner for at alle er velkomne inn.

Likevel er det mulig å problematisere opplegget, fordi det gjør kunst om til noe nærmere underholdning. Når kunst ender opp med å underholde og tilfredsstille et publikum, mister det en slags egenverdi, og dermed også en seriøsitet. Når Astrup Fearnley er et galleri som viser samtidskunst, mener jeg det er viktig at de tar sin rolle som en slik institusjon på alvor. Mange synes kanskje samtidskunst er rart og uforståelig og har derfor valgt å ikke oppsøke det før Art Night. Om denne kvelden derfor er noen besøkendes første introduksjon til samtidskunst er det viktig at installasjonene blir presentert som kunst, og ikke som stilige omgivelser. Jeg tror det er viktig å presisere for publikum og besøkende hva hensikten med Art Night faktisk er, noe som for meg i alle fall er litt uklart. Hvis tanken er fest framfor kunst tror jeg kunsten lett kan forsvinne i omgivelsene, og dermed miste sin funksjon som kunst, noe som igjen svekker Astrup Fearnley som galleri. I den useriøse settingen opplevde jeg det var lett å tusle rundt i lokalet og kikke litt på ulike verk uten å faktisk sette pris på eller tenke over hva jeg så.

Jeg tror min opplevelse med Art Night verken er den beste eller mest optimale fordi det var så få besøkende kvelden jeg var der. Istedenfor å se utstillingen i spesielle omstendigheter, opplevde jeg det som en litt sein tur på Astrup Fearnley. DJ i bakgrunnen var egentlig det eneste som gjorde at kvelden skilte seg ut fra andre kvelder i museet.

– Opplever dere at tilbudet er rettet mot dere eller at det inkluderer ungdom som målgruppe?

Rauand:

Late Night-konseptet er av to grunner ikke utviklet med ungdom som målgruppe: Den åpne baren i kafeen og tidspunktet på døgnet. Med fare for anekdotisk bevisføring, bekrefter nok min utilpasshet denne kvelden at konseptet ikke er for ungdom. Mangelen på unge og eldre skaper en forventning om at antallet unge voksne skal kompensere, men Late Night lever heller ikke opp til den forventningen. Hvis Munchmuseet ønsker å gjøre kunsten til Edvard Munch og andre kunstnere mer tilgjengelig for publikum, bør museet utvikle et annet konsept enn Late Night, der fokuset ligger på kunsten i utstillingen og ikke musikken eller foredraget. Min oppfordring etter dette besøket er ganske enkelt: Slutt med Late Night!

Hanne:

Selv om Art Night ikke er spesielt beregnet på ungdom, føler man seg likevel velkommen. Jeg tenker kvelden er for alle som velger å komme, både de som har vært på Astrup Fearnley mange ganger før, og for de som aldri har vært der. Jeg føler meg absolutt inkludert, selv på tross av at gjennomsnittsalderen på juleverkstedbordet ved billettluka lå nærmere midten av 30-årene. Jeg tror et arrangement som dette til og med kan tiltrekke seg enda flere ungdommer fordi galleriet ikke bare fungerer som et sted å se kunst, men like mye som et sosialt rom, og terskelen for å komme er lavere. Jeg savnet feststemning, men den helhetlige opplevelsen var ikke kjip. I ettertid skulle jeg kanskje ønske jeg visste litt mer om tanken bak opplegget, men det ødela ikke selve besøket mitt. Om konseptet hadde blitt enda bedre presentert, tror jeg Art Night kan være et veldig kult første møte med samtidskunst, ikke fordi det er en helt spesiell kunstopplevelse, men fordi det er satt en i fin sosial setting og komfortable omgivelser.