Syng-appen overlater lite til fantasien

Som mor til en jente i grunnskolen, bruker jeg nå mye av min energi på å overbevise henne om at livet består mer enn å bare se inn i en skjerm. Derfor er jeg skeptisk til apper som Syng, som oppfordrer de aller minste av oss til å bli hekta allerede i en alder av to år.

Apper er ikke av det mest sosiale medier, da de mest av alt henvender seg til én av gangen, og det sosiale aspektet blir opp til bevisste foreldre å innlemme. I tillegg hører vi skrekkeksempler om «digital demens» og forringelse av sanselige opplevelser ved å overforbruk av skjerm for barn under 15 år. Dette bør vi kanskje ta på alvor?

For småbarnsforeldre med en intens og travel hverdag kan imidlertid denne appen være en befrielse – for noen minutter. Men hva skal vi egentlig med en slik app når markedet allerede flyter over av tilbud til nettopp travle foreldre? Denne målgruppen har blitt big business, så det er viktig å se etter gode, oppbyggelige tilbud som ivaretar barna og foreldrenes egen fantasi og kreativitet, og som fremmer det levende samspillet dem i mellom.

Det store spørsmålet blir om Syng-appen er et godt alternativ eller supplement til vår levende barnesangtradisjon, og til de objektene som allerede finnes for denne målgruppen (SingSang-kort, barnesangbøker, lydpekebøker, CD-er, strømmetjenester med barnesanger som Spotify, og så videre), og i tilfelle på hvilken måte.

Gjenkjennelsesfaktor, mestringsfølelse og fellesskap

Syng er en sangbok i form av en app med bilder og lydspor med sanger for de aller minste barna – fra 0-3 år. Den består av fargerike bilder av dyr og planter i et sommerlandskap med åtte enkle barnesanger, sunget inn av den tidligere Idol-artisten Maria Haukaas Mittet. Sangene som er valgt ut er blant de mest kjente barnesangene: Blant annet «Hjulene på bussen», «Lille katt», «Bæ, bæ lille lam», og «Lille Petter Edderkopp».

Gjenkjennelsesfaktoren er stor, både for store og små. Det er lett å synge med, og appen innbyr til god mestringsfølelse med ett vers fra hver sang. Jeg ser poenget med å satse på gjenkjennelsesfaktoren, og å legge opp til det som er trygt og kjent. Det har en viktig verdi for de minste.

Appen kan også være med å oppmuntre til mer sang i hjemmet om det er lite av det fra før. Den kan virke som en «stillasbygging» for barnet og foreldrene, om de er usikre på melodi eller tekst. Appen kan også inspirere sjenerte foreldre til å synge med mer innlevelse med den gode rollemodellen Haukaas Mittet. Hun synger med et emosjonelt og lekende uttrykk, og viser vei med god intonasjon og diksjon.

Supplement til språkopplæringen?

I beskrivelsen av appen står det at sang er viktig for språkutviklingen til barna. Det er helt riktig, og det er faktisk slik at flere barn starter å synge før de kan snakke. Sang virker som et veldig godt hjelpemiddel i språkutviklingen [1].

I hvilken grad en app med korte, enkle sanger kan bidra inn i denne utviklingen, er vanskelig å svare på. Det er viktig å understreke at en levende dialog mellom en voksen og et barn, med fokus på ansikts og kroppsspråk er den viktigste kilden til å utvikle et godt språkøre og tale [2].

Hvis Syng-appen brukes som erstatning for denne levende dialogen og sangen, er dette synd. En app som Syng kan på sitt beste være et fint, men begrenset supplement til språkopplæringen, ved at barna kan få repetert sangene ved et lite tastetrykk om og om igjen. Som kjent har repetisjon en stor verdi i læringsprosessen [3] [4].

Små fingre, liten skjerm

Det er tydelig at barna umiddelbart synes det er morsomt å trykke på skjermen og få lydrespons, og høre sanger som de kanskje kan fra før. Men for mine «forsøkskaniner» på litt over ett år, som har hjulpet meg å vurdere denne appen, er det ikke alltid like enkelt å finne ut hva som gir lyd og hva som ikke gjør det. Med små fingre og liten skjerm er det noen ganger vanskelig.

Får de imidlertid litt hjelp av en voksen, går det etter hvert av seg selv. Og når barna først får det til, er det mye morsomt som åpenbarer seg. Så mye at det lett kan bli en kakofoni av lyder, der trykkingen i seg selv blir hovedaktivitet og lydene og sangene går i hverandre.

I appen eksisterer melodier og lydeffekter nærmest uavhengig av hverandre – trykker man på én ting, kommer en sang, trykker man på en annen, kommer en lydeffekt. Det er to parametre som lett kan begynne å konkurrere med hverandre, om ikke foreldre med sensitivitet for lyd og rytme får barna med på rytmeleker som akkompagnement til sangene. Scroller man seg bortover skjermen, brer sommerlandskapet seg enda mer ut, og man kan få en politibil til å ule i det fjerne, eller en sau til å prompe mens man hører på en sang. Med kreative, deltagende foreldre kan det bli en fin fortelling basert på bildene. Uten kan det fort ende i kakofoni og kaos – for de minste.

Poetisk kvalitet og kunstnerisk flid

Maria Haukaas Mittet har en vakker og emosjonelt tilgjengelig stemme, og hun har et rikt uttrykksregister. Således er dette sangkunst med innlevelse og lekende flyt tross sangenes begrensede poetiske innhold . Jeg får følelsen av at dette er litt venstrehåndsarbeid fra hennes side. Valget av sangene, med for eksempel Hjulene på bussen, begrenser veldig den kunstneriske dimensjonen ved appen. Jeg setter derfor et stort spørsmålstegn ved sangvalg, og hadde satt pris på om man hadde lagt mer innsats i å gi store og små en bevegende sang- og kunstopplevelse.

Georg Riedel, som har laget sangene og akkompagnementene til Astrid Lindgrens filmer om Pippi Langstrømpe og Emil i Lønneberget er blant komponistene som har lagt listen høyt for hvordan musikk for barn også kan bli til kunst. Det er en misforståelse å tro at de minste barna ikke liker komplekse lydbilder og «kvalitetsmusikk». I Syng-appen kunne opphavskvinnene/-mennene godt ha gjort seg litt mer flid, ved for eksempel å bruke gode musikere til å lage mer kunstferdige arrangementer. Det ville gjort den mer spennende å høre på og inspirerende for både store og små.

Selv om app-formatet har mange muligheter for interaktive løsninger, overlater ikke Syng mye til fantasien. Det visuelle er forutsigbart, det auditive forenklet, og kun noen få fingre blir satt i spill. Det meste er gitt på forhånd, her handler det i stor grad om å lytte og synge med. Appen blir et veldig lukket univers, og sangenes enkelhet begrenser det hele enda mer. Fra et kunstnerisk ståsted gir ikke appen en kunstopplevelse, men heller enkel underholdning i middels god håndverksmessig utførelse.

Syng skiller seg ikke ut i mengden

Verdien i Syng-appen ligger i dens enkelhet. Appen kan gi rask mestringsfølelse, inspirere til mer sang i hjemmet, og fungere som et brukbart supplement til musikalsk lek og samspill mellom barn og voksne.

Men det er ikke åpenbart hvorfor barna og voksne skal bruken denne appen fremfor de andre tilbudene for målgruppen – de populære SingSang-kortene, pekelydbøker eller kort og godt bare synge selv med en sangbok eller helt uten hjelpemidler. Hvorfor skal vi invitere de minste barna inn i vår tids elektroniske besettelse så tidlig? Syng gir ingen gode grunner til det.

I floraen av tilbud for barn og småbarnsforeldre er Syng-appen svak, både kunstnerisk, pedagogisk og relasjonelt. Denne appen er etter mitt syn ikke noe man trenger å skynde seg å laste ned.

[1] Ehrlin, A. (2012). Att lära av och med varandra. En etnografisk studie av musik i förskolan i en flerspråkig miljö. Ph.d.-afhandling. Örebro universitet.
[2] Høigård A (2006). Barns språkutvikling; muntlig og skriftlig. 2. utgave. Universitetsforlaget.
[3] Papoušek, M. (1996). Musical Beginnings. Origins and Development of Musical Competence. Oxford University Press
[4] Rogoff, B. (2003). The Cultural Nature of Human Development.  Oxford University Press.