Tabuer i barnelitteraturen

Meld deg på: Tabuer i barnelitteraturen 28. oktober. Arrangert av Periskop, Barnebokkritikk og Norsk Barnebokinstitutt.

Periskop har tatt en prat med litteraturkritiker Guri Fjeldberg om tabuer og vonde hemmeligheter i norsk barnelitteratur.

Vondt å bære alene

Hva er egentlig en vond hemmelighet?

– En vond hemmelighet er en hemmelighet det gjør vondt å bære på alene. Ofte kan du tro at du er den eneste som bærer på dette skamfulle. Du kan være veldig redd for å bli avslørt. For skam er følelsen av at det er noe fundamentalt galt med deg som gjør at du ikke fortjener kjærlighet og tilhørighet.

Hvorfor er det viktig at litteraturen tar opp vonde hemmeligheter?

– Først og fremst er det nærmest «indremedisinske» grunner. Vi kan ta incest som eksempel. Det du ikke har ord for, kan du ikke snakke om. Du kan ikke engang tenke det. Det fins ikke. Ikke som annet enn uklare bilder i hodet og en evig klump i magen. Uten ordene er det umulig å forstå hva som skjer. Da blir det også ekstremt vanskelig å be om hjelp. For det andre gjør bøker om tabuer det lettere å se og forstå andre som sliter med skamfulle ting. Slike bøker hjelper oss både til å utvikle et språk for det vanskelige og å utvikle empati – og ikke minst forteller disse bøkene at du ikke er alene.

Lærere gruer seg

Hvordan skal bøker som tar opp slike temaer brukes – og hvordan når de ut?

– Jeg vet at mange lærere kvier seg for å utsette hele klassen for et tabu. Men for at en bok om vonde hemmeligheter skal nå fram til dem som trenger det mest, må nok ofte hele klassen delta i en felles leseopplevelse. Hvis du for eksempel skal nå ut til de barna som har havnet i nettporno og blitt sjokkert over det de så, må du altså fortelle hele klassen at nettporno fins. Der tenker jeg litt som med vaksine – at det kan være nødvendig å ta en for laget og risikere en og annen bivirkning. Hedvig Montgomery holdt nylig et foredrag om hvor viktig det er å ha voksne tillitspersoner i nærheten når vi tar opp ømtålige emner i klasserommet. Noen bøker bør kanskje vente et stykke ut i skoleåret, når læreren og helsesykepleieren kjenner elevene bedre.

Savner tabu om det norske

Er det tabuer som du skulle ønske fikk større plass?

– Jeg har interessert meg spesielt for emner som vi sensurer ut av barnelitteraturen fordi de truer den norske nasjonalfølelsen. Jeg kunne godt tenkt meg serien «flaut å være norsk» med alt fra lakselus til våpeneksport og dopede toppidrettsutøvere.

Norge er i verdensklassen på å ta opp tabu i barne- og ungdomslitteraturen, hvorfor er det slik?

–I  1986 kom Marit Kaldhol og Wenche Øie med bildeboka «Farvel, Rune» (Samlaget). Den ble en internasjonal suksess og er fortsatt i salg. De to beviste at det er mulig å ta opp et stort tabu for barn helt ned i førskolealder. Tenk at de klarer å fortelle om døden på en både kunstnerisk og helt konkret måte. Flere norske kunstnere har fulgt opp, særlig Gro Dahle har spesialisert seg på å belyse vonde hemmeligheter sammen med ektemann og illustratør Svein Nyhus og datter og illustratør Kaia Dahle Nyhus. Vi har flinke kunstnere som ser verdien av å lyse opp de mørke og skamfulle krokene.  At forlagene gir ut slike bøker, handler nok om et syn på at barn både tåler og trenger å utsettes for informasjon om at vonde ting fins for å utvikle seg til selvstendige mennesker.

– Dessuten kan vi takke innkjøpsordningen. For det er jo ikke sånn at voksne løper i bokhandelen for å kjøpe bildebøker om incest til ungene sine. Men innkjøpsordningen sikrer slike bøker plass i norske bibliotek og sørger for at det lønner seg å gi dem ut likevel.

Meld deg på et av høstens viktigste seminarer: Tabuer i barnelitteraturen 28. oktober. Arrangert av Periskop, Barnebokkritikk og Norsk Barnebokinstitutt.