– Tror du babyer er rasister?

«Er du enig med denne boka, som blir lest for barn, at babyer er rasister?», spurte den republikanske senatoren Ted Cruz til dommer Ketanji Brown Jackson i Kongressen forrige måned, mens han holdt en lilla barnebok i papp i hånda. Jackson ble nominert av president Biden til å bli den nye av de ni høyesterettsdommerne i USA, en prestisjefylt plass som man beholder på livstid. Dermed må en høyesterettsdommer enten dø, trekke seg eller gå av med pensjon før en posisjon blir ledig. Da høyesterettsdommer Stephen Breyer meldte sin pensjon, var det i den største interesse for Demokratene å få inn en dommer som delte deres liberale ståsted.

Seiglivet glasstak

Torsdag 7. april vant Jackson en plass på den prestisjefylte dommerbenken med et knapt flertall på 53 av 100 senatorer. Den sist innsatte høyesterettsdommeren, Amy Coney Barrett, ble hastevalgt og innsatt av president Trump i 2020 for å sikre konservativt flertall i Høyesterett. Dette flertallet består også etter at Ketanji Brown Jackson ble innsatt. Men siden hun bare er 51 år gammel og kan regne med en lang karriere i Høyesterett, kan flertallet endres til de liberales fordel i hennes levetid.

Det er ikke til å legge skjul på den symbolske verdien av en svart kvinnelig høyesterettsdommer som knuser et usedvanlig prestisjefylt og seiglivet glasstak.

Antirasisme i morsmelka

Men tilbake til utspørringen og Cruz’ interesse for bildebøker. Hvilken barnebok er det senatoren mener kaller babyer for rasister? Jo, det er Antiracist Baby (2020) av Ibram X. Kendi, illustrert av Ashley Lukashevsky. Antiracist Baby er en bok som oppfordrer leserne til å oppdra sine barn på en sosialt bevisst måte.

Boken består av ni teser på rim. Hver tese går over ett oppslag og oppfordrer barn til å behandle alle likt og være bevisste på sosial ulikhet. «Antiracist Baby is Bred, Not Born. Antiracist Baby is Raised to Make Society Transform», er de første linjene i boka. Teksten følges av en tegning som viser en baby som demonstrerer trygt plassert i fars bæresele. De er omringet av andre demonstranter, både gående og i rullestol. Demonstrantene bærer skilt med slagord mot rasisme og for likhet.  

Snakke med barn om rasisme

Boken ble utgitt 16. juni 2020, omtrent tre uker etter drapet på George Floyd, midt i heten av de globale Black Lives Matter-demonstrasjonene mot politivold og strukturell rasisme.

– Jeg ønsket et verktøy til å snakke om å være antirasist med min fire år gamle datter, sa den prisbelønte forfatteren til Harvard Gazette om sin motivasjon for å lage bildeboka. Han ble kåret til en av TIMEs 100 mest innflytelsesrike personene i 2020 for sitt historiske og aktivistiske arbeid. Videre i intervjuet forteller han om og reflekterer rundt at det finnes skoler i USA som unnlater å lære barn om antirasisme. Han spør om barn da istedenfor vil lære rasisme, fordi de ser den sosiale uretten som rammer visse grupper og hører begrunnelsene som støtter opp om denne ulikheten. 

– Jeg vet at mange foreldre tror barn er fargeblinde, selv om data viser noe annet, sier han i intervjuet med avisen. 

Dukketesten

Et historisk eksempel på slik data er dukketesten, utført av det afroamerikanske psykologparet Dr. Kenneth og Mamie Clark. De ville studere effekten av segregeringen på afroamerikanske barn. De viste afroamerikanske førskolebarn en hvit dukke og en svart dukke, og stilte barn spørsmål om hvilken dukke som hadde positive eller negative trekk.

Den svarte dukken trakk det korteste strået. Den ble assosiert med flest negative begreper, som stygg og dum, i motsetning til den hvite dukken. Resultatet viste hvor tidlig barn lærer de voksnes fordommer basert på hudfarge. Studien ble brukt i høyesterettsdommen Brown v. Board Education i 1954, som gjorde segregerte skoler ulovlig. 

I 2008 utførte den danske kunstneren og aktivisten dukketesten på melaninrike danske barn. Anledningen var 60-årsjubileet for menneskerettighetserklæringen.

Bildebok som barneopplysning

Jeg leser boka med antirasisthatten på. Barneopplysning som handler om å sette pris på mangfold, akseptere alle til tross for forskjeller og behandle folk likt, er gode verdier å gi våre yngste. Boka har bilder av folk på tvers av mange spektre, som funksjonsvariasjon, hudfarge, kjønn og andre sosiale kategorier.

Som kritiker lurer jeg på om ord som boka bruker, eksempelvis policy og equity, er for vanskelige og går over hodet på barna. Da jeg leste den for de minste familiemedlemmene mine i påsken, hang de yngste seg mer opp i å telle stjernene og babyene enn i det antirasistiske innholdet. Det virker som om bokas visuelle blikkfang kan overskygge innholdet for noen barn. Kanskje sier det noe om hvor i henvendelsen til barna boka lykkes best. Samtidig kan innholdet vokse på leseren. En slik kort bok vil trolig bli lest flere ganger, og for hver gang vil det bli gjort nye oppdagelser. 

Jobbintervju fra helvete

Antiracist Baby ble løftet frem av nevnte Ted Cruz i en utspørring av Jackson i Kongressen. En slik utspørring fungerer som et slags jobbintervju som blir kringkastet internasjonalt. I fire dager varte runden der den potensielle høyesterettsdommeren ble stilt alle slags spørsmål. Hensikten med intervjuet er å finne ut av kandidatens ståsted i en rekke kontroversielle tema for å få en idé om hvordan Jackson vil stemme i avgjørende saker.

For mange senatorer er det viktig å sikre seg en kandidat som vil stemme det de ønsker. For eksempel gjorde høyesterettsdommen Roe v Wade abort lovlig i USA i 1973, en dom som førte til enorm splittelse i USA. Mens noen jublet for en slik kvinnepolitisk seier, mente andre den fornedret menneskefosteret og forkastet kristne verdier. Antiabortaktivister tapte på føderalt nivå, men arbeider hardt på deltstatlig nivå for å å gjøre abort tilnærmet umulig. Et eksempel er The Heartbeat Bill som gjør det umulig å ta abort så fort man hører et hjertebank, noe som kan skje så tidlig som etter seks uker. Den ble lov i delstaten Texas i 2021. 

Abortspørsmålet har blitt reaktualisert når det tidligere denne måneden ble lekket et utkast fra Høyesterett som foreslo å skrote hele Roe v. Wade. Å fjerne den gjør abort til noe som ikke lenger avgjøres føderalt, men utelukkende på delstatlig nivå. Om lag halvparten av landets kvinnebefolkning vil kunne miste tilgang til abort hvis dette utkastet går gjennom. Det lekkede utkastet har provosert feminister kraftig, og viser hvordan Høyesterett blir stadig mer politisert.

Kulturkrig

Mange, særlig demokrater, aktivister og afroamerikanere, mener utspørringen av Jackson bar preg av kulturkrigen som splitter det amerikanske politiske landskapet. Der er tema som raserelasjoner og LHBTQ+-tematikk svært betente. Den republikanske senatoren Marsha Blackburn fra Tennessee spurte eksempelvis om Jackson kunne definere ordet «kvinne». Det i en tid hvor transkvinner i idretten er heftig debattert, noe som eksempelvis er tilfelle med svømmeren Lia Thomas. Jackson svarte at hun ikke er biolog, trolig for å unngå å tråkke i den politisk betente salaten Blackburn prøvde å servere. 

Bok som politisk våpen

Med å trekke inn barneboka Antiracist Baby i intervjuet av Jackson bruker Ted Cruz boka som et politisk våpen til å røre i den opphetede debatten om rasisme og – ikke minst – kritisk raseteori. Kritisk raseteori blir av noen ansett som et relevant analyseverktøy for å se på etnisk urettferdighet i samtlige institusjoner som helsevesen, skolevesen, arbeidslivet og rettsvesen, mens andre mener det er en fundamentalistisk indoktrinering og ikke-vitenskapelig metode som får folk til å hate USA.

Det virker derimot som om Cruz’ fordømmelse av boka virket mot sin hensikt. Den ble en bestselger på Amazon etter høringen og nærmest revet bort fra bokhyllene i protest mot det mange opplever som en smålig opptreden av konservative politikere.

Bevare roen

I motsatt ende av skalaen blir Jackson hyllet for å ha opptrådt rolig og avmålt, selv i de mest banale spørsmålene. Mange afroamerikanske kvinner kjenner på kroppen at de ikke kan uttrykke følelser som frustrasjon eller aggresjon, i frykt for å bli stemplet som en sint svart kvinne, à la stereotypen Sapphire. «Hun er sinnataggen av de svarte kvinnelige stereotypiene», skrev jeg om Sapphire i september 2021 i anmeldelsen av danseforestillingen Hybris av Jonas Øren. I Hybris ble stereotypier om svarte kvinner  hyppig utforsket. Jackson ble tvunget til å balansere på en tynn line på den globale scenen. Vel vitende om at ethvert feilsteg vil kunne bli brukt mot henne.

På spørsmålet om babyer er rasister, svarte hun etter en liten pause at hun tror at «…ingen barn skal bli opplært til å føle at de er rasistiske, eller ikke verdsatt, at de er mindre verdt, ofre eller undertrykkere». Hun sier også at hennes inntrykk er at kritisk raseteori er en disiplin innen juss, ikke undervisningsmateriale på grunnskolen.

Sensur i vinden

«Solskinnsstaten» Florida har gjennomført en «Dont Say Gay»-bill, som forbyr lærere og undervisere til å snakke om LHBTQ+-tematikk i undervisningssammenheng. Ohio har implementert lignende lover. Ifølge American Library Association har forsøk på å sensurere eller forby bøker ikke vært høyere på tyve år. Hovedvekten av disse bøkene handler om svarte og skeive perspektiver, som Maia Kobabes memoar Gender Queer (2019) til Nobelprisvinner i litteratur Toni Morrisons debutroman The Bluest Eye (1970).

Polariseringen har nådd nye høyder. Kampen om de unges sinn har blitt så betent at selv barnebøker fanges i dens klør.

Kilder

https://www.forbes.com/sites/danidiplacido/2022/03/24/ted-cruzs-bizarre-antiracism-baby-tirade-backfires/?sh=6b36dec05c10 

https://www.nytimes.com/2022/04/04/books/banned-books-libraries.html