Unga Klara – Sveriges mest berømte teater

I år som tidligere har Scenekunstbruket arrangert Showbox, en teaterfestival som henvender seg til alle som er interessert i scenekunst for barn og unge, og mer spesielt til de mange som arbeider med å formidle scenekunst til målgruppene, for eksempel gjennom Den kulturelle skolesekken. Det er blitt vist tyve forskjellige forestillinger, hvorav fire gjestespill: ett fra Nederland og ett fra Storbritannia, og to fra Sverige, «Natten den 28. februari» fra Riksteatern, og «…precis som du föreställt dig» fra Unga Klara.

Har skapt teaterhistorie

Teater for barn og unge står sterkere i Sverige enn i Norge. Dramaten har for eksempel egen scene for barne- og ungdomsforestillinger, og takket være regissør og dramatiker Suzanne Osten er svensk barneteater i dag internasjonalt kjent.

I slutten av 1960-årene startet Suzanne Osten Sveriges første frigruppe, Fickteatern, så gikk hun videre til Stadsteatern der hun i 1974 hadde regi på storsuksessen «Jösses flickor!», en oppsetning som datidens feminister fremdeles minnes med glede.

Men så, i 1975, startet hun opp Unga Klara som en del av Stadsteatern. Utfra prinsippet om at barn og unge har rett til teater av samme høye kunstneriske kvalitet som voksne, skulle Unga Klara drive forskende teater rettet mot denne målgruppen. Det har ført til 35 spennende år der Unga Klara og Suzanne Osten ikke bare har skapt teaterhistorie, det var for eksempel Suzanne Osten som oppfant «babyteater». Takket være henne har Unga Klara også vunnet internasjonal anerkjennelse. «Unga Klara is what theatre of Sweden is known by, being envied and admired by theatre professionals all over the world», skriver Assitej Estland. Og «Suzanne and Unga Klara have, without question, been extraordinary ambassadors for Sweden and its arts community» mener Theatre for Young Audiences i USA.

Men en reduksjon i statsstøtten førte til at Stadsteatern fikk store økonomiske problemer, og besluttet å nedlegge Unga Klara i juli 2009. Det vakte oppsikt, og et femtitalls kulturpersonligheter med Lars Norén i spissen oppfordret Kulturrådet til å redde teatret. Kulturrådet bestilte en utredning «om, och i så fall hur, de erfarenheter och konstnärliga värden som Unga Klaras/Suzanne Ostens arbete har skapat kan bevaras och utvecklas utifrån ett nationellt intresse». Svaret var entydig: «Unga Klara utgör en form av scenkonstnärligt, levande kulturarv av nationellt intresse som bör vidareutvecklas, dokumenteras, kunna överföras i nya former och inspirera framtida konstnärskap. Vidare kan konstateras att verksamheten är av stor internationell betydelse som konstnärlig och barnkulturell spjutspets och som ambassadör för Sverige som kulturnation». Konklusjonen var klar: «Unga Klara blir en fristående teater och ska få statligt bidrag».

Teatret er nå en selvstendig enhet, og finansieres av diverse kilder. Det er fremdeles lokalisert sammen med Stadsteatern, men er ikke lenger en del av teatret, og heller ikke et Stockholmsteater. Unga Klara er nå Sveriges nasjonale scene for barn og unge. I sommer gikk Osten av som teatrets leder, og i dag har teatret en direktør, Jonas Kahnlund, og to kunstneriske ledere, Farnaz Arbabi og Gustav Deinoff.

Metoder

Unga Klara gjestet årets Showbox-festival med «…precis som du föreställt dig». Oppsetningen er beregnet for barn mellom 3 og 6 år, og forteller om fireårige Matilda som vandrer i et bibliotek, en vandring som utvikler seg til en reise gjennom litteraturen.

Etter forestillingen fortalte regissøren, Elin Skärstrand, direktør Jonas Kahnlund og kunstnerisk leder Gustav Deinoff om Unga Klara under en «faglunsj» arrangert av Showbox på Det Norske Teatret.

– Vi lager ikke bare teater for barn og unge, men alle forestillingene våre har et barneperspektiv, sa Jonas Kahnlund.

– For oss er det viktig å verne om, og videreutvikle det Unga Klara som Suzanne Osten har skapt, ikke minst å være like kunstnerisk dristige som hun var, la Gustav Deinoff til. – Og vi har tre ben å stå på: Det aller første er vårt «barneperspektiv» som går ut på å se en gitt situasjon med øynene til en målgruppe som ikke er myndig, og derfor ikke har rett til å bestemme over seg selv. Det andre «benet» er publikum. Allerede på idéstadiet jobber vi veldig nært vårt publikum. Både klassikere og nyskrevne tekster prøves ut på målgruppen, og i prøvetiden har vi tett kontakt, iblant med en gruppe, iblant med flere, og vi samtaler med publikum helt fra starten.

Det tredje er arbeidsmetoden.

– På møtene våre kommer kunstnerne med ideene sine, og vi velger helst temaer som kan være aktuelle i flere år. Når vi er blitt enige om å lage teater over et bestemt emne, la oss si puberteten, menstruasjon og så videre, så forsker vi på det…

– Og det gjør ikke bare gruppen, det gjør hele teatret, skyter Kahnlund inn.

– Det er riktig, vi arbeider alltid kollektivt, det er målet at alle skal kunne være med på å utforske prosjektet, legger Deinoff til.

– Vi har samarbeidet med Stockholms stadsbibliotek om «…precis som du föreställt dig», forklarer Elin Skärstrand. – Vi hadde ikke noe manus i starten, vi improviserte det fram sammen med barna, vi samlet på alle innspillene fra mange barnegrupper, og så prøvde vi dem ut på alle barna.

Må være ekte interessert

– En ting er viktig å si: Vi har stor tillit til vårt publikum, sier Deinoff. – Iblant tror for eksempel lærerne at barna ikke vil skjønne det de ser, men vi vet at det viktigste er helhetsopplevelsen. Det er faktisk slett ikke nødvendig å «forstå» alt man ser.

De tre legger ikke skjul på at de iblant har satset feil, og at det også kan oppstå kunstneriske konflikter.

– Men det er kunstneren som fatter beslutningen til slutt, sier Jonas Kahnlund, – og selv om det som sagt kan oppstå problemer, er svært mange interessert i å jobbe nettopp her.

– Ja, men man må være ekte interessert i å bli med i Unga Klara, mener Elin Skärstrand.

– Det er riktig, sier Deinoff. – Skuespillerne må ha virkelig lyst til å spille for, og møte, et ungt publikum, og til å spille på uvante steder. I motsetning til frigruppene har vi ikke noe apparat for å turnere. Vi samarbeider med andre teatre som for eksempel Västanå Teater, og ikke minst med Riksteatern. Vi har for eksempel samarbeidet med organisasjonen Friends som kjemper mot mobbing, ja, vi er i det hele tatt opptatt av å bygge opp Unga Klara som nasjonalt teater. Vi vil finnes overalt, og vi tar mål av oss til å bli et verdensledende teater for barn og unge.