Her er vår nyeste ungdomsredaksjon
Hvem eier sannheten om opplevelsen til barn og unge? Målgruppen eller kritikeren? Produsent, foreldre eller utøver? Møt medlemmene av Periskops nyeste ungdomsredaksjon!
↑ UNGE STEMMER: Barnekultur lages av voksne for barn og unge. Bilde fra VGS. Foto: NRK
Hvilke perspektiver har de unge skribentene i sine kritikker og refleksjoner i møte med kunst tilsynelatende skapt for dem? Norge er et av landene i verden med størst fokus på kunst og kultur til unge, og ikke minst vektlegger vi ung medvirkning. Men er det ennå slik at de voksnes blikk er styrende og i veien?
Er det slik at ung kunst blir skilt ut fra all annen kultur og dermed nesten isolert fra det store bildet? Bør kultur til unge alltid målgruppe-tilpasses? Og hvem er dommeren? De unge? Avsenderen? Arrangøren? Kritiker-spesialisten? Er det ennå slik at vi voksne vet best hva de unge vil ha, under argumentet om at de ikke har oversikten og at de ikke kjenner morgendagen og vet sitt eget beste om hva de bør testes på for å utvide sin egen horisont? Må alle med, selvom de ikke har en kulturinteresse? Periskop sender flere ganger i måneden de unge ut på oppdrag. Her er høstens Ungdomsredaksjon!
Vi skal jobbe for at kunst og kultur skal nå fram til et yngre publikum
Anna Dordisdatter Malkenes
Anna Dordisdatter Malkenes (f. 2004) er skribent og foredragsholder. Hun har jobbet som miljøarbeider ved Holtet Bosenter for psykisk utviklingshemmede, og tar nå en bachelor i midtøstenstudier ved prestisjetunge Sciences Po Menton. Hun var medlem av Ungdommens ytringsfrihetsråd initiert av Norsk Pen og Fritt Ord under ledelse av Nancy Herz:
– Ungdomsredaksjonen har en svært viktig oppgave. Vi skal jobbe for at kunst og kultur skal nå fram til et yngre publikum. Til oss som skal arve den verden som kunsten forteller om og som vi også lever i. For hvis kunsten ikke når oss, kan den ikke fortelle om vår virkelighet, og kan heller ikke være vår framtid.
Ada Reinholt Fait
Ada Reinholt Fait (f. 2007) går på Tangen videregående skole i Kristiansand. På fritiden liker hun å drive med kunst og være med venner.
– Ungdomsredaksjonen er viktig for å kunne anmelde kultur for unge fra unges ståsted. Som ungdommer selv kjenner vi oss jo mer igjen i andre i denne målgruppen enn det de aller fleste voksne gjør. Slik tror jeg ungdomsredaksjonen kan bidra til en ny vinkling, kanskje til og med den mest relevante vinklingen, når det kommer til å anmelde kultur for barn og unge.
I likhet med all annen kultur bør kultur for barn og unge engasjere, inspirere, utløse nye tanker og åpne for kreativitet. God kultur skal vekke følelser og en skapertrang, både for store og små. I tillegg tror jeg det er viktig å ikke undervurdere barn og unge, og kultur ment for dem bør være akkurat like sterk, dyp og gjennomtenkt som all annen.
I tillegg tror jeg det er viktig å ikke undervurdere barn og unge, og kultur ment for dem bør være akkurat like sterk, dyp og gjennomtenkt som all annen
Dette er jo også en unik mulighet for oss unge til å nå en bredere leserbasis med ting vi kanskje selv mener
Jonatan Gitmark Eriksen
Jonatan Gitmark Eriksen (f. 2006) er elev ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand. På fritiden liker han å klatre, være med venner og å lese, og er også interessert i politikk og samfunnet.
– Jeg vil gjøre denne jobben i ungdomsredaksjonen til Periskop siden jeg synes det er fint å få vinkelen til de unge på noen av tingene som foregår i samfunnet. Dette er jo også en unik mulighet for oss unge til å nå en bredere leserbasis med ting vi kanskje selv mener.
Hjalmar Grimsgaard
Hjalmar er en 14 år gammel gutt som går i 9. klasse på Kristelig Gymnasium i Oslo. På fritiden liker han å gå tur, drive med musikkproduksjon og spille piano. Han har gått på malekurs og maler og tegner på fritiden, og svært glad i å skrive og lese!
– For at kultur for unge skal være god, synes jeg den må passe på å ikke dumme seg ned/snakke ned til barn og unge. Det betyr ikke at den ikke kan være morsom eller tullete, men at man må ta barn og ungdom på alvor. Det er også viktig at det er tilgjengelig for alle.
For at kultur for unge skal være god, synes jeg den må passe på å ikke dumme seg ned/snakke ned til barn og unge
Den bør ikke snakke til, men med barn og unge
Benoni Brox
Benoni Brox Krane er en del av vår ungdomsredaksjonen og er født i 2008 og fra Tromsø. Brox er interessert i alle kunstformer og går på teatergruppen «Lille Hålogaland Teater». Brox har også spilt i kortfilmen «Sparkekoret» (2020) og vant for den «BUFF Nordic Star».
– Kunst og kultur for barn og unge er uunngåelig. Den leder ann å manøvrere i samfunnet, og finne plass i universet. Den bør ikke snakke til, men med barn og unge. Den må være forståelig og relaterende. God kunst og kultur for denne målgruppen er avgjørende for hvilken vei alt skal rulle videre.
Iselin Rye
Iselin Rye er født i 2007 og er elev ved Trondheim Katedralskole i Trondheim. Hun er medlem av redaksjonen i Ubok, og delvis aktiv i Upolert, en arrangørgruppe ved Trondheim folkebibliotek for, av og med ungdom. På fritiden er hun glad i å lese, og å drive med volleyball, både som spiller og som trener.
– Jeg synes det er veldig viktig at ungdom også har en plass til å anmelde kultur for barn og unge fordi det handler om at kulturtilbudene rettet mot oss må også treffe hos målgruppen. Ofte har ungdom et annet perspektiv en voksne anmeldere, og dette perspektivet er minst like viktig, spesielt når tilbudet er rettet mot oss. Det kan også føre til at et bedre tilbud for oss, da de som skaper det har en bedre kunnskap om hva som fungerer og ikke fungerer. I tillegg synes jeg selv det er som regel artigere å lese når jeg vet at andre ungdom har skrevet det, da jeg gjerne tror mer på hva som blir sagt.
Artikkelen fortsetter under bildene
Ofte har ungdom et annet perspektiv en voksne anmeldere, og dette perspektivet er minst like viktig, spesielt når tilbudet er rettet mot oss
Det er flere elementer som kan gjøre kultur for barn og unge til god kultur. Blant annet tilgjengelighet og engasjement
Nora Eline Andresen Dahle
Nora er 15 år gammel. Mye av fritiden hennes går til å spille volleyball. Hun hører en god del på musikk, blant annet Taylor Swift og Gracie Abrams, og elsker å få nye venner gjennom artistene. Hun drømmer om å reise, spesielt til London.
– Det er flere elementer som kan gjøre kultur for barn og unge til god kultur. Blant annet tilgjengelighet og engasjement. Altså at vi, barn og unge, har mulighetene til å bidra til visse arrangementer, dersom vi vil det, og at vi er villige til å engasjere oss selv i kulturen. «Kulturen» det er snakk om, kan blant annet være konserter, teater, bokmesser, museumer eller matlaging. Inkluderende kultur, er også noe som gjør at barn og unge interesserer seg. Da har barn og unge mulighet til å danne eller utvikle et godt samfunn de føler seg trygge i innenfor den kulturen. God kultur for barn og unge kan også gi positive resultater ved et menneske. Både læring, personlig utvikling og man kanskje går utenfor komfortsonen når det gjelder hvor sosial man vanligvis er. Kort oppsummert er tilgjengelighet og inkluderende kultur en del av det som er med på å skape kultur for barn og unge til god kultur, men det er også viktig at medlemmene selv tar initiativ til å bli en del av samholdet kulturen har skapt, altså ved engasjement.
Iben Lorvik Waterhouse
Iben er 18 og studerer journalistikk på OsloMet. Hun liker å være kreativ, spille piano, og gå turer i byen. Hun er sosial, nysgjerrig og glad i å snakke med mennesker.
– Det jeg mener gjør kultur for barn og unge til god kultur er at den er engasjerende, interaktiv, relevant, inkluderende og tilgjengelig for alle. Det er viktigt å kunne nå barn å unge i alle aldre. Derfor mener jeg også at alders-tilpasninger er viktig å for å kunne appellere godt til de ulike aldersgruppene, slik at alle vil kunne forstå og eller delta i kulturlivet.