Det samiske kulturlivet er rikt og mangfoldig

Jeg heter Viktor Bomstad (32 og et halvt), og jeg er en musiker med joik og gitar som mine viktigste uttrykksformer. Jeg jobber både med tradisjonell joik og med eksperimentelle former for musikk.

I januar og februar i år reiste jeg på turné for Den Kulturelle Skolesekken i Agder, Troms og Finnmark med produksjonene Samisk musikk for alle og Samisk musikk for MDD. Begge produksjonene tar utgangspunkt i samisk tradisjonsmusikk og er bygget opp som verksteder, men har ulik form: Samisk musikk for MDD er rettet mot musikk-, dans- og drama-linjene og går mer i dybden over en hel skoledag, mens Samisk musikk for alle varer en klokketime og gir en introduksjon til samisk tradisjonsmusikk. Målgruppen er videregående elever og deltakere i voksenopplæringen. Produksjonene har fått navn etter min venn og ledestjerne, Vegar Vårdals Folkemusikk for alle.

Så var vi i gang …

Denne gangen på Kongsbakken VGS i Tromsø. Elevene kommer inn i rommet og blir møtt av en call-and-response-sekvens der vi utforsker ulike lyder vi kan lage med stemmen. Vi starter helt enkelt med å si «hei» til hverandre mange ganger, på ulike vis, før vi gradvis går mer og mer inn i joike-lignende lyder.

Derfra går vi videre til dyrelignende og mer abstrakte lyder. Denne sekvensen strekkes ut i tid og får lov til å vare. Det er noe konfronterende over den, noe insisterende – vi skal gjøre dette sammen, og det krever høy konsentrasjon og intensitet. Vi zoomer helt inn i opplevelsen og lydene, glemmer litt hvor vi er, før vi plutselig husker det igjen.

Vi kra’er som kråker. Vi ser oss selv utenfra; det er litt absurd det vi holder på med. Noen ler. Jeg ler. Vi ler. Isen er brutt, og vi går inn i øvelsen igjen. Nå er grunnlaget lagt, og vi kan lære inn en joikemelodi før vi har sagt et eneste ord. Vi lærer å joike kråka, naturlig nok. Vi går metodisk til verks og jobber med konkrete øvelser rettet mot joiketeknikk.

Vi har joiken i oss

Nå har alle kjent på kroppen hva joik kan være. Det er ikke lenger en helt fremmed verden. Vi har det jo i oss, alle som har en stemme, men kanskje har vi ikke vært klar over det. Rommet har åpnet seg litt, og jeg kan fremføre noen tradisjonelle joikemelodier, nå som vi allerede er «tunet» inn på samme lydverden.

Jeg tar meg tid til å fortelle noen historier rundt hver enkelt joikemelodi, eller luohti, som vi sier på nordsamisk. Myggen har for eksempel mange ulike luohti-er. Hvorfor det? Hva er myggens rolle i det samiske samfunnet siden den har så mange luohtier? Dette lille dyret har hatt en større rolle enn man skulle tro … Og ulven, da? Og alle de andre dyrene? Og de ulike stedene? Og menneskene? Og de ulike språkene? Hvorfor er Sápmi så rikt på ulike musikalske uttrykk? Og hvordan kan det samtidig være så mye som har gått tapt?

Joik, salmer og en fadno

I disse produksjonene ønsker jeg at man skal komme tettere på samisk musikk. Men hva er egentlig samisk musikk? Joiken er helt klart den musikkformen som stikker seg klarest ut, og dette er hovedfokuset. Men salmesang har også hatt en svært viktig rolle som samisk musikktradisjon i lang tid. Dette er nok ganske nytt for mange, men det stopper ikke der. Visste du at det også finnes eksempler på instrumentbruk i samisk musikktradisjon? Vi lytter til et opptak fra 1914/1915 av Petter Nutti, som spiller på en fadno – et blåseinstrument laget av planten fjellkvann. Wow!

I sammenhenger som dette føler jeg meg også forpliktet til å snakke litt generelt om samisk kultur. Kan vi forstå samiske musikktradisjoner uten å ha snakket om dette? Jeg er ikke helt sikker. Vi ser det politisk definerte samiske området, Sápmi, på kartet. Vi ser språkbeltene. Er det virkelig så mange språk? Hvor stor forskjell er det mellom disse språkene? Forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk sammenlignes ofte med forskjellen mellom norsk og islandsk. Hjelpes meg! Vi faller av stolene våre et lite sekund før vi samler oss igjen.

Hva er samisk musikk i dag?

Jeg kommer fra nordsamisk område og snakker nordsamisk. Dette er viktig for meg å få frem. Jeg kan jo bare en liten brøkdel av samiske tradisjoner og aller mest om tradisjonene fra mitt område. Vi må høre på opptak av musikk fra andre steder i Sápmi før vi er fornøyde. Kan vi høre at vokaltradisjonen er forskjellig fra hvordan jeg selv praktiserer tradisjonen nærmest meg? Klarer vi å høre hvordan språket låter forskjellig fra andre samiske språk? Hva kan vi vite om opptakene, og hva kan vi ikke vite?

Der jeg vokste opp, var samisk språk og kultur lenge marginalisert. Takket være et stort arbeid gjort av generasjonen før min, er vi nå mange som har tatt tilbake språk og lokale tradisjoner igjen. I versjonen for MDD viser jeg et eksempel på hvordan fornorskningen ga seg utslag i min familie. Vi ser på folketellinger. Min familie er et eksempel som ikke er unikt; tvert imot er det mange som kan kjenne igjen den samme historien i sine familier. Vi diskuterer hva det har betydd for meg og min familie, og hvordan det kan ha påvirket dagens situasjon. Og kanskje mest relevant: Hvordan har det påvirket vår lokale musikktradisjon?

Det samiske kulturlivet er rikt og mangfoldig. Vi har speidet mye bakover. Men hva med samtiden vår? Hva er samisk musikk i dag? Er det bare en museumsgjenstand, eller har vi også utviklet våre tradisjoner over tid? Et ledende spørsmål som tar oss inn på noe av det vakreste som finnes: Den samiske kulturen lever og puster. Vi utfordrer, vrir og vrenger på ting, er uenige og diskuterer. Kanskje krangler vi også litt innimellom. Det er ikke homogent, det er mangfoldig. Det spriker og forgrener seg. Vi driver kulturen vår fremover og former den. Den er ikke død. Den lever. Tross alt!