Hedda Fredly har skrevet Årets kritikk

– Lumi er en boost for babyers selvfølelse, skrev Hedda Fredly i sin anmeldelse av forestillingen her hos Periskop i november 2019. Nå er teksten kåret til Årets kritikk innen fagområdene teater, musikk og dans.

Periskop har snakket med en glad Hedda Fredly.

– Å være kritiker er oftest en ensom affære. Som jeg skriver i anmeldelsen av Lumi: Anerkjennelse, å bli sett, er helt essensielt for for selvfølelsen. Å bli sett av kritikerkolleger på dette viset gjør meg enormt glad! Denne anerkjennelsen gir også helt klart en boost for selvfølelsen, sier hun.

– Når man skriver scenekunstkritikk, er det med en stor dose ydmykhet for det enorme arbeidet som legges ned i hvert enkelt verk, samtidig som man vet man har mye makt. Da har tilbakemelding på anmeldelsen, at den blir en del av en samtale, mye å si.

Presist, engasjerende, behagelig

Juryen trekker blant annet frem Fredlys språk og beskriver det både som presist, engasjerende og behagelig. Videre sier juryen blant annet:

Fredly klarer å formidle et intimt perspektiv, der hun på en interessant måte setter seg selv inn i opplevelsen av forestillingen hun skriver om. På den måten blir hun også i stand til å åpne leserens blikk for detaljer og nyanser i verket, og for hvordan danserne skaper dette sterke nærværet slik at de kan etablere et utforskende og lekent kunstnerisk rom sammen med de små babyene. Denne nysgjerrige og undersøkende tilnærmingen dokumenterer Fredlys kompetanse og solide kunnskap om barne- og ungdomsteaterfeltet.

Saken fortsetter under bildet. 

Målgruppetenkning er sentralt

– Hva har kritikk av kunst for barn og unge å si?

– Kritikk er en viktig del av diskusjonen rundt og forståelsen av kunst. Før opprettelsen av Periskop var det lite systematikk rundt kritikk for barn og unge, at folk både med peiling på barn og peiling på kunst anmeldte disse kunstuttrykkene. At målgruppetenkning trekkes fram som et kvalitetsbegrep er spesielt viktig, siden jeg synes det fortsatt er liten forståelse for dette hos mange.

– Kunst for de aller yngste er et særlig godt eksempel på betydningen av målgruppefokuset. Etter Kulturrådssatsingen Klangfugl og den påfølgende EU-satsingen Glitterbird, var det så vidt jeg har skjønt mange kunstnere som fikk aha-opplevelser: Å få vite mer om målgruppen, de aller yngste barna, og å spesialisere arbeidet mot dem, legger ikke en begrensning på kunsten. Snarere tvert imot.

– Jeg vil også poengtere betydningen av gode redaktører. I Periskop legger de lista høyt for sine skribenter. Samtidig får skribentene tålmodige råd og støtte i tekstarbeidet. Uten dette ville ikke kritikk for barn og unge ha fått den statusen den etter hvert har fått her til lands.

Saken fortsetter under anbefalingene.

En utvidet forståelse

– Hvilken verdi ser du i forestillinger som Lumi, og for kunst for de aller minste?

– Lumi er et knallgodt eksempel på hvordan kunst for de yngste i seg selv kan gi et nytt syn på og en utvidet forståelse av denne aldersgruppa. Mange foreldre blir rørt og overraska av å oppleve hvor stor glede småbarna deres kan ha av ganske utfordrende kunstopplevelser. Slik er det også for mine kunstfag-studenter på barnehagelærerutdanninga, hvor jeg underviser deltid. Når de får se konkrete eksempler på helt små barns utfoldelse i og opplevelse av alderstilpassa, god småbarnskunst, er det som det går opp et lys for dem: Aha! Det handler ikke bare om å beskytte og sikre trygghet i arbeid med de aller yngste!

– Men for at kunstformen ikke skal stivne i sine konvensjoner, er det viktig med kontinuerlig satsing på kunst for målgruppa, noe blant annet Dansens Hus med sin satsing Stor kunst for små barn og forskere som Lise Hovik, Karstein Solli, Siri Dybwik og Leif Hernes med flere er viktige pådrivere for.

Hjertevarmende

– Du skrev på Facebook at du kunne tenke deg å sette flere barn til verden etter å ha sett Lumi. Blir det noe av?

– Haha! Jeg husker iallfall følelsen av å få en hjertevarmende pause fra bekymringen for åssen livet skal bli for de barna man har satt til verden. «Så sjukt fine ting kan mennesker gjøre for hverandre også», liksom. Jeg er skikkelig takknemlig for at Dalija Acin Thelander har gitt meg en så tindrende klar påminnelse om det!

Saken fortsetter under videoen og bildet. 

Periskop gratulerer Hedda Fredly med prisen.

Kåringen av Årets kritikk arrangeres av Norsk kritikerlag i samarbeid med Festspillene i Bergen og Norsk teater- og orkesterforening. Vinneren mottar et reisestipend på 15.000 kroner.

De øvrige nominerte var

Filip Roshauw: «Hvorfor så retro?», publisert på Periskop.no 14. november 2019

og

Magnus Andersson: «Perfekt for Wagner», publisert i Klassekampens musikkmagasin, 12. august 2019.

Juryen har bestått av:

Emil Bernhardt (juryleder), musikkritiker i Morgenbladet, styremedlem i Norsk kritikerlag

Margrete Kvalbein, dansekritiker

Kristian Lykkeslet Strømskag, dramaturg og teatersjef ved Teatret Vårt, utnevnt av NTO

Eystein Sandvik, musikkritiker i NRK, utnevnt av Festspillene i Bergen

Mariken Lauvstad, dramaturg og skribent, fjorårets vinner

Juryens begrunnelse kan leses i sin helhet etter annonsene.

Juryens begrunnelse lyder som følger:

Scenekunstkritiker Hedda Fredly har skrevet en nær og innsiktsfull anmeldelse av en forestilling laget for barn opp til 12 måneder og deres foreldre. Teksten får frem det særegent skjøre og uforutsigbare i scenekunst for de aller minste, og hva det krever av scenekunstnere for å mestre denne sjangeren. Forestillingen Lumi er laget av stockholmsbaserte Dalija Acin Thelander, som har spesialisert seg på dansekunst for nettopp babyer.

Fredly klarer gjennom et presist og ryddig språk å formidle et intimt perspektiv, der hun på en interessant måte setter seg selv inn i opplevelsen av forestillingen hun skriver om. På den måten blir hun også i stand til å åpne leserens blikk for detaljer og nyanser i verket, og for hvordan danserne skaper dette sterke nærværet slik at de kan etablere et utforskende og lekent kunstnerisk rom sammen med de små babyene. Denne nysgjerrige og undersøkende tilnærmingen dokumenterer Fredlys kompetanse og solide kunnskap om barne- og ungdomsteaterfeltet. Hun setter også forestillingen inn i en historisk kontekst.

Juryen legger dessuten vekt på at Fredly med denne teksten har bidratt til å løfte frem en lite omtalt kunstform. Hun har også gjort det med et språk som er både engasjert og behagelig å lese. Fredly tilkjennegir et engasjement og en nærhet til det hun omtaler, og grundigheten i tilnærmingen er i stor grad med på å åpne et format som i utgangspunktet kan fremstå som relativt smalt og lavmælt. Slik gir hun også kunstformen det alvoret den fortjener. I en tid hvor den menneskelige nærheten er satt på prøve, finner juryen det meningsfullt å hente frem en tekst som på en så kompetent måte omhandler noe av det aller nærmeste og mest intime vi har.