Stadig færre kunstmøter per elev i DKS

Denne uken offentliggjorde Kulturtanken sin årsrapport for 2018. En av de tydeligste tendensene i det statistiske materialet er gjenkjennbar fra i fjor: Antallet «kunstmøter» – altså hvor mange produksjoner hver enkelt elev får oppleve i løpet av et skoleår – har sunket, fra et landsgjennomsnitt på 3,6 kunstmøter i 2017 til 3,3 i 2018. I 2016 lå gjennomsnittet på 3,9.

Avdelingsdirektør for forskning og utvikling i Kulturtanken, Ståle Stenslie, peker på høyere honorarsatser for utøverne som en av mange faktorer. Forhandlinger med KS i oktober 2018 (Kommunesektorens organisasjon) førte til at kunstnere gikk opp fra 3899 kr dagen i 2017 til 4644 kroner dagen fra og med august 2019.

– Endringen var ønsket fra alle hold. En konsekvens av økte utgifter er imidlertid at det blir mindre penger igjen til å skape nye prosjekter, sier han.

– Samtidig er ikke antall kunstmøter i seg selv et mål på hvor gode møtene er. Stadig flere produksjoner legger opp til lengre møter, for eksempel i form av workshops. Samtidig som kvantiteten går ned, går kvaliteten opp: Kunstmøtene endrer karakter og blir mer omfangsrike.

Svakt i Oslo

Kulturtanken kommer ikke med pålegg overfor fylkeskommunene og direktekommunene når det gjelder antall kunstmøter. Det legges heller ingen føringer for kommunens balanse mellom workshops og kortere engangsbesøk.

– Vi jobber med en rapport om kvalitet som publiseres rett over sommeren. Frem til regionreformen trer i kraft, forholder vi oss til 30 forskjellige DKS-riker, alle med ulik måte å velge ut kunst på. En viktig del av ordningen er jo at alle elever i løpet av skolegangen skal få erfaring med alle kunstuttrykkene.

Oslo skiller seg ut i rapporten, både med færre kunstmøter per elev (2,8) og færre nye produksjoner i året som gikk.

Stenslie mener en mulig årsak kan være at DKS Oslo ligger under Utdanningsetaten, og at dette kan føre til mindre fokus på kunstneriske opplevelser. I regionene der DKS ligger under Kulturetaten, står ordningen ofte sterkere, mener han.

FoU-lederen tror nedgangen i antallet kunstmøter vil fortsette.

 – Ute hos mottakerne er det et sterkere ønske om mer nyskapende produksjoner. Fordi det koster å produsere nytt, vil vi nok få en liten nedgang i antall kunstmøter i årene som kommer, men ikke i opplevelse eller kvalitet, sier han.

Varierende kjønnsbalanse

Kulturtanken har tidligere fått kritikk for manglende kjønnsbalanse blant utøverne. Årsrapporten trekker frem 50/50-balanse på landsbasis, men det er store regionale forskjeller. I Alta var fordelingen av utøvere 80 prosent kvinner og 20 prosent menn, mens det i Stavanger var nær 70 prosent menn og 30 prosent kvinner.

Også kunstartene imellom er det store forskjeller. Innen visuell kunst er 74 prosent av utøverne kvinner, mens musikk har 61 prosent menn.

– Vi er glade for at vi har balanse på landsbasis. Mange sier at de ikke har tenkt på dette eller at de ikke får tak i nok utøvere av ønsket kjønn. Utvelgelsesprosessen av produksjoner er kompleks, med stor variasjon mellom skoleår, sier Stenslie, som ønsker seg enda bedre balanse.

– Vi vil stimulere til enda bedre resultater neste år gjennom økt bevisstgjøring, både gjennom samtaler og årsrapporten. Eventuelt må vi undersøke nærmere hvilke mekanismer som ligger bak og stille nye krav i tilskuddsbrevene våre, sier han.

Etterlengtet portal

Mye forventning er knyttet til Skolesekkens nye digitale portal. Første del lanseres 2. september i år, mens resten vil fases inn etter hvert. I tillegg til at en enhetlig portal for hele landet kan gjøre det lettere for utøvere å sende inn forslag til produksjoner, tror Stenslie at portalen vil gi DKS en annen synlighet.

– Vi kan nå flere, også elever, som kan orientere seg bedre i tilbudet. Over tid håper vi også på økte tilbakemeldinger gjennom portalen. Slik kommer vi nærmere og legger til rette før økt elevmedvirkning og samskaping, sier han.

Vil ha egen DKS-forskrift

DKS finansieres gjennom tippemidlene og er ikke en lovfestet ordning. Det samlede tilskudd av tippemidler og midler fra skolekonsertordningen har vært nær likt siden 2014 og det er ikke kompensert for lønns- og prisøkning.

En forskrift på linje med kulturskolene ville sikre kvaliteten i DKS og styrke ordningen, ifølge Stenslie.

– DKS har vist sin livskraft og påvirkningskraft i nær 20 år nå. Da kan det være på tide å gjøre ordningen til en fast del av barnas hverdag gjennom mer varige og stabile finansieringsmodeller. Rapporten er et viktig dokument som viser det store økonomiske omfanget av DKS.

Les hele rapporten her.