Periskop

Kritikk av kunst for barn og unge

Unga Klara On Demand

KATEGORI

Scenekunst,

SJANGER

Anbefaling,

PUBLISERT

mandag 30. mars 2020

HVOR
Unga Klara

Svenske Unga Klara har frigitt filmede versjoner av flere teaterforestillinger. Blant dem er För att jag säger det, en perle for 3-5-åringen som savner å være sammen med andre barn.

↑ Fra forestillingen «För att jag säger det» av svenske Unga Klara. Foto: Anna Drvnik.

I over to uker har vi holdt oss for oss selv.

Barn og unge har kanskje hatt 1-2 koronakamerater, lekevenner de kan få være sammen med tilmålte timer og ha en slags normalisert lek under bevoktet avstand. Men mye tidsfordriv skjer hjemme, og mye skjer via skjerm. Barna tegner Donald-tegninger via Facebook, fargelegger skyggedyr, hører Brakkesyke-konserter og leser bøker sammen med voksne de har rundt seg. Strømmetjenestene for lydbøker har gode dager. Brettspill og puslespill er hentet frem.

På mange måter er livet godt for mange barn – i alle fall om de bor i et hjem der de har det bra. At det innimellom er kjedelig, er en annen sak. Kjedelig er bra. I alle fall om man skal tro Albert Åbergs farmor:

Det kjedelige finnes for at man skal kunne merke forskjellen når det morsomme kommer etterpå.

(Sitatet er hentet fra Lykkelige Albert Åberg av Gunilla Bergström.)

Bilde fra forestillingen «För att jag säger det» ved Unga Klara. Foto: Anna Drvnik

Strømmet teater blir aldri det samme som det magiske og levende møtet mellom scene og sal. Likevel anbefaler Periskop den gratis strømmede versjonen av Unga Klaras forestilling För att jag säger det. Dette gjør vi både på grunn av dens høye kvalitet, men også fordi den får frem noe av det mange barn og unge savner mest av alt i Norge i dag: Å være mange barn sammen. Lyden av femti barn som ler. Se andre barn, en hel barnehage, komme inn i en teatersal, bevege seg over scenen, forholde seg til mange andre barn og være i et stort fellesskap.

Slik starter Unga Klaras opptak, og det er noe rørende i seg selv over dette fellesskapet som disse første minuttene av denne forestillingen viser, og som vi – forhåpentlig snart – skal få oppleve sammen igjen.

(Trailer til forestilingen nedenfor.)

Livsbejaende

Unga Klara er Sveriges nasjonale scene for barn og unge. Til vanlig holder de hus i Kulturhuset Stadsteatern i Stockholm. Unga Klara ble grunnlagt av Suzanne Osten i 1975. Siden oppstarten har de jobbet ut fra prinsippet om at barn og unge har rett til teater av samme høye kunstneriske kvalitet som voksne. Slik formulerer de det selv:

Vårt uppdrag är att spela om det allra viktigaste och att göra livsbejakande teater även om det svåra, farliga och obekväma. Vi arbetar normkritiskt, feministiskt och antirasistiskt för mångfald, jämlikhet och människors lika värde.

Nå har Unga Klara frigitt syv forestillinger de har gjort for barn og ungdom de siste årene under vignetten Unga Klara On Demand. Syv av forestillingene er beregnet på ungdom, blant dem Athena Farrokhzads Vitsvit – basert på Farrokhzads sterke diktsamling som kom på norsk i 2013. En annen er X – Swedish History X. Begge disse forestillingene er fra 2015.

Hersketeknikk møter humor

Blant de syv forestillingene finnes altså en liten perle for 3-5-åringen: För att jag säger det fra 2019. Det er en forestilling som handler om det universelle ved å være barn. En forestilling som møter voksnes hersketeknikker med humor, ifølge teateranmelderen i Dagens Nyheter.

För att jag säger det iscenesetter og konfronterer voksenverdenens makt gjennom et barneperspektiv. En voksenmakt som på mange måter er naturlig og automatisk fra den voksnes side, men som barna kan oppleve helt annerledes. For eksempel elementet av tvang når barn må kle på seg noe de ikke ønsker å gå med. Eller når de må skynde seg for at voksne skal rekke noe. Når voksne er stressede av grunner barnet kanskje ikke forstår. Dette settes opp mot og løses gjennom motsetningen barnet representerer: Leken og fantasien og kraften som ligger i dem.

Maria Salah, Nina Rashid og David Nzinga i forestillingen «För att jag säger det» fra svenske Unga Klara. Foto: Anna Drvnik

 

För att jag säger det er en forestilling som beveger seg bortenfor ordene. Det er lite vanlige replikker, forestillingen er i større grad lydbasert. Scenografien er myke, fargerike tekstiler, de påtvungede plaggede er store, hvite tyllskjørt, og skuespillernes bevegelser tar utgangspunkt i barns bevegelsesmønstre – hvordan de reagerer, hva de ler av, hvordan de vegrer seg og hvordan de møter andre.

Artikkelen fortsetter etter anbefalingene og annonsene.

Barnekonvensjonen

Forestillingen har mange berøringspunkter med Barnekonvensjonen, som ble en del av svensk lov fra 1. januar 2020. För att jag säger det har spilt i Istanbul, Johannesburg og Beijing, og i desember hadde den Off-Broadway-premiere og gjestespilte på The New Victory Theatre i New York. Regien er ved Farnaz Arbabi, og Jenny Kronberg har gjort kostyme og scenografi.

Her kan du se forestillingen.

Nina Rashid i «För att jag säger det». Foto: Anna Dvrnik
Annonser
Stikkord:
· · · · · ·