– Å lage godt barneteater er et eget håndverk

I januar i år overtok Zezé Kolstad som leder for avdelingen scenekunst for barn og unge i Ålesund, det som er barne- og ungdomsavdelingen ved Teatret Vårt. Her forteller hun om sine visjoner for scenekunsten på nordvestlandet, og om prosjekter hun ønsker å gjennomføre. Blant annet et tverrkunstnerisk samarbeid rettet mot barnehagebarn. Slik vil hun skape nye møtepunkter i jugendbyen.

Hva trenger scenekunstfeltet for barn og unge i dag?

– Scenekunst for barn og unge skal være for alle barn uansett sosial og kulturell bakgrunn eller funksjonsevne. Det er viktig at barn og unge har tilgang på kunst og kultur. Det gjør noe med utviklingen av det hele mennesket.

Barn starter med å utrykke seg gjennom stemme og kropp, de synger, danser, beveger seg, maler og tegner før de lærer å snakke, lese, skrive og regne.

Å uttrykke seg gjennom sin kropp er et urinstinkt som ikke skal undertrykkes, men løftes opp og frem. Det er viktig at barn og unge kan uttrykke seg og samtidig få oppleve nærværet og magien det er å erfare scenekunst.

Innen scenekunsten kan vi ta opp viktige temaer, tabuer som får mennesker til å reflektere og snakke sammen, men også vise fantasiens magi som ikke har noen grenser. Barn og unge har en iboende fantasi og er undrende, utforskende og kreative mennesker.

Det er viktig å la denne målgruppen få erfare hva teatret og scenekunsten kan åpne opp for av temaer og hvordan dette får målgruppa til å reflektere videre. Se seg selv som menneske, se andres erfaringer, åpne opp for forståelse og empati og reflektere og la seg undre over ting de kanskje ikke har tenkt eller opplevd tidligere. Scenekunsten er øyeblikkets kunst, og her opplever man et nærvær og fokus med andre mennesker i et rom hvor alt er mulig.

– Men hva er godt barneteater? Jeg vil påstå å si at å spille for barn og unge, de aller minste, men også de oppi tenårene, er en egen kunst. De skuespillerne som har barn og unge som sin hovedmålgruppe har en spesialkompetanse når det gjelder å formidle til akkurat denne gruppa. Det er ikke alle skuespillere som besitter denne kompetansen. Barn lever seg lett inn i verdenen vi maler for dem og kan bli så oppslukt og med i leken at de rett og slett deltar med hele seg. Skuespillere blir ofte utfordret på dette og har mange metoder for grensesetting under spill. Noen ganger inviteres barna inn, andre ganger ikke, men det er måten dette gjøres på som er gullet. Skuespillerne blir rågode på ikke å la seg avlede og på hvordan improvisasjon kan berike en scene. Når du jobber med denne målgruppen, må du kunne ha publikummet i din hule hånd og ikke slippe tak.

Barn og unge er den ærligste målgruppen når det gjelder å gi tilbakemeldinger, og det å lage godt barneteater er et eget håndverk. Skal man lykkes med å produsere god scenekunst for barn og unge, er det viktig å vite noe om barns ulike utviklingsfaser og hva som opptar dem i disse fasene. Å lage scenekunst for 4-åringer er ikke det samme som å lage scenekunst til 12-åringer. Barn utvikler seg i rasende fart og det er mye som skjer i kropp og hode.

En annen ting som opptar meg er hvordan barn og unge beveger seg i dette globale samfunnet vi lever i idag. Norge har blitt et flerkulturelt land hvor nye kunst- og kulturuttrykk møtes på tvers. Verden har blitt et mindre sted, unge har familie og venner fra hele verden, de kommuniserer lett med kun et tastetrykk unna og har verden for sine føtter og tilgang til mange ulike kulturelle uttrykk. For at scenekunsten for barn og unge skal være interessant for målgruppa så trenger den å gjenspeile noe av tiden vi lever i. Det vi selv har vokst opp med som Kardemomme by, Snekker Andersen eller Karius og Baktus er viktig å ta vare på, men vi må gi rom for nye historier. Og det lages så utrolig mye engasjerende og spennende scenekunst for barn og unge.

– Det er flust av dyktige scenekunstnere som jobber tverrkunstnerisk og som lar seg inspirere av ulike kulturelle utrykk, og kunstnere med krysskulturell bakgrunn som bruker sin krysskulturelle kompetanse direkte inn i sitt kunstneriske virke. Det kan være flerspråklighet, ulike musikalske tradisjoner og andre kulturelle referanser og uttrykksformer. Jeg mener at barn og unge i dag er mye mer mottakelige og åpne for et slikt globalt uttrykk, hvis man kan kalle det det.

Jeg håper at de som lager scenekunst for barn og unge ser dette potensialet og lager scenekunst som sprenger kulturelle grenser. Med dette mener jeg ikke at man ikke skal ta vare på den tradisjonelle norske kulturen, men utfordre denne og videreutvikle det tradisjonelle slik at det blir spennende for vårt unge publikum. Det vi vokste opp med er ikke nødvendigvis det de synes er relevant for dem.

Representasjon i scenekunsten, både når det gjelder det fysiske ytre, men også andre usynlige forskjeller, er viktig å belyse i denne bransjen og spesielt viktig for barn og unge som vokser opp. Barn og unge søker å finne sin identitet og tilhørighet fra de er små. De trenger derfor å se ulike kulturer og kunstuttrykk representert på en scene. Barn og unge trenger å kjenne seg igjen og se seg selv i en voksen, det kan være i en utøvers utseende, funksjonsevne eller kulturell innpakning, samtidig som de trenger å utfordres til å se andre som er ulike seg selv.

Derfor er det viktig at man tenker bredt når man programmerer og produserer scenekunst. Hvem inviterer man inn i prosjekter og hvorfor? Skal man bli gode til å se sine blindsoner så må man samarbeide og skape med mennesker som er ulike en selv og begi seg ut på små eventyr man ikke helt vet hvor lander hen. I scenekunsten trenger man å åpne opp for nye historier og nye stemmer og å tørre å ta den risikoen.

Hvordan vil du som leder av avdelingen scenekunst for barn og unge ved Teatret Vårt jobbe med det?

– Jeg vil jobbe med å legge til rette for tverrkunstneriske prosjekter og programmere så bredt som mulig for Teaterlørdagene vi har på Arbeideren Kulturhus i Ålesund en gang i måneden. Jeg vil at de yngste barna skal få et så variert program som mulig fra konserter til figurteater til danse- og teaterforestillinger. Teaterlørdagene består av mindre forestillinger på intimscenen vår, men det er også muligheter for litt større forestillinger i storsalen oppe. Her er det tekniske begrensninger siden vi ikke har trosser i taket, så her må man være litt kreativ med tanke på lysrigg og annet oppheng, men det betyr ikke at vi ikke kan skape de magiske øyeblikkene for barn og unge. Arbeideren Kulturhus er et jugendstilhus fra 1906, et tidligere arbeidernes hus og et forsamlingssted. I dag blir det brukt til kunst- og kulturaktiviteter og det er her avdelinga scenekunst for barn og unge ved Teatret Vårt holder til.

Et annet tiltak for scenekunsten jeg ønsker å blåse liv i, er å starte et residensprogram for utvikling av scenekunstprosjekter for barnehagebarn. Her hadde det vært topp å kunne utfordre scenekunstkunstnere til å jobbe med andre kunstnere innen et helt annen felt. I Ålesund er det en del billedkunstnere og musikere og ikke så mange scenekunstnere. Så hvordan få lokale kunstnere til å jobbe med scenekunstnere som kommer på residens. Det kan for eksempel være en danser, skuespiller eller slampoet som jobber med en billedkunster og en musiker. Jeg ønsker å legge tilrette for nye møtepunkter og å få et rom hvor man kan skape, komme ut av komfortsonen og skape nye bånd på tvers.

Hva er din drømmeoppsetning for barn og unge?

– Jeg har mange ideer og håper jeg får tid til å realisere noen av disse i min tid som kunstnerisk leder, men jeg holder ideene tett til brystet inntil videre. Og så vil jeg være lydhør når det gjelder den nordvestlandske kulturen, men samtidig utfordre med det globale og urbane. Det skjer også mye bra i det frie scenekunstfeltet, og her er det mange kreative krefter vi som institusjon må se til og samarbeide med.

Zezé Kolstad tiltrådte stillingen 1. januar 2024. Hun tok over etter Vera Krohn Svaleng. 

Periskop informerer: Zezé Kolstad satt i Periskops styre i 2022 og 2023.