Aldersgrense på kunst?

Hvert barn er en kunstner. Problemet er hvordan man skal forbli kunstner når man blir stor.

Pablo Picasso

I boka Med kunst i barnehagen fra 2017 stiller jeg spørsmål ved om det finnes en nedre aldergrense for når man kan skape kunstverk. På oppfordring fra Periskops redaktør Mette Torstensen diskuterer jeg i denne teksten spørsmålet ut fra ulike perspektiver, uten mål om å finne ett svar, men heller stille flere og nyanserende spørsmål. Mitt ståsted er innenfor visuell kunst, men problemstillingen angår slik jeg ser det alle kunstformer.

Hva er kunst?

Jeg skal ikke prøve meg på den umulige kunsten å gi en klar og entydig definisjon på hva kunst er eller hva kunst gjør. Kunst som fenomen og felt kan forstås ut fra en rekke ulike perspektiver som vil gi mange og forskjellige forslag til å ramme inn hva kunst kan være og hvordan kunst virker. Kunsthistorien viser ulike posisjoner, brytninger og skifter i forståelsen av hva som er kunst, kunstens rolle og hvem kunstneren er.

I denne korte teksten er det heller ikke rom for å trekke opp historiske, filosofiske og teoretiske linjer, men jeg skal likevel forsøke å folde ut noen mulige forslag til svar på spørsmålet om det finnes en aldersgrense i forhold til hvem som skaper kunst. Formulert på en annen måte: Kan barn og unge skape kunstverk? Eller er det å skape kunst forbeholdt voksne? Har vi etablert et skille hvor barn driver med estetisk virksomhet, mens kunstnerisk virksomhet er forbeholdt voksne over 18 år?

Et lite bakteppe

I FNs barnekonvensjon artikkel 13 er det presisert at barn skal ha rett til ytringsfrihet i kunstnerisk form og i artikkel 31 vises det til at barn fritt skal kunne delta i kunstnerisk virksomhet. Det må bety at barn og unge både kan og har rett til å ytre seg i kunstnerisk form. I Rammeplanen for barnehagens oppgaver og innhold (Kunnskapsdepartementet, 2017) er det definert et eget fagområde som heter kunst, kultur og kreativitet og i grunnskolen møter barn faget kunst og håndverk (Udir, 2020).

I tillegg har vi kulturskoler, SFO, Den kulturelle skolesekken, Kulturtanken og en rekke kunst- og kulturinstitusjoner som tilbyr opplevelser med kunst og ulike former for skapende virksomhet rettet mot barn og unge. Barn og unge møter kunst og inviteres inn i kunstneriske prosesser på mange arenaer i livet, men skaper barn og unge selv kunst?

Ifølge Store norske leksikon er «kunst «en visuell gjenstand eller en annen type sansbart fenomen som er laget ved hjelp av kunnskap, ferdighet og fantasi» (Mørstad, 2024). I denne forståelsen av kunst er det ingen ting som tilsier at ikke barn og unge kan skape kunst, men så enkelt er det likevel ikke å definere hva som er kunst eller ikke.

Ikke en beskyttet tittel

Andre definisjoner knytter kunst til kunstverk offentliggjort på anerkjente kunstarenaer, det vi si kunst som er vurdert og anerkjent i en eller annen form av fagfeller og kunsteksperter. Da høstutstillingen ble arrangert i 2003 var installasjonsverket «All you need is love» ett av de juryerte verkene på utsilingen, og kunstgruppen bak verket var 65 elever i 7. klasse ved Bestum skole. Tradisjonelt behandles alle søknader anonymt av juryen (Norske Billedkunstnere, 2024). Denne hendelsen har neppe fått særlig betydning for hvorvidt kunstfeltet anerkjenner barns kunstneriske uttrykk som kunst, men viser at definisjonsmakten i dette tilfellet ligger hos kunstinstitusjonen.

En annen definisjon er knyttet til hvorvidt kunstneren er profesjonell gjennom utdanning og kan leve av kunsten sin. Betegnelsen kunstner er ingen beskyttet tittel og i prinsippet kan hvem som helst kalle seg kunstner. Mange kunstnere er også autodidakte, det vi si at de er selvlærte uten formell kunstutdanning. Mange utdannede kunstnere har også annet inntektsgivende arbeid da det for mange er vanskelig å leve av egen kunstnerisk praksis som profesjonell kunstner. Så hvem kan da defineres som kunstner?

Kunst, barn og utdanning

Kunst er situert, og jeg vil hevde at alt som vises i Nasjonalmuseet er kunst, at Nasjonalmuseets bygninger også er kunst. En mening som nok er lite kontroversiell. Jeg vil samtidig hevde at det som stilles ut ikke nødvendigvis er god kunst og kanskje er det også slik at det som en gang var god kunst ikke er det i vår samtid?

Kunst har opp gjennom historien fylt mange ulike funksjoner som dermed har fått betydning for hvordan kunst har blitt forstått, og før renessansen eksisterte ikke kunst som eget felt, men var koblet til håndverk, religion og kunsten å etterligne naturen. Når det kommer til spørsmålet om hvorvidt barn og unge også skaper kunst, vil svaret styres både av kunstsyn og barnesyn, og kuriøst nok ville dagens unge i middelalderen vært definert som voksne lenge før de fylte 18 år, og mange ville også beherske ulike håndverkskunster.

Flere forskere med interesse for kunst, barn og unge og utdanning beskjeftiger seg med disse spørsmålene. I artikkelen Økologiske perspektiver i scenekunst for barn stille Lise Hovik (2023) spørsmål om barn (og dyr) kan skape kunst, og skriver at «Historisk har det vært viktig å trekke grenser og skillelinjer mellom dyr og mennesker, mellom voksen og barn og mellom kunst og ikke-kunst, selv om disse grensene er utydelige og høyst foranderlige» (s. 4). Hovik viser til Pauline von Bonsdorff som konkluderer med at svaret avhenger av hvordan man definerer kunst, noe som igjen bringer oss tilbake til spørsmålet: Hva er kunst og hvem skaper kunst?

Liora Bresler (1998) forsøker seg på følgende inndeling i forståelsen av barns posisjon knyttet til kunst: Child Art, Fine Art and Art for Children. Denne inndelinger skaper et tydelig skille mellom barnekunst, kunst skapt av voksne (kunstnere) og kunst skapt for barn av voksne (kunstnere). Bresler kobler dette til kunstfag i utdanningsløpet, og kanskje kan det tyde på en forståelse av at barn og unge skal dannes inn i de voksnes rekker. Igjen blir mitt spørsmål om aldergrense på kunst aktualisert fordi det etableres et distinkt skille mellom barn og voksne.

Verkets kvaliteter

Om vi tenker at kunst handler om verkets kvaliteter og ikke alder, utdanning på kunstneren og visningssted for kunstverk, hvem er det da som kan skape kunst? Historien er full av eksempler på kunst skapt av barn og unge (og sjimpanser og elefanter) som i voksen alder har blitt etablerte kunstnere. Edvard Munch viste tidlig i sine barneår kunstneriske ferdigheter og kunnskaper gjennom tegning og maleri, og i en alder av 17 år skrev han i dagboken sin at «Min bestemmelse er nu å bli maler» (Munchmuseet, 2024).

At barn og unge kan skape uttrykk med sterke kunstneriske kvaliteter innen billedkunst, dans, musikk, teater og litteratur er det vel ingen tvil om, for vi har sett det mange ganger, og de trenger heller ikke bli anerkjente kunstnere i ettertid for at det de skaper skal få kunstnerisk verdi. Å definere noe som barnekunst (estetisk virksomhet) og noe annet som kunst (fine art) skaper en hierarkisk forståelse av kunst og kunster, og hvem skal i så fall ha definisjonsmakta?

Målgruppekunst er kunstproduksjoner rettet mot en bestemt målgruppe og i de senere år har det vært mange prosjekter med barn og unge som målgruppen. Å lykkes med kunstproduksjoner for barn handler om å treffe med kunstneriske uttrykk som berører, korresponderer og som gir kunstnerisk resonans hos barn. Kunstnerisk resonans oppstår i møter hvor barn blir berørt av det kunstneriske stoffet (materialet), noe som betyr at barn, små som store, er kjent med det kunstneriske stoffet på et eller annet plan.

Om man legger til grunn premisset om at alle mennesker har i seg en kunstnerisk vilje og skaperkraft, kan kunst knyttes til kreativitet og kunstneriske prosesser. Når voksne kan lage kunst for barn bør vi kanskje anerkjenne at barn også kan skape kunst?

Deltagerbasert kunstproduksjon

Barn og unge som deltagere i kunstproduksjoner åpner for en tenking om at kunst oppstår i mellomrommet, i møter mellom verk, kunstnere og deltagere. I en slik kontekst er ikke barn og unge bare publikum, men medskapere av det kunstneriske uttrykket som oppstår. I slike produksjoner er det som regel de voksne (kunstnerne) som definere rammene, ofte med ønsker om å flate ut hierarkiet mellom kunstnere og deltagere.

Slike produksjoner kan ses på som handlinger for inkludering og medvirkning, men maktbalansen vil alltid være en medvirkende faktor og trolig også definere hvem som egentlig skaper kunsten i kraft av den kunstneriske ideen som er utgangspunktet for deltagerbaserte kunstproduksjoner. Når det er sagt, er det viktig å påpeke at slike prosjekter åpner for og utvider barn og unges mulige deltagelse og ytring i kunstfeltet. Jeg stiller likevel spørsmålet om barn og unges deltagelse kan bli likeverdig med det å skape kunst?

En form for konklusjon på spørsmålet om det er en aldersgrense på kunst er både ja og nei. Det er i mange kontekster og forståelser av kunst en aldersgrense for hvem som defineres innenfor og hvem som defineres utenfor, selv om grensen ikke settes ved en bestemt alder. Barn og unge har ikke den samme posisjonen som voksne i kunstverdenen. Ut fra andre forståelsesrammer er det en glidende og bevegelig forståelse av barn og unges deltagelse og posisjon knyttet til å skape kunst slik det for eksempel kan materialisere seg i deltagerbaserte kunstproduksjoner.

Andre vil igjen definere hva som er kunst ut fra hvilke kvaliteter som ligger i et kunstverk, i utøvelsen av et musikkstykke, improvisasjonen i dans og poetiske kvaliteter i en tekst. Jeg lovet ingen fasit, men vil avslutte med det den italienske filosofen Benedetto Croce skal ha sagt, at kunst er intuisjonens uttrykk. Og intuisjon som menneskelig (og ikke-menneskelig) egenskap kjenner ingen alder.

Kilder

Barnekonvensjonen. (1989). Konvensjon om barnets rettigheter (20-11-1989). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-05-21-30/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8

Bresler, L. (1998). «Child art.» «fine art,» and «art for children»: The shaping of school practice and implications for change. Arts Education Policy Review, 100(1), 3-10. https://www.proquest.com/scholarly-journals/child-art-fine-children-shaping-school-practice/docview/211001278/se-2

https://www.goodreads.com/author/quotes/3253.Pablo_Picasso

Hovik, L. (2023). Ecological perspectives in performing arts for children. Nordic Journal of Art & Research, 12(2). https://doi.org/10.7577/ar.5311

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Udir. https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf

Mørstad, E. (1. mars 2024) Kunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 3. mars 2024 fra https://snl.no/kunst

Munchmuseet. (2024). Edvard Munch 1863-1944. https://www.munchmuseet.no/edvard-munch/

Norske Billedkunstnere. (2024). Høstutstillingen. https://www.hostutstillingen.no/soknad/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01‑02). Læreplan i kunst og håndverk (KHV01-02) | udir.no

Waterhouse, A.H.L. (2017). Med kunst i barnehagen. Fagbokforlaget